Senatets riksrettssak mot Donald Trump, som begynner i dag tirsdag, oppstår som følge av en begivenhet uten presedens i USAs historie: Et forsøkt coup d’état av USAs president, med sikte på å velte resultatet av et valg, voldelig undertrykke Kongressen og etablere et énmannsdiktatur. I løpet av dette forsøkte kuppet ble livene til senatorer, representanter og til-og-med visepresidenten truet. Flere mennesker ble drept.

Det er hevet over enhver tvil at Donald Trump ikke bare er skyldig i «store forbrytelser og forseelser» [‘High Crimes and Misdemeanors’]. Han har begått forbrytelser av den mest alvorlige karakter. Hans riksrettstiltale burde følges opp av hans tiltale for kriminalanklager, en rettssak, domfellelse og livsvarig fengsling. Hans mange medsammensvorne burde identifiseres, gjøres til gjenstand for kriminalprosesser og kastes inn i høysikkerhetsfengsler sammen med ham.

Men det er liten sannsylighet for at dét blir resultatet av Senatets rettssak. Mens den 80-sider-lange orienteringen fra Demokratenes impeachment managers i Representantenes hus, bekjentgjort i forrige uke, beskriver en detaljert faktisk sak som dokumenterer at Trump ledet en måneder-lang kampanje for å forberede et coup d’état, har ikke Demokratene som kontrollerer Senatet – for ikke å nevne president Biden – mage for akkurat dén kampen. Selv om Trumps konspirasjon var enten direkte støttet eller tilrettelagt av Senatets Republikanere, fortsetter Demokratene å bukke høflig for dette høyreorienterte pakket og tiltaler dem som «kolleger».

I den grad Demokratenes rettssakstrategi er rettet mot Republikaner-senatorene – dvs. å få overtalt dem til å dømme Trump – vil saksgangen omgå det som burde være dens sentrale formål: Det å avsløre for hele landet den kriminelle konspirasjonen ledet av Trump, og som involverte seksjoner av staten, deriblant militær-politiapparatet og mektige seksjoner av selskaps-finanseliten.

Det er ei rekke åpenbare spørsmål som vedrører konspirasjonens operasjon som må besvares, deriblant:

• Hvordan var det mulig at kongressbygningens spesialpolitienhet Capitol Police, hovedstadsregionens nasjonalgarde DC National Guard, det føderale politiet FBI, og andre føderale sikkerhetsstyrker var så fullstendig uforberedte på det som på forhånd var kjent å være et voldelig angrep?
• Hvorfor var det en regelrett tre-av tilstand [‘stand-down’] fra Capitol-sikkerhetsstyrkenes side, til tross for veldokumenterte planer for vold, som involverte fascistiske militser som Proud Boys og Oath Keepers?
• Hvem var mobbens ledere i kontakt under angrepet? Hvem besøkte Trumps Hvite hus i dagene forut for det forsøkte kuppet? Hvordan kjente fascistene utformingen av Capitol-bygningen?

Men det er mer fundamentale spørsmål som ingen stiller, enn si besvarer. Først og fremst: Dersom kuppet hadde lyktes, hva var planen?

Demokratenes eget tiltaledokument legger med stor detaljeringsgrad fram den måneder-lange konspirasjonen for å omgjøre valgresultatene som kulminerte den 6. januar. Trump organiserte en mobb for å storme Capitol-bygningen og stoppe Kongressens sertifiseringen av valgresultatet. Dette stemmer, med stor nøyaktighet. Men dersom de hadde lyktes med å ta gisler, hva skulle de gjøre?

Og hva var kreftene innen staten som var involvert i denne operasjonen? I månedene før kuppet gjorde Trump kritiske endringer i militæret for å tilrettelegge for dette. Militæret har nettopp iverksatt en «stand-down» som angivelig tar sikte på å adressere spredningen av «innenlandsk ekstremisme» innen deres rekker. Hvem innen militæret støttet operasjonen, og hvilke roller hadde de?

Hvem, forøvrig, besørget den finansielle støtten? For å avdekke røttene til en kriminell konspirasjon er det som kjent nødvendig å «følge pengene». Trumps eget kabinett var fylt av milliardærer, deriblant individer som hans tidligere utdanningsminister, Betsy DeVos, søster av Blackwater-grunnleggeren Erik Prince. Det er kjent at DeVos-familien har gitt midler til høyreorienterte demonstrasjoner i Michigan med deres krav om en slutt på restriksjoner mot spredningen av koronaviruspandemien. Hva er sammenhengen mellom den fascistiske mobben den 6. januar og støtte på høyt nivå innen styringsklassen?

Til slutt, hvem var de republikanske politikerne og offisielle embetsrepresentantene, både på føderalt og delstatsnivå, som jobbet med medlemmer og ledere av de forskjellige fascistiske militsene og vigilanteorganisasjonene?

Mange av senatorene som nå sitter som jurymedlemmer i rettssaken, enten tilrettela for eller deltok direkte i begivenhetene til grunn for den. Dette inkluderer Ted Cruz og Josh Hawley, som ledet pådrivet for å avvise valgdelegatkollegiets stemmeresultat den 6. januar. Det inkluderer også alle dem, inkludert Senatets minoritetsleder Mitch McConnell, som hjalp Trump med å promotere løgnen om et rigget valg, ved i ukevis nekte å erkjenne Bidens seier.

New York Times publiserte i går en rapport, «‘Partiets egen innenrikshær’: Hvordan GOP allierte seg med militante» [o. anm.: GOP – Grand Old Party], som rapporterte om Det republikanske partiets politiske tilpasning til fascistiske militser involvert ikke bare i 6. januar-oppstanden, men også i komplottet om å kidnappe og myrde Michigan-guvernøren Gretchen Whitmer, før valget.

Times bemerker:

Etter signaler fra president Donald J. Trump – som hadde tvitret «FRIGJØR MICHIGAN!» etter en tidligere styrkeframvisning i Lansing – ønsket Det republikanske partiet i Michigan i fjor velkommen støtten fra nylig oppmuntrede paramilitære grupper og andre vigilanter. Prominente partimedlemmer knyttet bånd til militser eller ga stilltiende godkjenning til væpnede aktivister som anvendte intimidering under ei rekke samlinger og konfrontasjoner rundt i delstaten. Denne inntrengingen inn i delstatens Statehouse ser nå ut som et forvarsel for angrepet halvveis på andre siden av landet måneder senere, på USAs Capitol.

Hva var involveringen til offisielle embetsrepresentanter fra Det republikanske partiet over hele landet, sammen med lokale sheriffer og politiavdelinger, for å tilrettelegge for og støtte 6. januar-oppstanden?

Demokratene opponerer mot en full eksponering av konspirasjonen. Biden forsøker å distansere seg fullstendig fra Senatets rettssak. «Bidens strategi for Trumps riksrettssak: Len deg tilbake og STFU» [‘shut the f*** up’], bemerket en overskrift i Politico på mandag. De skrev: «Biden-teamet har stengt ned spørsmål etter spørsmål om hvor Biden står på denne ukas rettssak, selv med dens massive historiske, konstitusjonelle og politiske konsekvenser. På mandag ville ikke pressesekretær Jen Psaki si om presidenten ville motta daglige oppdateringer om rettssaken.» Politico fortsatte:

«Det siste amerikanerne ønsker å se akkurat nå er den samtalen fra podiet,» sa Karen Finney, en tidligere Hillary Clinton-kampanjerådgiver og strateg for Demokratene, om Det hvite hus’ snakk om riksrettstiltalen. «En del av det de prøver å gjøre her er å si ‘det er en ny dag, det er en ny administrasjon.’ De kommer ikke til å bruke Det hvite hus’ og presidentskapets redskaper til å engasjere seg i politikk.»

Med andre ord, det er nødvendig «å komme seg videre». Helt spesielt ønsker Demokratene å dekke over medvirkningen til deres «kolleger» i Det republikanske partiet, som har blitt en inkubator for fascistkrefter og deres integrering inn i det politiske etablissementet.

Det Trump uttrykker er de dypt forankrede, antidemokratiske og fascistiske tendensene innlemmet i staten og hele styringsklassen. Demokratene har ikke noe ønske om å avsløre omfanget av konspirasjonen, fordi det ville innebære en eksponering av de underliggende politiske og sosiale betingelsene som Trump-administrasjonen er et uttrykk for.