Nær en halv million amerikanere har dødd under Covid-19-pandemien, og det globale dødstallet er nesten 2,5 millioner. Den enorme lidelsen fortsetter uforminsket med stigende antall tilfeller, som nå er over 110 millioner på tvers av verden, og nye og potensielt mer virulente mutasjoner av viruset sirkulerer.

Den amerikanske befolkningen har ifølge en ny studie fra [den føderal folkehelseetaten] Centers for Disease Control and Prevention hatt den største nedgangen i forventet levealder siden 1940-tallet, mens en annen studie har vist at svimlende 20 millioner år av menneskeliv har gått tapt for pandemien.

Disse brutale realitetene er ikke bare resultat av det dødelige viruset, men er en konsekvens av en bevisst politikk fra kapitalistregjeringer over hele verden, som har tillatt viruset å spre seg og til-og-med ønsket dets dødelige vrede velkommen og promotert den. De drepte inkluderer både små og store, som er uforholdsmessig av arbeiderklassen og de fattige.

Om et samfunns helse og framgang blir vurdert etter forventet levealder da er faktisk USA i grepet av et samfunnsmessig forfall. En ny studie fra CDCs statistikkavdeling NCHC – National Center for Health Statistics – viser at forventet levealder ved fødsel for den totale amerikanske befolkningen i første halvdel av 2020 var 77,8 år, og hadde falt med et helt år fra 78,8 år i 2019. Dette er den største nedgangen i forventet levealder siden andre verdenskrig, da den falt med 3 år.

NCHS advarer for at funnene, så dramatisk som dette fallet er, enda er foreløpige og basert på dødsattester som senere kan revideres opptil seks måneder etter utgangen av dataåret. Studien tar heller ikke hensyn til dødsfall som skjedde i andre halvdel av 2020, da pandemien tok et fast grep sør og vest i USA.

USAs forventede levealder ved fødsel i første halvdel av 2020 for den totale befolkningen var på det laveste nivå siden 2006 (77,8 år) og for menn (75,1 år). For kvinner var den også på det laveste nivå siden 2007 (80,5 år). Forventet levealder for den ikke-spansktalende svarte befolkningen i første halvdel av 2020 (72 år) var på sitt laveste nivå siden 2001.

Utvilsomt bidrar såkalte dødsfall av håpløshet til nedgangen i USAs forventede levealder, et begrep som omfatter overdoser, relaterte rusmisbruker-helseproblemer og selvmord. CDC fant at 12-månedersperioden som endte i juni i fjor, så et 20 prosent sprang og inkluderer det høyeste antallet dødelige overdoser som noensinne er registrert i USA på ett år, 81 003.

Disse avhengighetsrelaterte dødsfallene må sees som en delmengde av dødsfall relatert til pandemien, som har isolert de som er i bedring, ettersom rusmisbruk i vesentlig grad har falt av radaren. Programmer for avhengighetsbehandling har blitt kuttet på et tidspunkt da behovet for dem er større enn noen gang, på grunn av isolasjonen og den økonomiske usikkerheten som er underbygget av pandemien.

En annen studie fra Nature’s «Scientific Reports» analyserte data fra mer enn 1,2 millioner mennesker fra 81 land som hittil har dødd av Covid-19. Forfatterne, fra universitetet Pampeu Fabra i Barcelona, Spania, og Max Planck Institutt for Demografisk Forskning i Rostock, Tyskland, beregnet «år av tapt liv» (YLL) [‘years of lost life’], eller forskjellen mellom en persons alder ved død og forventet levealder, ved bruk av data for forventet levealder i disse landene.

Forfatternes forskning fant at svimlende 20,5 millioner år av liv har gått tapt for Covid-19 globalt. Ettersom antallet dødsfall i de 81 landene teller 1 279 866 – og nåværende offisielle globale dødstall ligger på nesten 2,5 millioner – er tallet for faktisk tapte livsår utvilsomt langt høyere.

Denne studien bestrider påstandene presentert av myndigheter om at pandemien tar livene til eldre individer som, selv uten å være infisert av viruset, ville hatt få leveår igjen. Eldres dødsfall har av styringsklassen blitt ansett som ønskelig, både før pandemien og nå, ettersom deres opprettholdte liv og fortsatte medisinske behandling er en avtapping fra helsevesenet på et tidspunkt av deres liv der de ikke lenger kverner ut profitter for finansoligarkiet.

Ifølge «Scientific Reports»-studien skyldes tre fjerdedeler av YLL-tallet dødsfall av personer under 75 år, og nesten en tredjedel av dødsfall blant personer under 55 år. Med andre ord, mens eldre mennesker lider et uforholdsmessig stort antall dødsfall, blir de under 55 år frarøvet en vesentlig prosentandel av deres voksne år av viruset.

Studiens forfattere erkjenner også at deres studie ikke tar hensyn til belastningen av funksjonshemninger som rammer de som får viruset og overlever, men som får deres livskvalitet påvirket av et bredt spekter av svekkende funksjonshemninger – både fysiske og psykiske – der det brede omfanget av dette fortsatt undersøkes.

Sett i sammenheng avslører studiene fra «Scientific Reports» og NCHS omfanget av lidelse påført verdens befolkning, både i antallet dødsfall og tapte leveår, av verdens styrende eliters politiske orientering angående pandemien. I USA skiller politikken til Biden-administrasjonen seg lite i fundamentale sammenhenger fra hans forgjenger Trumps.

Responsen på pandemien i USA og land over hele Europa er diktert av mantraet «flokkimmunitet» og slagordet «kuren må ikke bli verre enn sykdommen» – at redning av menneskeliv ikke kan komme i veien for akkumuleringen av private profitter.

Drivkraften for gjenåpningen av skoler er at de må gjenåpnes for at foreldrene kan komme seg tilbake i arbeid på utrygge fabrikker og arbeidsplasser der viruset fortsetter å spre seg og infisere. Men vitenskapelige studie etter studie har bevist at skoler, som mangler de mest grunnleggende sikkerhetsbeskyttelsen for elever og lærere, er en nøkkeldriver for spredningen.

I virkeligheten betyr flokkimmunitet det å gjete skoleelever, lærere og andre arbeidere inn i usikre skoler og fabrikker der infeksjoner vil florere og dødstallene vil vokse, for å kunne opprettholde finansaristokratiets profitter. Ifølge denne logikken må menneskelivet for enhver pris underordnes finanselitens rikdommer.

Tidligere denne måneden publiserte tidsskriftet tidligere kjent som British Medical Journal (nå The BMJ) en redaksjonell lederartikkel som treffende anklager regjeringer over hele verden for «sosialt drap» i deres respons på pandemien. The BMJ karakteriserte nøyaktig dette som en bevisst innsats for å lamme regjeringers respons på pandemien, ved å promotere den dødelige politikken for «flokkimmunitet».

De nedstengingene som ble pålagt da viruset fortsatte å spre seg og drepe millioner over hele kloden, ble hevet og befolkningen ble oppfordret til å reise, gå på restauranter og delta på sportsbegivenheter. I USA inkluderte dette tidligere denne måneden super-spreder-eventet Super Bowl i Florida, et drivhus for pandemien. Dette har nå i USA kulminert i det morderiske pådrivet for å gjenåpne skoler. De pro-kapitalistiske fagforeningene har vært håndhevere av denne tilbake-til-skolen, tilbake-til-arbeid kampanjen.

Arbeiderklassen må kontre dette kapitalistiske programmet for død og elendighet med et sosialistisk program som setter de sosiale interessene til det store flertallet av befolkningen i sentrum, og utnytter fremskritt innen vitenskap og medisin til beste for menneskeheten.