Edson Fachin, brasiliansk høyesterettsjustitiarius, annullerte sist mandag i en overraskende avgjørelse i landets Høyesterett – Supremo Tribunal Federal (STF) – de to straffedommene for korrupsjon mot tidligere president Luiz Inácio Lula da Silva, populært kjent som Lula, som har forhindret ham fra å stille til valg. Høyesterettsjustitiarius Fachin bestemte at begge sakene måtte prøves på nytt av distriktsdomstolen med base i landets hovedstad Brasília, fordi det 13. distriktet som dømte ham, som er basert i hovedstaden i den sørlige delstaten Curitiba, ikke hadde noen jurisdiksjon over saken.
Korrupsjonssakene mot Lula hadde opphav i den renomerte korrupsjonsetterforskningen kjent under benevnelsen Bilvask (lava jato), som avdekket et massivt bestikkelsesprogram sentrert rundt det gigantiske statseide oljeselskapet Petrobras. Korrupsjonsordningene, som involverte praktisk talt alle Brasils politiske partier, hadde vært overvåket av Lulas Arbeiderparti (PT; Partido dos Trabalhadores) i perioden da PT var den brasilianske styringsklassens foretrukne regjeringsinstrument. I årene fra 2003 til 2016 vant PT fire strake presidentvalgseire, først med Lulas to perioder (2003-2010), og deretter med de to valgseirene til Dilma Rousseff, som var hans håndplukkede etterfølger.
Denne perioden endte i 2016 med utskyvingen av PTs Rousseff i en uredelig riksrettssak gjennomført av partiets tidligere korrupsjonsmedskyldige, blant dem Jair Bolsonaro, som den gang var medlem av Representantenes hus. Der de utnyttet PTs diskreditering av de gjennomgripende skandalene, og partiets voldsomme innstramminger i møte med landets økonomiske krise, gjennomførte de en massiv omfordeling av rikdom nedenfra og opp, påla landet en 20-år-lang frysing av offentlige utlegg, og vedtok en arbeidslivsreform som framprovoserte massive lønnsreduksjoner.
Lula ble dømt to ganger, i 2017 og 2018, i sammenflettede saker for å ha mottatt tilslørte bestikkelser fra to sentralt tiltalte i etterforskningen, de gigantiske konstruksjonsselskapene OAS og Odebrecht. Disse bestikkelsene antok angivelig form av utbedringer av et strandbeliggende penthouse og et landsted eid av en politisk medarbeider og OAS selv.
I tillegg til hans ankesaker som benektet forseelser, hadde Lulas forsvar innmeldt en habeas-begjæring med påstand om at anklagene ikke hadde noen direkte tilknytning til Petrobras-skandalen som ble etterforsket i Curitiba-distriktet, og måtte prøves juridisk et annet sted. Dette argumentet ble til slutt sist mandag akseptert av høyesterettsjustitiarius Fachin, og banet med det vei for Lulas politiske comeback.
Det gjenstår fortsatt tvil om at Lula kan bli utestengt igjen, dersom nye rettssaker i Brasília blir igangsatt raskt nok, eller om Fachins avgjørelse blir omgjort av et STF i plenum. Denne tvilen forhindret ikke at Lulas rehabilitering ble førstesidenyheter over hele verden, og utløste en flom av spekulasjoner i de internasjonale selskapsmediene – entusiastisk blåst opp til overdrivelser av det internasjonale pseudo-venstre – om at Lula kunne «redde Brasil fra Bolsonaro», presidenten som har sjokkert verden med hans sosiopatiske håndtering av Covid-19-pandemien.
Fra standpunktet til de millioner av arbeidere som konfronterer pandemiens grufulle redsler er nyheter om et politisk alternativ for konfronteringen av Brasils sosiale katastrofe uten tvil forventet med stor spenning. Bolsonaro presiderer nå over verdens episenter for pandemien, med den uforlignelige katastrofen med mer enn 2 300 dødsofre hver dag, på toppen av de mer enn 270 000 som hittil er døde i den ett-år-lange pandemien. Sykehusene er fylt til kapasitet over hele landet, som har 210 millioner innbyggere. I møte med det forskere og medisinske eksperter beskriver som et krigslignende scenario selv i landets rikeste delstat São Paulo, har Bolsonaro hånende raljert mot selv de mildeste og minst effektive restriksjonene på økonomiske aktiviteter som har vært forordnet av delstatenes guvernører og storbyenes borgermestre/byråsledere, deriblant bruken av munnbind.
Ikke desto mindre, forsøket på en nyinnpakking av Lula, finanskapitalens utprøvde og godkjente marionett, lederen av et parti som mens han var i regjering allierte seg med de mest reaksjonære av Brasils krefter, inkludert med Bolsonaro selv, er, for å si det uten omsvøp, politisk kriminelt.
Den «demokratiske» imperialismens fremste stemme New York Times, var i front av promoteringsstormløpet for Lula og glorifiserte han som en «flammende venstreorientert leder», og proklamerte at høyesterettsjustitiarius Fachins beslutning hadde «potensial til å omforme Brasils politiske framtid». Men det var imidlertid tidsskriftet Jacobin, talerøret til pseudo-venstre imperialisme-apologetene i USA, som tilbød den mest overdrevne og selveksponerende beretningen om Lulas potensielle politiske gjenkomst.
Jacobin-rapporten, med tittelen «Lula er tilbake – og han kan redde Brasil fra Bolsonaro», holdt ikke engang vann etter Lulas første offentlige tale. Den talen han holdt sist onsdag, i hovedkvarteret til ABC Metallarbeidernes Fagforbund, var en pro-business, pro-militær trosbekjennelse som var full av plattheter om Bolsonaros håndtering av pandemien, behovet for vaksiner, munnbind og sosial distansering, i tillegg til moralsk preking om nødvendigheten av å «ta vare på de fattige». I talens mest kritiske poeng fortalte han sitt publikum: «Ikke følg en eneste av presidentens eller helseministerens patetiske avgjørelser. Vaksiner dere.»
Jacobin-artikkelen gidder ikke å presentere noen begrunnelse for hvorfor PT skulle reversere de politiske orienteringene partiet gjennomførte da det var i embetet, som banet vei for framveksten av Brasils mest høyreorienterte regjering siden det USA-støttede militærdiktaturet i årene 1964 til 1985. I stedet er artikkelen i sin helhet basert på én antagelse, det at fallet i de brasilianske aksjemarkedene på dagen for Fachins beslutning var en indikasjon på at Lula ville føre en politikk for antikapitalisme. Jacobin hevder: «Det er imidlertid fortellende at Brasils aksjemarked falt med 4 prosent, og landets valuta real skled til rekordlavt nivå mot den amerikanske dollar, etter nyheten om rettsbeslutningen. Investorer er åpenbart ikke for bekymret over de apokalyptiske tallene for Covid-19-dødsfall som komer fra Brasil – men Lulas gjenkomst førte derimot til full panikk.»
Denne antakelsen er tvers igjennom falsk. Som Reuters bemerket sist tirsdag i deres analyse av markedets reaksjon på rettsbeslutningen, hadde den brasilianske real registrert den tredje dårligste ytelsen mot dollaren i verden, før høyesterettsjustitiarius Fachins kjennelse. São Paulo-børsen har i 2021 stupt 20 prosent. Det siste sjokket kom med Bolsonaros forsøk på å motvirke en akselererende inflasjon ved å sparke Petrobras-konsernsjefen, der han beskyldte ham for høye drivstoffpriser – et trekk som ble ønsket entusiastisk velkomment av PT og av FUP, den PT-kontrollerte oljearbeiderfagforeningen Federação Única dos Petroleiros.
En mer nøktern og realistisk vurdering ble presentert av Financial Times, som siterte Monica de Bolle, en senior fellow i tankesmia Peterson Institute i Washington. «Det jeg ser skje er et oppgjør med det faktum at Bolsonaro er en massiv trussel mot institusjonell stabilitet,» sa hun. «Kalkylen er følgende: ‘Hva er minst destabiliserende?’» Det var også kjernen i analysen gjort av Foreign Policy, der deres Latin-Amerika-korrespondent Catherine Osborn fortalte til Morning Brief at etter at Bolsonaro sparket Petrobras’ administrerende direktør, «kan et Lula-presidentskap være en forbedring» og konkluderte: «Jeg tror det er mulig at en Lula-administrasjon kan være en mer ‘rasjonell’ økonomisk aktør, hva markedene angår.»
Et sentralt anliggende er ikke Jacobin-artikkelen i stand til å omgå, nemlig det som dreier seg om landets styringselites pådriv i retning av diktatur, anført av den Rousseff-utnevnte hærkommandanten general Eduardo Villas Bôas, en entusiast for Lulas opprustingsprogram. Jacobin hevder: «Elefanten i rommet er hvordan det brasilianske militæret vil respondere.» Mens magasinet minner om at Villas Bôas i april 2018 truet med et kupp dersom Høyesterett (STF) skulle innvilge en ytterligere habeas-anmodning, spør ikke Jacobin overhodet om Lulas respons på slike trusler. Det å stille det spørsmålet ville bety å avvise argumentet om Lulas potensial for å «redde Brasil» fra den nåværende katastrofen, siden PT er dedikert til kloroformeringen av arbeiderklassen relatert trusselen om diktatur.
Hele Lulas tre-timer-lange tale og pressekonferanse på onsdag var en eksersis i bedrag og lobbyvirksomhet for landets big business, de væpnede styrker og for politiet.
Lula begynte med en av hans selv-opphøyende overdrivelser, bagatellisert av hans tilhengere som et av hans fargerike karaktertrekk, der han hevdet å være offer for «den største juridiske løgn i 500 års historie», dvs. hele Brasils historie.
Han vendte seg deretter til en overtyre til hæren og politiet. Lula kritiserte Bolsonaros lovgivning for deregulering av våpenbeslittelse, og hevdet presidenten «ikke er valgt for å oppmuntre til eierskap av våpen», og sa: «De som trenger våpen er våre væpnede styrker, og vårt politi, som går ut i gatene for å bekjempe kriminalitet med en rusten kaliber 0,38-revolver.»
Denne illevarslende erklæringen av støtte for et politiapparat som hvert år dreper 6 000 brasilianere, ble avlevert mot bakteppet av en streik mot Bolsonaro, truet fra politistyrker for hans innstrammingstiltak, som PTs kongressgruppe på deres side har besvart med å hevde at Bolsonaro har «forrådt» politiet.
Lula fortsatte med den nasjonale sjåvinismen som ble PTs standardvare etter at partiets bistandsprogram mot fattigdom traff murveggen, og sosial uro i 2013 begynte å vokse. «Brasil ble født for å være stort» sa han, og la til at under PTs vakt ble Brasil «respektert av Kina, Russland, India, Tyskland, Frankrike, England, USA.»
Der han kritiserte privatiseringen av Petrobras, som er designet for å redusere selskapets arbeidsstyrke med en tredjedel, og kutte kostnader, ignorerte Lula oljearbeidernes motstand og fortsatte med en enda mer reaksjonær promotering av nasjonal sjåvinisme, der han sa at «Tyskland tapte krigen [den 2. verdenskrig] fordi landet ikke klarte å komme seg fram til Baku for å få tak i drivstoff.» På grunn av militære behov «må alle rike land ha et stort reservelager av drivstoff», fortsatte han, og mente at Brasil, «et faen så stort land», gir fra seg sin olje.
I sin konklusjon henvendte Lula seg til big business, og fortalte dem: «Ikke frykt meg.» Han kritiserte fritt-marked-ortodoksi, og lovet kriminelle finansinteresser generøse redningsplanker. Med henvisning til 2008-krisen, sa han: «Hvem er det som stiller opp med penger for å redde dem, når de går konkurs? Staten! Den staten de avviser, den staten de ødelegger.»
Under spørsmål-og-svar perioden var det enda sterkere vektlegging av PTs sjåvinistiske linje. På spørsmål fra Al Jazeera om den internasjonale innvirkningen av hans comeback, skravlet han igjen med villfarende arroganse, der han hevdet at Iran-atomtraktaten meklet fram av ham selv og Tyrkias Erdogan i 2010, hadde blitt torpedert for å ramme Brasils prestisje, og han konkluderte med at han ville gjenopprette Brasils internasjonale troverdighet for å få trukket tilbake tidligere investorer.
Som mange kommentatorer bemerket unngikk Lula for enhver pris å nevne Rousseff, eller hennes riksrettstiltale, som PT kvalifiserer som et kupp hver gang partiet føler behov for å riste av seg spørsmål om dets allianser med de som skøyv dem ut, først og fremst Rousseffs visepresident Michel Temer.
PTs politiske orientering relatert Covid-19-pandemien er like kriminell som den til Bolsonaro, bortsett fra presidentens oppflammende retorikk. Dette har blitt ubenektelig fastlagt av den kollektive fratredelsen fra den vitenskapelige komitéen som betjener de PT-styrte delstatsregjeringene i opposisjonens høyborger norøst i landet. Frontet av den verdenskjente brasilianske nevrologen Miguel Nicolelis fra Duke University, gjennom ti-år en offentlig PT-tilhenger, gikk forskerne den 19. februar av i protest etter å ha opplevd opposisjonsguvernørenes passivitet, der det ble klart at Brasil var på vei mot den nåværende katastrofale pandemistatusen.
PTs mål er ikke å redde den brasilianske arbeiderklassen, men å redde brasiliansk kapitalisme fra Bolsonaro, som med hans politikk blir ansett av voksende deler av styringsklassen som en trussel mot deres interesser.
Lulas politiske rehabilitering utgjør enorme farer for brasilianske arbeidere, inkludert trusselen om et militærkupp, som PT er dedikert til å dekke over og ikke har til hensikt å få stoppet.
Den brasilianske arbeiderklassen blir stadig mer urolig, med flere og flere spontanstreiker og demonstrasjoner mot den morderiske politikken for flokkimmunitet, som føres av hele styringsklassen. Tidspunktet for høyesterettsjustitiarius Fachins beslutning, uansett hva de juridiske motiveringene var, tjener klare politiske behov for å få kanalisert voksende opposisjon inn bak kapitaliststatens institusjoner.
Det var ytterst signifikant at Lula valgte hovedkvarter for ABC Metallarbeidernes Fagforbund som sted for hans pressekonferanse. Samtidig som PT hevder at partiet er en bevegelse som «vender tilbake til sitt grunnlag» framstår integreringen av fagforeningene inn i statsapparatet for å disiplinere arbeidsstyrken som en avgjørende nødvendighet for å støtte opp det råtnende kapitalistiske oppsettet. Den samme tendensen har blitt demonstrert i USA med den uforlignelige intervensjonen fra president Joe Biden, verdensimperialismens fremste embetsfunksjonær, til fordel for fagorganiseringen ved Amazon.
Der styringsklassen forsøker å rehabilitere Lula, og spre politisk desorientering, er det stadig mer presserende viktig at brasilianske arbeidere forstår karakteren av pro-kapitalisme til Arbeiderpartiet (PT) og partiets tilknyttede fagforeninger, og til pseudo-venstre gruppene som kretser rundt PT.
Det må bygges et nytt politisk lederskap i arbeiderklassen, i bevisst opposisjon til PT og fagforeningene, et som er forankret i arbeiderklassens internasjonale erfaringer, slik det er legemliggjort av verdens trotskistbevegelses ledelse – Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI). Dette betyr å bli med i kampen til Socialist Equality Group (Brasil) for å bygge den brasilianske seksjonen av ICFI.