Perspective

300 000 dødsfall i Brasil: Kapitalismens forbrytelse mot menneskeheten

Brasil passerte onsdag den dystre milepælen 300 000 Covid-19-dødsfall. I hver av landets delstater og regioner har den brasilianske befolkningen vært vitne til en brutalt sløsing med menneskeliv, resultatet av deres styringselites kriminelle likegyldighet.

Der vi enda ikke har fullført tre hele måneder av året 2021, har i løpet av denne korte perioden mer enn 100 000 brasilianere mistet livet av Covid-19. Pandemiens pris har eskalert veldig raskt siden året begynte, der det gjennomsnittlige antallet daglige infeksjoner har skutt opp fra 36 000 til mer enn 77 000. Det viser fortsatt en oppadgående trend, og på torsdag ble det registrert ny dagsrekord med 100 158 infeksjoner.

Virusets voldsomme utbredelse over hele landet har ifølge folkehelseinstitusjonen Fiocruz framprovosert Brasils «største helse- og sykehuskollaps noensinne». Tusenvis av kritisk syke pasienter står på ventelister for tilgang til ei sykehusseng i en avdeling for intensivomsorg. I Paraná omfatter lista 900 personer, i storbyområdet São Paulo 750, i Minas Gerais 700, i Rio de Janeiro 500, i Ceará 500, i Goiás 400, og hundrevis flere i praktisk talt hver og én av Brasils delstater.

Beboere legger roser på madrasser som symboliserer Covid-19-ofre, under en protest mot regjeringens håndtering av Covid-19-pandemien. [Foto: AP Photo/Silvia Izquierdo]

Legene er allerede tvunget til å velge mellom hvem som skal få behandling og hvem som skal overlates til å dø. Samtidig er det overhengende fare for at uttømmingen av sykehusenes medisinforsyninger, inkludert medisinsk oksygen og intuberingsmedisiner, skal kompromittere deres muligheter til å ivareta selv de som har klart å sikre seg tilgang til ei sykehusseng.

De kommende ukenes utsikter er skremmende. Forskere ved Fiocruz har advart for at Brasil innen april vil nå et gjennomsnitt av 4 000 til 5 000 dødsfall hver dag, såfremt ikke øyeblikkelige tiltak blir iverksatt.

Men Brasils katastrofe har innvirkninger langt forbi landets grenser, da koronaviruset verken trenger pass eller visum for å krysse dem. På onsdag advarte Den panamerikanske helseorganisasjonen (PAHO) om den forferdelige faren den voksende pandemien i Brasil utgjør for nabolandene i Sør-Amerika.

De tilgrensende regionene av Venezuela, Peru og Bolivia, beliggende inntil Brasils nordlige del har de siste dagene rapportert om alvorlige økninger i antallet infeksjonstilfeller. Ved Brasils sørlige grense står Paraguay overfor et sykehuskollaps, og Uruguay, som under pandemiens første bølge hadde eksepsjonelt lave tall, opplever en rask eskalering av antallet infeksjoner og dødsfall.

Disse nabolandenes regjeringers diverse bestrebelser for å skjerme befolkningene, med grensekontroller og restriksjoner for brasilianeres tilgang, undergraves seriøst av den dype integreringen av det grenseoverskridende økonomiske og sosiale liv. Dessuten har den mer smittsomme brasilianske Covid-19-varianten P.1, som er en vesentlig faktor for eksplosjonen av antall infeksjonstilfeller i Brasil, allerede spredt seg bredt til nabolandene, så vel som til andre deler av verden.

Mangelen på utøvelse av enhver kontroll med spredningen av pandemien i Brasil har ikke bare ført til denne virulente virusstammens akselererte reproduksjon, men har også omgjort landet til et regelrett friluftslaboratorium for genereringen av andre Covid-19-mutasjoner, og muligens til-og-med et helt nytt virus, et enda mer smittsomt og dødelig SARS-CoV-3.

En nylig publisert studie utført av forskere ved folkehelseinstituttet Fiocruz – Covid-19 Genomic Surveillance Network – identifiserte relevante mutasjoner i 11 sekvenser av SARS-CoV-2 som kommer fra fem forskjellige brasilianske delstater. Forskerne konkluderer: «Disse funnene støtter at den pågående utbredelsen av SARS-CoV-2 i Brasil genererer nye viruslinjer som kan være mer motstandsdyktige mot nøytralisering enn opphavsvarianter av bekymring.»

De dystre farene reist for den brasilianske befolkningen, og for verdensbefolkningen forøvrig, av denne katastrofale utviklingen av sykdommen, blir håndtert med den groveste forakt av Brasils fascistiske president Jair Bolsonaro. Han opprettholder sin regjerings morderiske politikk for flokkimmunitet til dens ytterste konsekvenser, og forlanger at brasilianere slutter å «sutre» om massedød og kommer seg tilbake i arbeid.

Bolsonaro slåss for å forsikre at ingen tiltak for forhindring av virusets spredning går på tvers av brasiliansk kapitalismes økonomiske interesser. Han bekreftet på nytt sine trusler om diktatoriske tiltak, og advarte for at hans regjering og hans hær forbereder «skarpe tiltak» mot ethvert dekret om nedstengning, for å garantere «folkets rett til å arbeide».

Han baserer seg fremfor alt på det enorme økonomiske presset som er pålagt massene, for å få tvunget arbeidere inn på super-infiserte arbeidsplasser. Eksplosjonen av arbeidsledighet, stigende priser på matvarer, og kutting av regjeringens nødbistand påtvinger alle deler av arbeiderklassen uforlignelige nivåer av sosial desperasjon.

Ifølge forskeren Daniel Duque fra Stiftelsen Getúlio Vargas (FGV) falt ytterligere 22 millioner brasilianere ut i fattigdom det siste året. Tre av ti brasilianere lever under en eller annen grad av matusikkerhet. I favelaene, de fattige arbeiderklasseområdene i Brasils urbane sentre, er 68 prosent av innbyggerne uten penger til mat, som indikert av en rundspørring utført av Senteret for Forente Favelas (CUFA).

Kombinasjonen av uutholdelige økonomiske vanskeligheter og den umåtelige lidelsen forårsaket av pandemien, underbygger en eksplosiv vekst av sosial opposisjon i Brasil. De siste dagene har det brutt ut streiker og protester blant lærere, oljearbeidere, buss-sjåfører, app-leverandør-arbeidere og andre deler av arbeiderklassen. Arbeidere forlanger sikkerhet på arbeidsplassen, levedyktige lønninger og politisk endring.

Deler av kapitalisteliten er følsomme overfor denne trusselen nedenfra, og frykter at Bolsonaros politikk skal framprovosere en sosial og økonomisk eksplosjon som reiser spørsmål om deres klassedominans over samfunnet.

Denne posisjonen ble åpenbart av et «åpent brev» fra økonomer og forretningsfolk, der de kritiserte Bolsonaros håndtering av pandemien. Blant brevets undertegnere er tidligere statsråder og tidligere sentralbankpresidenter, sjefen for Brasils største kjøttforedlingsforetak og styrelederen for Itaú Bank – det største finanskonglomeratet på den sørlige halvkule. De fikk tilslutning fra opphavsmannen for det økonomiske programmet til pseudo-venstre Partiet for Sosialisme og Frihet (PSOL).

I brevet sto det: «Så lenge pandemien ikke kontrolleres med kompetente føderale myndighetstiltak vil ikke den økonomiske resesjonen kunne overvinnes.» Anbefalingen gjentatt om og om igjen, var at regjeringen måtte anvende det minst mulig påkrevde beløpet for å forhindre en sosial eksplosjon.

Brevets første og sentrale forlangende var akselereringen av innkjøp og distribueringen av vaksiner. Hittil har bare 6 prosent av befolkningen fått en første dose. Brevet hevdet at «kostnad-nytte relasjonen for vaksiner er en faktor på seks, for hver real anvendt på innkjøp og utrulling.» Deretter gikk brevskriverne inn for gratis utdeling av munnbind og for at myndighetene iverksatte tiltak for oppmuntring av anvendelsen, der de forsikret at det ville ha «lave kostnader sammenlignet med fordelene av å få begrenset Covid-19».

Mens brevskriverne forkynte at «behovet for en nedstengning må vurderes», uttrykte brevet samtidig ekstrem bekymring for «omfanget av de aktiviteter som må dekkes» og varigheten av dem. I brevet ble det påstått at «den beste kombinasjonen er den som maksimerer fordelene, hva angår å få redusert virusoverføring, og minimerer de økonomiske innvirkningene.» Den samme standarden ble brukt relatert økonomisk bistand, som måtte være avgrenset og fokusert på de mest berørte sektorer av befolkningen.

Brevet kom også med et ondskapsfullt angrep på forlangendet om nedstengning av skoler, og hevdet at den kriminelle erfaringen med gjenåpningen av skoler i São Paulo, som forårsaket tusenvis av infeksjoner blant lærere og elever og dusinvis av dødsfall, var bevis på det «relativt lave infeksjonsnivået i skolene».

Denne angivelige motstanden innen styringsklassen mot Bolsonaro er et komplett bedrageri. Ingenting av det som er foreslått garanterer noen effektiv forhindring av pandemien. Samtidig som brevskriverne med kosmetiske tilpasninger utgir seg for å stå for noe annet enn Bolsonaros politikk, er dette programmet basert på den samme fiendtligheten mot vitenskapens fastleggelser, og mot interessen av å bevare liv.

Det essensielt samme programmet finner også sitt politiske uttrykk i den råtne alliansen, allment feiret i de borgerlige mediene, mellom Arbeiderpartiet (PT) og Brasils Sosialdemokratiske Parti (PSDB), den brasilianske høyresidens tradisjonelle parti, som materialisert i Guvernørenes Nasjonalforum. Guvernørene representert i dette organet har holdt alle økonomiske aktiviteter åpne i deres delstater, og promotert den morderiske gjenåpningen av skoler. Med den eneste forskjellen at de ikke angriper bruken av munnbind og vaksiner, som Bolsonaro står for, bærer de det samme kriminelle ansvaret for Covid-19-katastrofen i Brasil.

Dette er, fundamentalt sett, også fagorganisasjonenes program, som har operert som selskapenes forlengede armer for å få holdt dem i gang, uansett risikoen for arbeidere og samfunnet som helhet. Fagforeningene har systematisk sabotert arbeidernes kamper for nedstengning av næringsvirksomheter og skoler. Disse organisasjonene har også respondert med nervøsitet på agitasjon innen deres egne rekker, og i likhet med den borgerlige sektoren bak «det åpne brevet», forlangt akselerering av vaksineringen av deres arbeidere, slik at kapitalistisk utbytting kunne komme tilbake til det normale.

Det å bekjempe katastrofen skapt av pandemien fordrer et uavhengig program for arbeiderklassen, som peker i en radikalt annen retning.

I stedet for en delvis nedstengning, basert på en kostnad-nytte analyse som avveier profitter mot menneskeliv, må arbeiderklassen slåss for nedstengning av alle aktiviteter som ikke er av essensiell betydning for samfunnet. De aktivitetene som opprettholdes må opereres under arbeidernes kontroll der de har bistand av forskere og helsetjenestepersonell, for å sikre arbeidernes sikkerhet. Det må besørges ei full inntekt – ikke sultebonuser – til alle arbeidende familier.

Implementeringen av dette programmet er nødvendig ikke bare for å redde livene til arbeidende mennesker i Brasil, men til deres klassebrødre og -søstre over hele kloden.

Covid-19-pandemiens globale karakter beviser nødvendigheten av å avskaffe det kapitalistiske nasjon-stat-systemet. Brasils arbeideres kamper må forenes med den internasjonale arbeiderklassens kamper, for å stoppe spredningen av koronaviruset og for å implementere sosialistiske tiltak, deriblant eksproprieringen av finansoligarkiet og opphevingen av privat eierskap av produksjonsmidlene, for å bane vei for en vitenskapelig organisert og demokratisk kontrollert verdensøkonomi, som plasserer menneskeliv over profitt.

Loading