Tirsdag markerte den tredje påfølgende kvelden med utvidende protester over politimordet på 20-år-gamle Daunte Wright i Brooklyn Center, en forstad til Minneapolis, Minnesota. Protester begynte kort tid etter at Wright ble drept under en trafikkkontroll søndag ettermiddag, og spredte seg over hele landet på mandag, fra New York City til Portland i Oregon.

Wright, en ung far, var ubevæpnet da han ble skutt. Han ble drept av Kimberly Potter, en veteranoffiser med 26 år i tjenesten, og sjef for politifagforeningen Brooklyn Center Police Union, som skjøt ham med ett enkelt skudd i brystet. Wrights mor, Katie Wright, fortalte reportere at politiet hadde etterlatt hennes sønns lik på bakken der han ble skutt. «Ingen vil fortelle oss noe. Ingen vil snakke med oss ... Jeg sa, vær så snill, ta sønnen min vekk fra der han ligger.»

Drapet kommer samtidig med et fornyet oppsving av folkelig raseri over politivold etter utgivelsen av video av politibetjenter i Virginia som angrep en svart løytnant i hæren under en trafikkkontroll i desember i fjor, og Chicago-politiets drap av en 13-år-gammel gutt i slutten av mars.

Det finner også sted midt under rettssaken mot den tidligere Minneapolis-politioffiseren Derek Chauvin for drapet av George Floyd, for nesten ett år siden, den 25. mai 2020. Drapet av Floyd, fanget på tilskuervideo og lagt ut på nettet, utløste multietniske masseprotester på tvers av USA og internasjonalt, med krav om en slutt på rasisme og politivold.

Spenningsnivåer har vært høye i Minneapolis-området siden fjorårets protester, med styringsklassen ekstremt nervøs over reaksjonen på Chauvin-rettsaken. Som forberedelse til Chauvin-rettssaken ble administrasjonssenteret i sentrum av Minneapolis befestet med avgjerdinger, betongbarrierer og barberblad-wirer. Nasjonalgarden er utplassert på sjekkpunkter, og er i beredskap for rask respons på protester.

Demonstranter som samlet seg i nærheten av åstedet for Wrights skyting og utenfor byens politistasjon på søndag, ble møtt av opprørspolitiet som skjøt tåregass, pepperballer og gummikuler. Nasjonalgarde-tropper ble raskt utplassert for å støtte politiet. Politiet arresterte 40 personer under protester mandag kveld, mange for brudd på det pålagte portforbudet fra kl. 19:00, gjeldende for den bredere regionen Twin Cities, som omfatter storbyene Minneapolis–Saint Paul.

Politiet i Brooklyn Center var raskt ute med å erklære at skuddet Potter avfyrte i brystet på Wright var en «utilsiktet avfyring» der hun forvekslet sin pistol med sin Taser [elektrosjokk-våpen]. På kroppskamera-video hører man Potter rope: «Jeg bruker taser på deg,» etterfulgt av ordene: «Taser! Taser! Taser!» hvorpå hun avfyrer sitt skytevåpen, og utbryter: «Holy shit! Jeg skjøt ham.» Potter ble plassert i betalt administrativ permisjon før hun trakk seg fra politistyrken på tirsdag.

Potter, som har lang erfaring i tjenesten, tjente som opplæringsoffiser på tidspunktet for skytingen, hvilket gjør det lite sannsynlig at hun skulle forveksle sin pistol for en taser. Et lignende argument om «Taser-forvirring» ble satt fram av politiet i et forsøk på å berettige drapet av Oscar Grant i 2009 i Oakland, California.

Wright er den sjette personen drept av Brooklyn Center-politiet siden 2012. Fra 2007 til 2017 betalte byen $ 490 000 for bilegging av syv tilfeller av politiets misforvaltning. Delstaten Minnesota har de to-siste-tiårene registrert 207 politidrap, gjennomsnittlig nesten én død per måned. Nasjonalt har politivoldepidemien opprettholdt tempoet i 2021, med nesten tre personer drept hver dag.

Denne uendelige bølga av politivold har fortsatt dag etter dag, uke etter uke, måned etter måned, år etter år, uansett hvem som har sittet ved makten, Demokrater eller Republikanere. Politivold er et karaktertrekk ved kapitalistsystemet, en sosial og økonomisk orden som utbytter arbeiderklassens arbeid til fordel for et lite mindretall på toppen av samfunnet.

Den daglige voldsutøvelsen mot arbeiderklassens lokalsamfunn og ungdom er ikke et anliggende relatert til hudfarge, men et klasseanliggende. Protestene som har brutt ut over drapet på Wright, må utvikles som en klassebevegelse. Det er allerede voksende uttrykk for opposisjon, med utviklingen av streiker for bedre lønninger og arbeidsbetingelser av gruvearbeidere ved Warrior Met Coal i Alabama, stålarbeidere ved ATI i Pennsylvania og blant studenter ved Columbia og New York University i New York City.

Samtidig må utviklingen av opposisjon mot kapitalistisk utbytting knyttes til opposisjon mot politivold. Arbeidere må ikke stå på sidelinja og la politiet drepe straffritt. De militariserte politistyrker som trakasserer og dreper enkeltpersoner vil bli vendt mot hele arbeiderklassen.

Minnesota har en mektig tradisjon for klassekamp der det ble høstet bitre erfaringer med politiet, fra jerngruvearbeidernes streiker på begynnelsen av 1900-tallet til Generalstreiken i Minneapolis i 1934, da arbeidere ledet av sosialistiske fagforeningsorganiserere med hell kjempet ned politiet og selskapsgangstere, til Hormel-arbeidernes bitre kamp fra 1985 til 1986. Politiet og Nasjonalgarden tar alltid side for sjefene, og fungerer som streikbrytere ved å beskytte scabs samtidig som de banker løs på og dreper arbeidere.

Til tross for påstandene fra Det demokratiske partiet og Black Lives Matter – som promoterer økt hudfargebasert mangfold, borgertilsyn og bruk av kroppskameraer – har politiet vist seg ugjennomtrengelig for reformer. Folkelige forlangender som «mindre politibudsjetter» [‘defund the police’] har blitt avvist av Demokratene, med president Joe Biden som krever økt finansiering og som de første måneden i embetet har kanaliserer militært utstyr til politiet for $ 33 millioner.

Mens visepresident Kamala Harris, den tidligere «øverste politioffiseren» [‘top cop’] i California, mandag tvitret at «vår nasjon trenger rettferdighet og helbredelse», fortsetter politivoldepidemien som den gjorde under president Donald Trump. Retorikken kan ha endret seg, men politiets voldsstyre forblir det samme.

Protestene over drapet på Wright uttrykker genuint raseri over politivold og den daglige voldsutøvelsen mot befolkningen. Sosiale spenninger har brutt ut etter ett år med Covid-19-pandemien, som har tatt livet av mer enn 576 000 amerikanere og forpurret livene til millioner. Samtidig har det amerikanske samfunnet bare blitt mer ulikt, med de rikeste som har økt deres formuer med $ 4,1 billioner [NOK 35,04 billioner; dvs. 35 040 milliarder] mens millioner har blitt kastet ut av arbeidslivet, har blitt tvunget til å leve på tildelinger eller å gå tilbake til arbeid i fabrikker, lageranlegg og på skoler der viruset sprer seg.

Det er dette historiske nivået av sosial ulikhet som politiet har som oppgave å forsvare. Demokratene, der de støtter politiet og som i Minnesota iverksetter tiltak mot protester, har promotert narrativet om at politivold i utgangspunktet er et hudfargebasert anliggende, og søker å få splittet arbeidere, som er de primære ofrene, og få satt dem opp mot hverandre.

Om noe kan sluttes fra den siste perioden av protester mot politivold, er det at de ikke må forbli isolerte eller bli avledet ned løypa til middelklassens hudfargebaserte identitetspolitikk. Bredest mulige seksjoner av arbeidere må støtte demonstrasjonene mot Wrights drap, og protestene må tilføres en forståelse av de klasseanliggender som er involvert. Politiet er en institusjon som opererer for å beskytte kapitalistklassens interesser, og forsvarer staten mot arbeiderklassen.

Klassekampens lærdommer må assimileres. Protester er ikke nok. Opposisjon mot politivold må knyttes til de bredere sakanliggendene arbeiderklassen står overfor, fra sosial ulikhet til koronaviruspandemien, som blir gitt anledning til å herje blant arbeidere og deres familier, i de rikes interesse. Kampen for å få slutt på politietbrutalitet betyr å ta opp kampen for å avslutte kapitalistsystemet og etablere sosialisme i USA, og internasjonalt.