En ny 104-siders rapport fra generalinspektøren [Inspector General] for kongressbygningens politistyrke – US Capitol Police – bekrefter at lederskapet på tvers av politistyrken tilrettela for angrepet på Capitol-bygningen som Trump ansporet til, gjennom bevisst og medvitende inaktivitet, og det som bare kan beskrives som sabotasje.

I utdrag fra flere pressekilder som har sett deler av den «sensitive rettshåndhevelse»-rapporten, med tittelen «Review of the Events Surrounding the 6. januar 2021, Takeover of the U.S. Capitol» [‘Evaluering av begivenhetene rundt 6. januar 2021, Erobringen av U.S. Capitol’], uttaler generalinspektør Michael Bolton at politiet på frontlinjene av angrepet på Capitol-bygningen ble forbudt av deres lederskap å bruke deres mest effektive taktikk og utstyr for kontroll med folkemengder, til tross for etterretning som klart indikerte at det var planlagt et angrep på Capitol-bygningen.

Rapporten er i dag, torsdag, gjenstand for en komitéhøring i Representantenes hus, for House Administration Committee, og vil kanskje i en eller annen form bli publisert for offentligheten. Den kommer mindre enn ei uke etter at et internt Pentagon-dokument, som ble lekket til pressen, bekreftet at høytrangerte militære embetsfunksjonærer ignorerte desperate bønnfallinger fra lovgivere og visepresident Mike Pence, om å utkommandere soldater fra nasjonalgarden da angrepet var på gang.

Generalinspektør Bolton bemerket at kongresspolitiets spesialenhet Capitol Police Civil Disturbance Unit (CDU), spesielt opprettet for håndtering av store aggressive folkemengder, som den som konfronterte politiet den 6. januar, ble forhindret fra å bruke «tyngre mindre-dødelige våpen ... på grunn av lederskapet ordre».

Bolton skrev, der han kommenterte CDUs generelle beredskap for konfrontering av demonstranter, at enheten «opererte på et redusert beredskapsnivå, som resultat av mangel på standarder for utrustning». Som et eksempel bemerket rapporten at de få opprørsskjoldene avdelingen utdelte den dagen hadde vært feillagret, som hadde ført til mange sprekkdannelser, samtidig som flere andre skjold tilsynelatende var innelåst i en buss, og var utilgjengelige gjennom hele angrepet.

Enhver lokal politistyrke over hele landet er utstyrt med slike våpen. Det faktum at spesialenheten Capitol Police, med et årlig budsjett på nesten en halv milliard dollar, og med mandat for å beskytte Kongressen, ble forbudt å anvende slike våpen da tusenvis av Trump-supportere og hundrevis av medlemmer av fascistmilitser og hvite sjåvinister [‘white supremacists’] brøyt seg inn i Capitol-bygningen, har ingen uskyldig forklaring.

Bolton bestred kongressvitnesbyrdet fra Steven Sund, tidligere sjef for Capitol Police, som uttalte at det «ikke var noe etterretning» om et sannsynlig angrep, og bemerket at politiavdelingens egen etterretningsenhet ble advart tre dager før angrepet, om at tilhengere av Trump, oppildnet av hans falske påstander om et stjålet valg, målrettet Kongressen og sannsynligvis kunne bli voldelige.

Capitol Police sin egen trusselvurdering fra den 3. januar uttalte i klartekst: «I motsetning til tidligere etter-valg protester, er ikke målene til proTrump-supporterne nødvendigvis motdemonstranter, som de tidligere har vært, da heller Kongressen selv er målet den 6.» Vurderingen la til at «Stop the Steal’s tilbøyelighet til å tiltrekke seg white supremacists, militsmedlemmer og andre som aktivt promoterer vold, kan føre til en vesentlig farlig situasjon, like mye for rettshåndhevelsen som for den generelle allmennheten.»

Rapporten bemerker at trusselvurderingen refererte kommentarer fra sosialmedier på et proTrump-nettsted som promoterte angrep på kongressmedlemmer, og som inkluderte et kart over det underjordiske tunnelsystemet.

Departmentet for hjemlandsikkerhet (DHS) [Department of Homeland Security] videresendte kartet sammen med flere kommentarer ytret på nettstedet, som DHS sa promoterte «konfrontering av kongressmedlemmer og bæring av våpen under protesten». Én kommentar referert i rapporten hadde ordlyden: «Ta med våpen. Det er nå eller aldri,» mens en annen var: «Vi kan ikke gi dem noe valg. Overveldende bevæpnede antall er vår eneste sjanse.»

Ingen kan ta på alvor påstanden at Capitol Police ikke kunne utrette i nasjonens hovedstad, det som rutinemessig gjøres i alle amerikanske byer, som respons på venstreorienterte protester. I etterdønningene av drapet på Daunte Wright mønstret Demokratenes politiske ledelsen i Minnesota alt av tilgjengelige ressurser for å få lagt ned de voksende protestene, der politistyrker ble utkommandert for å etablere veisperringer, opprette gjerder med barberblad-wire, og implementeringen av forfatningsstridige «portforbud».

Flere detaljer vil trolig bli avdekket de kommende dagene, men det som allerede er rapportert om etterforskningen fra generalinspektøren for Capitol Police, gjør det klart at det i forkant av 6. januar-oppstanden var en bevisst demobilisering av politiet.

Da dette fant sted stod militæret selv tilside og avventet, mens begivenhetene utspilte seg. Det interne Pentagon-dokumentet, som sist helg ble tilgjengeliggjort for pressen, beskriver ei rekke telefonsamtaler fra lovgivere til forsvarsdepartementet mens angrepet fant sted.

I kongressvitnesbyrd ved begynnelsen av mars vitnet William Walker, kommisjonær for hovestadsområdets tropper – D.C. National Guard – om at han ba om autorisering for utkommandering av gardetroppene til Capitol-bygningen kl. 13:49, da fascistoppstanderne nærmet seg Capitol-bygningen. Fungerende forsvarsminister Christopher Miller, en håndplukket Trump-utnevnt, innvilget ikke tillatelsen før kl. 17:08, først tre-timer-og-nitti-ni-minutter senere.

I den mellomliggende perioden foretok kongressmedlemmer så vel som daværende visepresident Mike Pence hektiske telefonoppringninger med forlangender at Capitol-bygningen måtte ryddes. Dette inkluderte ifølge rapporten en 30-minutter-lang samtale mellom Demokratenes høyest rangerte kongressrepresentant House Speaker Nancy Pelosi, Senatets majoritetsleder Chuck Schumer og general Mark Milley, styreleder for de felles stabssjefer [Chairman for the Joint Chiefs of Staff], ca. kl. 16:40, der Pelosi og Schumer «beskyldte det nasjonale sikkerhetsapparatet for å vite at protesterende demontranter planla å gjennomføre et angrep på Capitol».

Militæret og forsvarsdepartementet (DoD), som omfattet mange enkeltpersoner installert av Trump i månedene før 6. januar, grep ikke inn mens begivenhetene utspilte seg, hvilket besørget Trump tidsrom til å gjennomføre operasjonen. De gikk først til aksjon etter at det ble klart at operasjonen hadde mislyktes i å oppnå sine mål.

I perspektivartikkelen den 5. mars 2021, «Ett-hundre-og-nitti-minutter i januar», skrev World Socialist Web Site:

Forøvrig var 6. januar-begivenhetene langt fra noen overraskelse. I flere måneder før oppstanden var det en pågående politisk krise der presidenten i USA gjorde det klart at han ikke ville akseptere en fredelig maktoverføring. Etterretningsagenturene og militæret var godt kjent med planene og truslene, som helt spesielt målrettet datoen 6. januar.

Det ble snarere truffet en beslutning om ikke å handle, der en bestemt politisk strategi ble implementert. I mer enn tre timer hadde de fascistiske gruppene regelrett fritt spill med Capitol-bygningen. De militært trente elementene blant opprørerne visste de ble gitt tid til å søke ut gisler blant senatorene og representantene.

Påfølgende avsløringer har bekreftet denne vurderingen. Påstandene om at angrepet var uforutsett eller det uventede resultatet av ustabile Trump-supportere blir benektet av månedene med planlegging som inngikk i angrepet, og av den bevisste tilbakeholdingen av politi og militærstyrker.

Trumps forsøk på å gripe makten, som kom innen få minutter fra å lykkes, tjener som en dødsens alvorlig advarsel til arbeiderklassen om det framskredne forfallet av demokratiske styreformer i USA, og over hele verden.

Den pågående trusselen om fascistisk vold står ved like, til tross for at 6. januar-kuppet mislyktes, fordi Det demokratiske partiet og president Biden søker å få dekket over faren, og tildekker Det republikanske partiets ansvar. De søker framfor alt en to-parti-«enhet» med deres «Republikaner-kolleger» i gjennomføringen av en felles klasseagenda: Forsvar av amerikansk imperialismes interesser i utlandet og gjenåpningen av økonomien, uten hensyntaken til koronaviruspandemien, for å garantere finansaristokratiets profitter og formuer.