India blir nå herjet av en tsunami av Covid-19-tilfeller og død. Denne bølga truer med å sette alt hittil sett i skyggen, i den globale pandemien som allerede offisielt har infisert 145 millioner mennesker og tatt livet av nesten 3,1 millioner.
India rapporterte i går 314 644 nye Covid-19-tilfeller, en verdensrekord for én dag, som brakte landets totale antall nye infeksjoner siden mandag til godt over 1,1 millioner, i tillegg til gårsdagens indiske rekord med 2 104 dødsofre.
Både tall for infeksjoner og dødsfall er utvilsomt grove undertellinger. Statistikker for dødsfall og kremasjoner, samlet og lagt fram av journalister og helseeksperter, avslører et stort avvik mellom det faktiske antallet døde og det offisielle antallet publisert av offisielle regjeringsrepresentanter. En undersøkelse utført av Financial Times, over syv av Indias 718 distrikter, konkluderte med at det sanne tallet for dødsfall kunne være opp til ti ganger høyere enn det som offisielt rapporteres.
Skremmende rapporter kommer fra hele landet om krematorier og gravplasser som er overveldet av lik. Fra Bhopal, Indias 16. største by, meldes det at krematoriene opererer på deres høyeste nivå siden den katastrofale Union Carbide-gasslekkasjen i 1984, som i løpet av de første timene drepte mer enn 2 200 mennesker. I den vestlige delstaten Gujarat, hvor krematorier har operert 24 timer i døgnet nonstop, har angivelig metallstøttene begynt å smelte.
Indias skrøpelige og forsømte helsevesen kollapser, der kronisk underbemannede sykehus går tomme for tilgjengelige sengeposter, for medisinsk oksygen og medisiner mot Covid-19, som Remdesivir. Nyhetsrapporter fra Delhi og Mumbai, henholdsvis landets hovedstad og finanssenter, viser ansamlinger av Covid-19-infiserte og deres pårørende utenfor sykehus som i fortvilelse etterspør hjelp, bare for å bli fortalt at det er ingen å få.
Indias regjering og styringselite er like fullt helt likegyldige og ubønnhørliglige, stilt overfor denne massive mengden lidelse og død.
Indias nasjonale og delstatlige myndigheter har prioritert selskapsprofitter over arbeidende menneskers liv og helse, og har hardnakket nektet å beordre en nedstengning, samtidig som antallet tilfeller av Covid-19-infeksjoner de to siste månedene har steget med stadig akselererende hastighet.
Statsminister Narendra Modi erklærte i en tale til nasjonen på tirsdag kveld at India ikke må «reddes» fra pandemien, men fra en nedstengning med det siktemål å stanse virusets utbredelse og redde liv! «I dagens situasjon må vi redde landet fra nedstengning,» erklærte han. Deretter fortsatte han med å oppfordre delstatsregjeringer til, på samme måte, å forsverge nedstengninger.
Uhyggelig og opprivende som dagens situasjon er tyder alt på at antallet infeksjoner og dødsfall vil fortsette å stige eksponentielt i flere uker, til-og-med måneder, framover.
I løpet av de to ukene siden 8. april økte antallet aktive infeksjonstilfeller i India med mer enn 250 prosent, fra 910 000 til nesten 2,3 millioner. Denne økningen blir drevet av nye, mer smittsomme og dødelige varianter, deriblant en «dobbeltmutert»-virusstamme først identifisert i India, som kombinerer mutasjoner fra to forskjellige «varianter av bekymring».
Hele befolkningen, sett bort fra en liten brøkdel, er fortsatt i fare for infisering. Bare 8,4 prosent av indere har fått den første vaksinedosen, og bare 1,4 prosent er fullt inokulert med to doser.
Dessuten er hundrevis av millioner av befolkningen desperat fattige og underernærte, mangler lett tilgang til rent vann og bor i ett-roms boliger, som betyr at de ikke kan iverksette tiltak for sosial distansering, og i mange tilfeller allerede lever med kompromittert helse. Med sykehusene i landets største byer nå overveldet, som det så tragisk har blitt påvist de siste dagene, er situasjonen desto mer dyster for de store delene av det landlige India, der offentlige helsefasiliteter er så godt som ikke-eksisterende.
Det må understrekes at katastrofen i India er en global katastrofe, i møte med et virus som ikke respekterer noen nasjonale grenser og ikke trenger noe pass. Beslutninger fra verdens regjeringer, anført av USA og de andre imperialistmaktene, om å forlate enhver systematisk innsats for å stoppe spredningen av pandemien, har skapt betingelser der Covid-19 har vært i stand til å mutere og utvikle mer virulente, potensielt vaksineresistente varianter. Med mindre det blir, og inntil det foreligger en globalt koordinert, vitenskapsbasert innsats for å utrydde Covid-19, basert på å beskytte folks liv og helse og ikke kapitalistisk profitt, vil denne prosessen bare fortsette. Gnistregnet fra den nåværende pandemien i India vil føre til branntilløp rundt om i hele verden. Faktisk rapporteres det nå om tilfeller av den indiske dobbeltmuterte varianten fra Nord-Amerika, Europa og Midtøsten.
Forøvrig har India, som er en stor leverandør av generiske medisiner og vaksiner til mellom- og lavinntektsland, i en reaksjonær, panikkartet reaksjon på katastrofen produsert av landets egne handlinger, stoppet eksporten av Covid-19-vaksiner.
Det som står i veien for å mobilisere verdens ressurser for en bekjempelse av pandemien er de rovgriske profittkravene og de geopolitiske interessene til de rivaliserende nasjon-baserte kapitalistklikkene.
Ta tilfellet India i betraktning. Det er ikke bare Modi og hans høyreekstreme hindu-sjåvinistiske regjeringsparti BJP som er ansvarlig for massedøden som nå hjemsøker verdens nest-mest folkerike land. Hele styringsklassen og det politisk etablissementet er ansvarlig.
I flere tiår har den indiske staten, enten det har vært under regjeringer ledet av BJP eller Congress Party, brukt hånlige 1,5 prosent av landets BNP på helsevesenet. Selv om Verdens helseorganisasjon (WHO), blant mange andre, har påpekte Indias store sårbarhet i møte med Covid-19, på grunn av massefattigdommen og det forsømte helsevesenet, gikk Modi-regjeringen ikke til noen vesentlige tiltak for å bekjempe pandemien de første to-og-en-halv månedene av 2020. For deretter brått og plutselig, den 25. mars, uten planlegging og med mindre enn fire timers varsel, å pålegge en katastrofal landsdekkende nedstengning som mislyktes i alle henseender. Tiltaket fallerte fordi nedstengningen ikke var ledsaget av massetesting og kontaktsporing, en enorm tilføring av ressurser til helsevesenet og samtidig en besørgning av sosial bistand til de hundrevis av millioner som nedstengningen over natta fratok levebrødet.
Deretter omfavnet India en politikk for «flokkimmunitet», frontet av Modi-regjeringen men med støtte fra delstatsregjeringene, enten de er ledet av BJP eller de angivelige opposisjonspartiene. Regjeringen begynte ved slutten av april å «gjenåpne» økonomien, og det fortsatte, med det ene tiltaket etter det andre lempet overbord i løpet av de neste seks månedene, mens tallene på infeksjoner og dødsfall gikk til værs.
Epidemiologen Jayaprakash Muliyi, Modi-regjeringenes helsekonsulent, ga stemme til styringselitens tankegang, der han kynisk og åpent erklærte at med tanke på landets enorme befolkningsstørrelse ville massedød av en målestokk ikke sett annet enn under forrige århundres verdenskriger, være akseptabelt. «Med en vesentlig lemping av nedstengningene, kan India se minst to millioner dødsfall,» sa Muliyi. «Dødeligheten er lav, la de unge gå ut og arbeide.»
Da Indias «andre bølge» av Covid-19 samlet styrke, ved slutten av februar og tidlig i mars, avviste det politiske etablissementet unisont nedstengningsstiltak. Der de tok suflianvisning fra Modi proklamerte de Indias angivelige «verdensrekord» for vaksineringskampanjer som svaret på pandemien. I denne sammenhengen handlet de på forespørsel fra big business, som med deres talerør blant mediene, eksempelvis Times of India, har kværnet ut den ene redaksjonelle lederartikkelen etter den andre med fordømmelser av «lockdown» som «økonomisk uoverkommelig».
For å fremme denne kampanjen har de kynisk pekt på de hundrevis av millioner mennesker som har sett deres levebrød desimert av pandemien. En nylig publisert Pew Research-studie fant at antallet indere med inntekt mindre enn 150 rupees dagen ($ 2 / NOK 17) ble mer enn doblet, til 135 millioner under pandemiens første bølge, og 32 millioner har sett dagsinntekten falle til under $ 10.
For de politiske og ideologiske representantene for styringsklassen er det selvfølgelig utenkelig at selv en brøkdel av formuen til Indias milliardærer – som ifølge Forbes samlet sett nesten ble doblet i 2020, til $ 596 milliarder (NOK 4 971,18 milliarder) – skulle beslaglegges for å besørge sosial støtte til befolkningen, mens spredningen av pandemien stanses.
Modi-regjeringens politikk for en «åpen» økonomi og «flokkimmunitet» er spydspissen for et intensivert angrep på arbeiderklassen og massene på landsbygda. Under påskudd om å gjenopplive økonomien har Modi introdusert ei rekke «pro-investor»-tiltak. Disse inkluderer et brannsalg av næringsvirksomheter i offentlig sektor, en pro-agribusiness reform av farm-lovene i landbruket, og endringer i arbeidslivets koder for en utvidet anvendelse av usikre kontraktsansettelser, i tillegg til å innvilge store arbeidsgivere muligheten til å si opp arbeidere etter eget forgodtbefinnende, og forøvrig forbud mot de fleste streiker.
Samtidig har BJP-regjeringen ytterligere integrert India inn i amerikansk imperialismes krigspådriv mot Kina, gjennom den USA-ledede Quad og et voksende nett av bilaterale og trilaterale strategiske tilknytninger til Washingtons viktigste allierte i Asia og Stillehavet – Japan og Australia. Disse tiltakene er både for å styrke den indiske kapitalistelitens hånd mot arbeiderklassen, og for å forfølge styringselitens egne stormaktambisjoner.
Dette klassekrigangrepet, og Modi-regjeringens forsøk på å piske opp kommunalisme for å splitte arbeiderklassen, møter nå massemotstand. Streiker og protester har brutt ut over hele landet, mot hastighetsopptrapping i arbeidslivet, fattigdomslønninger og mangelen på personlig verneutstyr for de på frontlinja mot pandemien. Titalls millioner tok del i en landsdekkende én-dags streik den 26. november, i opposisjon mot regjeringens pro-investorreformer, og med krav om nødbistand til de hundrevis av millioner som har opplevd inntektskutt på grunn av pandemien. Og over de fem siste månedene har hundretusener av bønder slått leir i utkanten av Delhi med krav om opphevingen av Modis farm-lov.
Men, som overalt i verden blir arbeiderklassens bestrebelser på å hevde sine klasseinteresser umiddelbart blokkert av organisasjonene som hevder å tale på dens vegne: De pro-kapitalistiske fagorganisasjonene og etablissementspartiene. Under betingelser av utbruddet av verdenskapitalismens største krise siden Den store depresjonen på 1930-tallet har de to stalinistiske partiene – Indias Kommunistparti (Marxist) og søsterpartiet Kommunistpartiet i India – sementert deres politiske allianse med Congress Party. Congress, det indiske borgerskapets tradisjonelle regjeringsparti, har fokusert mye av sitt angrep på Modi det siste året på påstanden at han er «myk mot Kina».
Pandemien har klart og tydelig avdekket den totale inkompatibiliteten til det kapitalistiske profittsystemet og borgerskapets egoistiske klasseinteresser med samfunnets mest essensielle behov. Samtidig har pandemien forverret alle de ondartede lidelsene som i økende grad har preget kapitalismen i flere tiår – stadig økende sosial ulikhet, intensivert inter-imperialistisk konflikt og stormaktrivalisering, sammenbruddet av det borgerlige demokrati og styringsklassens dyrking av høyreekstreme, fascistiske krefter.
Pandemien er en global krise som bare kan bringes under kontroll gjennom den internasjonale arbeiderklassens koordinerte uavhengige handling, for å pålegge folkehelsetiltak og sikre den sosiale støtten som er nødvendig for å beskytte arbeidernes liv og levebrød, over hele verden.
På samme måte er arbeidernes kamper for å forsvare deres sosiale og demokratiske rettigheter, og kampen mot imperialistkrig og reaksjon, en felles global kamp som krever at det bygges nye masseorganisasjoner for å føre den. Mot de transnasjonale selskapene, de rivaliserende kapitalistregjeringene og handels- og militæralliansene de søker å fremme deres rovgriske globale ambisjoner gjennom, må arbeiderklassen mønstre til en forent og koordinert kamp på grunnlag av et sosialistisk internasjonalistisk program.
Det er for å utvikle en slik global bevegelse, animert av de store emansiperende ideene til Marx, Engels, Lenin og Trotskij, at World Socialist Web Site and Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale [International Committee of the Fourth International (ICFI)] holder et online-stevne lørdag den 1. mai – «Ett år med koronavirus: Fra global pandemi til global klassekamp.» Vi oppfordrer arbeidere, ungdom og sosialist-orienterte fagpersoner i India og over hele verden, til å legge planer for å delta på arrangementet.