Samtidig som regjeringer over hele verden i fjor avviste tiltak for å begrense og kontrollere Covid-19, med den begrunnelsen at det ikke var penger å betale for det, la verden ut uforlignelige summer på atomvåpen, stridsvogner og missiler.

USA, som bruker mer på militæret enn de neste 10 landene til sammen, økte sine militærutgifter med 4,4 prosent sammenlignet med året før. Landet la i fjor ut anslagsvis $ 778 milliarder på militæret [NOK 6,4 billioner; dvs. 6 440,83 milliarder].

Dataene stammer fra den årlige rapporten fra det svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI – Stockholm International Peace Research Institute – som nå har dokumentert globale militærutgifter i mer enn 30 år.

Globalt steg i fjor militærutgiftene til nesten $ 2 billioner [NOK 16,56 billioner; dvs. 16 560 milliarder], opp 2,6 prosent fra året før, etter justering for inflasjon.

Utrolig nok fant denne veksten sted selv om verdens økonomisk produksjonsvolum krympet med 4,4 prosent. Som resultat økte militærutgiftenes andel av den globale økonomien med det høyeste nivået på et tiår.

SIPRI bemerket at den massive økningen i amerikanske militærutgifter tilskrives den politiske orienteringen – som nå spenner over tre forskjellige presidenter – for massiv oppbygging av USAs militære og konvensjonelle styrker, som forberedelse til «stormaktskonflikter» med Russland og Kina.

«De nylige økningene i amerikanske militærutgifter kan primært tilskrives store investeringer i forskning og utvikling, og flere langsiktige prosjekter som moderniseringen av det amerikanske atomvåpenarsenalet og storskala våpenanskaffelser,» uttalte Alexandra Marksteiner, en forsker ved SIPRI.

«Dette gjenspeiler tiltakende bekymring over fornemmede trusler fra strategiske konkurrenter, som Kina og Russland,» la hun til.

Denne trenden bare fortsetter. Tidligere denne måneden forespurte Biden-administrasjonen om det største militærbudsjettet i amerikansk historie, og forlangte $ 753 milliarder [NOK 6,2 billioner; dvs. 6 233,86 milliarder] i årlige militærutgifter. Budsjettet oppfordrer til ekstra utlegg til atomvåpen, oppgraderingen av USAs ubåtflåte bestykket med nukleære ballistiske missiler, og utviklingen av et helt nytt utvalg av langdistansevåpen målrettet mot Russland og Kina.

Etter å ha kommet til embetet med lovnader om å begrense atomvåpenarsenalet initierte Obama-administrasjonen et multi-billioner-dollar «nukleært moderniserings»-program, som bare har blitt akselerert, først under Trump og nå Biden. Dette innebærer utviklingen av et helt utvalg av atomvåpen med tilhørende leveringssystemer – fra cruisemissiler til ballistiske missiler, til høyteknologiske bombefly og ubåter – plattformer for å lansere våpnene i tilfelle en verdenskrig.

Oppsvinget i utgifter strekker seg imidlertid til alle imperialistmaktene. «Nesten alle medlemmer av Den nordatlantiske traktatorganisasjonen (NATO) så deres militære byrde øke i 2020. Som resultat brukte 12 NATO-medlemmer 2 prosent eller mer av deres BNP på deres militærer, Alliansens retningslinje for utgiftsmål, sammenlignet med 9 medlemmer i 2019.»

Rapporten bemerket at Frankrike, der president Emmanuel Macron erklærte at befolkningen måtte «lære å leve med» Covid-19, «passerte terskelen på 2 prosent [av BNP på militæret] for første gang siden 2009». Landets militærutgifter økte i 2020 med 2,9 prosent.

I Storbritannia, hvor statsminister Boris Johnson i november i fjor erklærte: «Ingen flere f *** ing nedstengninger, la kroppene hope seg opp i tusentall!», steg også militærutgiftene med 2,9 prosent, og satte landet på lista over de med de fem største militærbudsjettene.

Tyskland, som raskt gjenopprustes der landet erklærer at det igjen må bli en «stormakt», økte sine militærutgifter med 5,2 prosent, og satte med dét militærbudsjettet 28 prosent høyere enn i 2011.

Etter at USA i fjor forlot INF-traktaten [Intermediate Nuclear Forces] som regulerte mellomdistanse-missiler bestykket med atomstridshoder, har verden vært låst inn i et globalt våpenkappløp med Russland og Kina, målskivene for USAs og NATOs militæroppbygging. De to landene responderte med å øke deres egne militærutgifter, om enn i et lavere tempo enn det globale gjennomsnittet.

Og India, som har vist seg å være fullstendig uforberedt for å hanskes med Covid-19-pandemien, der tusener dør i gatene uten tilgang til medisinsk behandling, økte sine militærutgifter med to prosent.

Det faktum at de samme regjeringene, som hevdet det ikke var «penger» til å kunne betale for nedstengninger for å redde liv under Covid-19-pandemien, fant fram billioner til å punge ut til våpenprodusenter, gjør det klart hva kapitalistsystemets virkelige prioriteringer er.