Nettverket av Aksjonskomitéer for Sikker Utdanning i Tyskland støtter oppfordringen fra Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) og Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) om oppretting av Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC). På sitt siste nettmøte på mandag vedtok utdanningsnettverket følgende resolusjon, uten stemmer imot:

«Nettverket av Aksjonskomitéer for Trygg Utdanning støtter ICFIs oppfordring om å bygge en Internasjonal Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer. Den morderiske koronaviruspolitikken som har blitt ført av kapitalistklassen og deres regjeringer har ført til en katastrofe over hele verden. Bare gjennom uavhengige grunnplankomitéer som forenes internasjonalt kan arbeidere koordinere deres kamper på forskjellige arbeidsplasser, i alle bransjer og land, mot denne politikken og de korporative fagforeningene.»

«I Tyskland håndhever alle borgerlige partier, sammen med fagforeningene, politikken for ‘profitt over liv’, som allerede har resultert i mer enn 80 000 dødsfall. Til tross for høye infeksjonsrater åpnes for tiden skoler i mange av landets regioner, og særlig den yngre generasjonen er i fare. Den eneste måten å få slutt på massedøden er den internasjonale mobilisering av arbeiderklassen. Vi oppfordrer derfor foreldre, førskolelærere, grunnskolelærere og elever om å delta på Den internasjonale mai-dagen [lørdag 1. mai, kl. 17:00 norsk tid] og støtte byggingen av Den Internasjonale Arbeideralliansen.»

Møtet i Nettverket av Aksjonskomitéer for Trygg Utdanning ble avholdt midt under ei bølge av usikre gjenåpninger av skoler over hele Europa, og var overskygget av de dramatiske hendelsene i India, der BJP-regjeringens kriminelle «profitt over liv»-politikk har ført til en grufull økning av infeksjonstilfeller og dødsfall. Katja Selin, medlem av Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), kommenterte i hennes innledende bemerkninger den «sjokkerende situasjonen», med tusenvis av dødsfall og hundretusenvis av nye infeksjoner på daglig basis.

«Mens mange sykehus som ikke lenger har tilgjengelige pasientsenger eller nok oksygen, blir kropper i hovedstaden Delhi brent på gatene, fordi byens krematorier er totalt overveldet. Samtidig, med den såkalte ‘dobbeltmutanten’ B.1617, har det dukket opp en ny virusvariant som muligens kan være resistent mot de eksisterende vaksinene.»

«Pandemien, som er en menneskelig tragedie for arbeiderklassen, har vært ei gullgruve for de styrende elitene. Milliardærene mesker seg bokstavelig talt på millioner av menneskers død, og økte i fjor deres samlede formue med 60 prosent. Bare i Tyskland har det oppstått 29 nye milliardærer. Masser av mennesker forstår i økende grad at denne katastrofen fordrer en global respons.»

Betydningen av Den Internasjonale Arbeideralliansen er at den åpner for «koordineringen og videreføringen av våre kamper i komitéene over hele verden», og for å slåss for et sosialistisk program i løpet av denne prosessen.

«Bare dersom oligarkiet eksproprieres og kampene mot pandemien og mot krig og sosial ulikhet forenes til én felles kamp mot kapitalistsystemet, vil menneskeheten være i stand til å gjøre framskritt,» konkluderte hun.

Will Morrow, WSWS-skribent og medlem av det franske Parti de l’Égalité Socialiste (PES) overbrakte i en videomelding møtet hilsener fra SGPs søsterparti. Han rapporterte fra utbredte skolegjenåpninger i Frankrike og Italia, selv om det i begge land dør mer enn 300 mennesker på daglig basis. Morrow uttalte, med henvisning til situasjonen over hele Europa: «Det uhyrlige tallet på over 1 million dødsfall [i Europa] er resultat av politikken for profitter over liv, som har vært ført av de europeiske regjeringene siden pandemien brøt ut. Dette er en tiltale mot europeisk kapitalisme og dens styringsklasses kriminalitet.»

«Den parallelle økningen av dødsfall og selskapselitenes rikdommer er ikke tilfeldig. Milliardærenes rikdommer er basert på stigningen i aksjemarkedet, som ble forårsaket av redningsprogrammene på flere billioner euro, så vel som av opprettholdingen av ikke-essensiell produksjon midt under en dødelig pandemi. Dette krever i sin tur at skoleelever blir værende i klasserommene for at arbeiderne kan gå på jobb, om det så betyr videre spredning av viruset og en fortsettelse av massedød.»

I kampen mot denne politikken, fortsatte Morrow, har arbeiderne konfrontert en koalisjon av alle partiene, som er støttet av fagforeningene og som tyr til mobiliseringen av statsapparatet og høyreekstreme krefter. Den faretruende veksten av fascistiske konspirasjoner i Frankrike, Tyskland, Spania og andre land viser dessuten at dreiningen til diktatur blir ledet av hele kapitalistklassen.

«Det er ingen progressiv fraksjon av det politiske etablissementet. Det er opp til arbeiderklassen å gripe inn som en samlet, internasjonal og uavhengig maktfaktor, for å avvise politikken for massedød, militarisme og diktatur. ICFI oppfordrer til opprettelsen av Den internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer for å tilby arbeidere en global plattform for en kontraoffensiv.

«Kampen for en vitenskapelig respons på pandemien må – på grunn av virusets karakter – være internasjonal fra begynnelsen av. Og den må være uavhengig av fagforeningsapparatet, som har pålagt og håndhevet kapitalistiske regjeringers politikk, og som fungerer som vedlegg til selskapene. Årets 1. mai må gjøres til utgangspunktet for en global bevegelse av arbeiderklassen, for å bekjempe pandemien, og kapitalistklassens pådriv til diktatur.»

Under diskusjonen som fulgte respondert de rundt to dusin møtedeltakerne med sterk støtte for perspektivet som ble fremmet i talene.

Max, en sosionom fra Rostock, henviste til en uttalelse fra ICFI som allerede i mars i fjor fremmet et nødprogram for arbeiderklassen for håndteringen av Covid-19-pandemien. Mer enn ett år seinere, fortsatte Max, har verdenskapitalismens motsetninger tilspisset seg i betydelig grad, hvilket reiser revolusjonære oppgaver for arbeidere:

«De forferdelige konsekvensene av den tiår-lange ødeleggelsen av helsevesenet og de sosiale systemene blir gjort spesielt tydelige under den nåværende pandemien. Den hensynsløse politikken med profitt-over-liv avslører den kapitalistiske misforvaltningen for hele verdensbefolkningens øyne, og viser dem hvor kriminelt politikerne opererer. Samtidig intensiverer koronavirus-krisen geopolitiske konflikter og den internasjonale krigsfaren. Jeg mener at derfor er foreningen av arbeiderkomitéene den virkelig sentrale oppgaven.»

Magnus, en ung omsorgsarbeider fra Bayern, som ikke kunne delta på grunn av et arbeidsskift, sendte inn en melding, som ble opplest for møtet:

«Jeg mener uttalelsen er nødvendig. Arbeidere i omsorgssektoren er også totalt uorganiserte. Beboerne i omsorgsboliger for funksjonshemmede har nå vært på jobb igjen i noen uker. De beskyttende tiltakene mot viruset er enten totalt utilstrekkelige eller de er praktisk talt fraværende. Med infeksjoner i hundretall er det ekstremt risikabelt både for pleiearbeidere og beboere. Det er her nå bare et tidsspørsmål før vi opplever ytterligere dødsfall. De første infeksjonene har allerede funnet sted på noen avdelinger.»

Ytterligere deltakere, inkludert flere skoleelever, trakk opp et balanseregnskap over ødeleggelsen av det offentlige helsevesenet, det sosiale velferdssystemet, og tiår med innstrammingstiltak for barnepass og skoler. Det ble lagt betydelig vekt på den reaksjonære rollen fagforeningene har spilt, og deres bestrebelser for å isolere og strupe den utbredte motstanden blant arbeidere. Fagforbundet GEW [Gewerkschaft Erziehung und Wissenschaf] gikk nylig inn for en umiddelbar gjenåpning av skoler i Bundesland Hessen, til tross for stigende infeksjonstall.

Andre talere minnet om massestreikene fra lærere i Frankrike, USA og andre land, og den modige kampen til WISAG-bakkepersonalet ved Frankfurt lufthavn, der de streikende ikke bare kom i konflikt med et innflytelsesrikt selskap, men også med fagforeningene og alle partiene representert i Hessens Landtag – delstatsparlamentet.

Ved avslutningen av diskusjonen var det enighet om å distribuere resolusjonen så bredt som mulig blant arbeidere, og å bygge Den Internasjonale Arbeideralliansen som et nytt kamporgan for den internasjonale arbeiderklassen.