Midt under Colombias verste økonomiske krise i dokumentert historie og samtidig med landets hittil dødeligste bølge av Covid-19-infeksjoner, har hundretusener hver dag den siste uka deltatt i massemarsjer, reist veisperringer og utført andre protester over hele det søramerikanske landet.

De nylige protestene begynte med en nasjonalstreik den 28. april, som var kalt av Den nasjonale streikekomitéen, en koalisjon av fagforbund, bondeforbund og studentgrupper som ble dannet i 2019 for å kanalisere den voksende uroen i arbeiderklassen inn bak forhandlinger med den høyreekstreme regjeringen til president Iván Duque.

Streiken ble utløst av Duques kunngjøring av Latin-Amerikas første Covid-19-skatteomlegging, der den kolombianske styringseliten forsøker å fronte regionen i overføringen av hele pandemikrisen over på arbeiderklassens skuldre.

Angivelig innrettet på å besørge ei fast inntekt under pandemien på mellom $ 20 og $ 150 dollar per husholdning, introduserte forslaget en skarpt regressiv 19 prosent omsetningsavgift, inkludert på mat og essensielle tjenester, så vel som en tilleggsskatt for inntekter så lave som $ 700 per måned [NOK 5 830]. Kredittbyråene applauderte lovforslaget som en «struktur for langsiktig bærekraftig inntekt», som arbeiderklassen skal betale for.

I trossing av en hyklersk rettskjennelse som forbød marsjer under påskudd av Covid-19-risiko fylte demonstranter gatene i sentrum av Bogotá, Medellín, Cali, Barranquilla og Ibagué, så vel som i mindre byer. Butikker og de fleste offentlige tjenester kom så godt som til stillstand den 28. april, mens 1. mai så de største menneskemengdene på gatene hittil.

Da spontane demonstrasjoner fortsatte å bryte ut utenfor Den nasjonale streikekomitéens kontroll satte Duque inn militæret for å «hjelpe» politiet med undertrykkingen, som har dreid over til å bli en systematisk og koordinert anvendelse av skarp ammunisjon.

Da Duque kunngjorde utkommanderingen av tropper truet han de «som ønsker å intimidere samfunnet gjennom vold, hærverk og terrorisme, og tror at de vil få beseiret institusjonene ved hjep av denne mekanismen».

Eks-president Álvaro Uribe, leder for Duques regjeringsparti og hans politiske mentor, bekreftet på fredag at den morderiske undertrykkingen blir beordret fra de høyeste nivå i staten, der han tvitret: «La oss støtte soldatenes og politiets rett til bruke deres våpen for å forsvare deres integritet, og til forsvar av mennesker og eiendom mot de kriminelle handlingene av hærverk og terrorisme.»

Uribe ble nylig løslatt fra husarrest i en politisk motivert rettskjennelse, til tross for dusinvis av pågående etterforskninger om hans rolle i etablering og finansiering av paramilitære fascistmilitser som var ansvarlige for drap av hundretusener, og for millioner av kolombianeres fordrivelse.

Videoer bredt delt på sosiale medier viser politistyrker som åpent bærer skytevåpen, også rifler, og som skyter mot demonstranter. Menneskerettighetsnettverket Francisco Isaías Cifuentes har forøvrig i Cali observert politi kledd i sivilt, på motorsykler med tildekkede nummerskilt, som skyter mot demonstranter.

I frykt for at undertrykkingen bare radikaliserer og mobiliserer bredere lag av arbeiderklassen i Colombia og over hele regionen, fordømte offisielle representanter for FN og Den europeiske union (EU) nervøst den «overdrevne makten» politiet har anvendt, og appellerte til demonstrantene om å forholde seg «rolig».

Selv om den slenger ut provoserende anklager mot Russland, Kina og Venezuela har den amerikanske administrasjonen til president Joe Biden forholdt seg taus om undertrykkingen i Colombia, amerikansk imperialismes nærmeste politiske og militære allierte i Latin-Amerika.

Washington har i flere tiår, under administrasjoner av både Republikanerne og Demokratene, besørget våpen og militæropplæring for milliarder, som har bygget det kolombianske militæret til det nest største i regionen, for å tjene som en bastion for amerikanske selskaps- og finansinteresser i denne oljerike regionen, så vel som for Washingtons forberedeelser for regimeskifte i Venezuela. Dette samme USA-bevæpnede og trente militæret slippes nå løs mot ubevæpnede folkemengder av arbeidere og ungdommer.

Per tirsdag hadde Duque-regjeringen erkjent at 18 sivile og én politibetjent er døde under demonstrasjonene, mens politiet har rapportert om 431 arrestasjoner. Fagforbundet for utdanningsarbeidere (FECODE) har rapportert om 27 døde, 726 vilkårlige arresteringer, seks tilfeller av seksualovertredelser fra sikkerhetsstyrkenes side, og 12 ungdommer som har mistet øyne etter å ha blitt truffet av «ikke-dødelige» prosjektiler.

Duque kunngjorde på fredag, etter å ha mistet sin støtte fra Det Liberale Partiet og andre høyreorienterte krefter for hans skattelov, at han ville be Kongressen om å droppe de mest hatede lovbestemmelsene, i det minste midlertidig.

Beslutningen bare oppmuntret protestene, og Den nasjonale streikekomitéen fortsetter å kave for å få opprettholdt kontroll, blant annet ved et opprop om en ny dag med massedemonstrasjoner for i dag, onsdag 5. mai. Fagforeningslederen Luis Miguel Morantes, som var tvunget av det sosiale raseriet til å fremme bredere krav, oppfordret til å sende troppene tilbake til deres brakker, demontere spesialstyrkenheten ESMAD, og forkaste Lov 010 som besørger en større rolle for tilbydere av private helsetjenester, samt å besørge massevaksinering og en universalinntekt på minst $ 260 per måned [NOK 2 166], blant andre krav.

Gjennom den konsistente eskaleringen av klassekampen siden nasjonalstreiken den 21. november 2019, har kolombiansk kapitalisme demonstrert at den er totalt avvisende for massenes presserende sosiale behov. Duque-administrasjonen har fått fortsette å manøvrere for implementeringen av ytterligere innstramminger og privatiseringer, selv etter gjentatte massakrer på arbeidere og ungdommer.

Etter at det i september i fjor brøt ut et opprør i Bogotá over politidrapet på Javier Ordóñez skøyt og drepte politiet 13 demonstranter, og såret minst 75 andre.

I tillegg til fagforeningene har styringsklassen basert seg sterkt på pseudo-venstre senatoren og tidligere presidentkandidat Gustavo Petro, for å få rettet alle appeller inn bak Duque-administrasjonen. Siden protestene begynte i forrige uke har han forlangt at demonstranter bare skal opponere mot den ene eller den andre «reformen», og ikke mot Duque selv eller sikkerhetsstyrkene. Selv om han utgir seg for å være opprørt over den morderiske undertrykkingen insisterer han på at Duque, politiet og militæret «ikke er fiendene».

På mandag oppfordret han i en tweet til at «alle politibetjenter, hver av fedrelandets soldater» og «ungdom og arbeidere på gata» måtte «forbrødres» og «gi hverande en klem». Og dét var samtidig som den ene videoen etter den andre lagt ut på sosiale medier viser politiet som brutalt slår løs på unge demonstranter.

Disse kriminelle bestrebelsene på å så selvtilfredshet blant arbeidere og unge mens styringsklassen og imperialismen utfører en dødelig dreining i retning diktatur i Colombia og internasjonalt, har blitt ytterligere bistått av Socialist Workers Party (PST), en pseudo-venstre bande grunnlagt av den argentinske antitrotskisten Nahuel Moreno, som er orientert til fagforeningene.

I en uttalelse fra mandag bemerket PST at «massene, som er utenfor deres byråkratiske kontroll, har forblitt i gatene» der de appellerer til «fagforeningsorganisasjonene tilknyttet disse sentrene ... om å erstatte dette byråkratiet».

Arbeidere må være årvåkne for slike manøvrer for erstatningen av fagforeningsrepresentanter med andre som anvender mer radikale formuleringer, for bedre å få kanalisert urolighetene ned samme blindgata. Hele det politiske etablissementet og fagforeningsapparatet, sammen med deres pseudo-venstre apologeter, taler for sjikt av middelklassen med materielle tilknytninger til kapitaliststaten og selskapsledelsen.

I løpet av 2020 falt 3,5 millioner kolombianere under den offisielle fattigdomsgrensa – en månedlig inntekt per innbygger på $ 87 [NOK 725]. Svimlende 42,5 prosent av befolkningen lever nå under fattigdomsgrensa. Samtidig registrerer landet rekordnivåer av Covid-19-dødsfall, og det har vært opp til 490 dødsfall per dag, med en offisiell total på 75 164 dødsofre.

Bortsett for nattlige portforbud og en rotasjon av begrensninger for besøk til kommersielle lokaliteter basert på personlige ID-nummer – tiltak som har vist seg å være totalt utilstrekkelige – har Duque-administrasjonen og de forskjellige lokalmyndighetene avvist alle tiltak som kunne innvirke på selskapenes og bankenes profittinteresser.

Oppstanden på tvers av kolombianske byer har sluppet løs de største massedemonstrasjonene sett i Latin-Amerika siden opprøret i Chile i 2019. Det er del av en global bevegelse av arbeiderklassen mot de politiske orienteringslinjene for død og elendighet under pandemien. Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale oppfordrer til at det etableres en Internasjonal Arbeiderallianse av Grunnplankomitéer i arbeiderklassen, for å forene disse kampene og ta responsen på pandemien over i egne hender, som den eneste måten å få administrert betimelig vaksinering, besørge den nødvendige økonomiske bistanden for at ikke-essensielle arbeidere kas søke ly hjemme, og til slutt få utryddet både Covid-19-viruset og kapitalistsystemet som har gitt det anledning til å drepe millioner.