Et nytt estimat over global «overdødelighet» forårsaket av koronavirus tegner et virkelig opprivende bilde av den pågående pandemiens faktiske status. Mens offisielle tellinger relatert pandemien plasserer det nåværende globale antallet dødsofre på mer enn 3,26 millioner, kalkulerer denne studien antallet døde til å være 6,93 millioner.
Studien ble utført av Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME), et forskningssenter ved University of Washington. Dr. Chris Murray og hans team har gjennom hele pandemien forsøkt å anvende numeriske metoder for å spore og forutsi infeksjonstilfeller og dødsfall forårsaket av pandemien, og blir ofte referert av den amerikanske regjeringens forskjellige etater og departementer.
Som forfatterne bemerker er imidlertid slike rapporter, basert på offisielt registrert statistikk, iboende underestimeringer. Mengden av testing og rapportering av dødsfall i land, og i delstater og provinser i disse landene, endres over tid og varierer sterkt på tvers av nasjonale skillelinjer. Rapporterte tilfeller er også gjenstand for manipuleringer av politiske årsaker.
Ved å estimere overdødeligheten i en gitt region – antallet dødsfall utover tidligere beregnede gjennomsnitt for en definert periode – var forskere ved IHME i stand til å få et mer robust bilde av den katastrofale tilstanden for spredningen av sykdommen i hvert land som ble studert, da dødsfall som helhet generelt blir registrert med en viss grad av nøyaktighet. Det som er vesentlig er at denne analysen for første gang siden pandemiens begynnelse ser på overtallige dødsfall over hele planeten.
Murray uttalte, i et intervju som ledsaget publiseringen av dataene: «Så snart vi hadde fullført denne analysen var det vår forståelse av størrelseorden for Covid til dags dato, at den har vært mye verre enn det vi så langt har trodd. Vi har estimert at til dags dato har allerede 6,9 millioner mennesker omkommet av Covid.»
Når det gjelder absolutte antall dødsfall har USA, India, Mexico, Brasil og Russland opplevd flest dødsfall forårsaket av Covid-19. I USA har mer enn 905 000 personer omkommet, 58 prosent flere enn registreringene indikerer. For Indias og Mexicos vedkommende er antall dødsfall henholdsvis 654 000 og 617 000, nesten tredobelt de offisielt erkjente tallene. Det justerte antallet døde i Brasil ligger på nesten 596 000, anslagsvis 46 prosent over de offisielle tellingene. Og Russland har overtallige dødsfall nært Brasils tall, med 593 000, hvilket indikerer at antallet døde i landet har blitt undertalt med en faktor på minst fem, rundt det dobbelte av tidligere estimater for overdødelighet [engelsk tekst]
Andre land hadde enda høyere avvik mellom overdødelighet og rapporterte dødsfall. Japans dødstall ble estimert til å være mer enn ti ganger høyere. I Egypt, under åket av et blodstenket militærdiktatur støttet av imperialistmaktene, rapporterer IHME at pandemien har krevd livene til mer enn 12 ganger så mange som regimet har rapportert. Og i Kasakhstan er de totale Covid-19-dødsfallene minst 14 ganger høyere enn regjeringstallene.
Disse justerte dødstallene viser spesielt høye dødstall for hele regioner som hittil har rapportert relativt lave antall Covid-19-dødsfall. I Afrika sør for Sahara varierer eksempelvis forholdet mellom faktiske dødsfall og de rapporterte fra 1,6 til 4,1 og tyder på at titusenvis flere menneskeliv har gått tapt i disse landene enn det man tidligere trodde. En tilsvarende situasjon eksisterer over det indiske subkontinentet, og i mange land i Sørøst-Asia og Stillehav-regionen.
Covid-19-dødeligheten, dødsfall per 100 000 mennesker, avslører like sterke katastrofale tilstander i andre deler av verden, spesielt for Øst-Europa, Balkan og Latin-Amerika – regioner som, ikke tilfeldigvis, har hatt en drastisk tilbakegang i deres levestandarder de tre siste tiårene som resultat av restaureringen av kapitalisme etter oppløsingen av Sovjetunionen, og imperialistiske intriger og kriger. I Aserbajdsjan er for eksempel pandemiens offisielle dødsrate på 44,6, mens tall for overdødelighet anslår en dødsrate på 648,8, en økning på mer enn 14 ganger. I Hviterussland er den estimerte faktiske dødsraten nesten 17 ganger det offisielle tallet, nesten 460 døde for hver 100 000 mennesker.
Videre, til forskjell fra tidligere overdødelighetsstudier var den nåværende IHME-modellen i så høy grad som mulig forsiktig med ikke å inkludere dødsfall som ikke direkte var forårsaket av selve viruset. De analyserte seks «drivere for dødelighet av alle årsaker» som er relatert til pandemien, brede kategorier som utgjør grunnlaget for overtallige dødsfall. Disse inkluderer Covid-19 i seg selv, dødsfall forårsaket av forsinket eller utsatt helsepleie, dødsfall fra økte psykiske lidelser og narkotikabruk, en reduksjon i dødsfall fra skader på grunn av nedstengninger og pålagt sosial distansering, færre dødsfall av andre sykdommer, deriblant influensa og meslinger, og reduserte antall dødsfall av hjerte- eller lungesykdommer fordi mange av disse personene i stedet døde for tidlig av koronavirus.
Estimatene anvendte også ukentlige og månedlige data om alle typer dødelighet, i stedet for årlige data, for å få en særlig detaljert oversikt over hvordan dødsratene i forskjellige land endret seg over tid.
Denne tilnærmingen tillot IHME-teamet nøyaktig å beregne dødsfall forårsaket av koronavirus, selv på steder der antall overtallige dødsfall faktisk gikk ned, av ovennevnte årsaker, så vel som å skille mellom dødsfall forårsaket av selve viruset og de som var forårsaket av pandemiens innvirkning på samfunnet. Totalt var forskerne i stand til å ekskludere 615 000 dødsfall som fant sted fra mars 2020 og utover, hvilket ga et veldig klart bilde av pandemiens kolossale dødelighetkonsekvens.
Dataene antyder også mange områder for videre studier av de indirekte menneskelige kostnadene av koronaviruset. De viser for eksempel at opioid-dødsfall i USA økte med rundt 15 000 i fjor, som sannsynligvis er et resultat av økt angst og depresjon forårsaket av den enorme sosiale krisen.
I tillegg gjør studien det klart at selv de ekstremt høye kalkylene av overdødelighet sannsynligvis er en underestimering. I Europa ekskluderte de data fra en periode på fem uker på sensommeren da en hetebølge gjorde nøyaktig estimering av Covid-19-dødsfall mye vanskeligere. De var heller ikke i stand til å bruke de rapporterte dødsfall av alle årsaker fra Brasil, som har slitt med en ufullstendig registrering av dødsfall nesten siden begynnelsen av pandemien, og ble i stedet tvunget til å bruke en sekundær dokumentasjon.
Forfatterne bemerker videre: «Etter hvert som bevisene styrkes de neste månedene og årene, er det sannsynlig at vi vil revidere våre estimater av den totale Covid-19-dødsraten oppover i framtidige iterasjoner av dette arbeidet.» Dette vil uten tvil særlig gjelde for områder som Afrika sør for Sahara hvor selv rapporterte dødsfall, denne metodens utgangspunkt, er vanskelige å oppdrive med noen avklart spesifisitet, og generelt sett er undertellinger.
En slik ærlig innrømmelse om den pågående globale katastrofen må ikke skremme, men heller herde hele arbeiderklassen. Kostnadene i menneskeliv er mer enn det dobbelte av den offisielle dokumenteringen, og sannsynligvis enda høyere. Og ettersom nye varianter spres ukontrollert i land som India, er dødstallene allerede i ferd med å stige til nye høyder. Dersom millioner flere dødsfall skal forhindres må responsen på pandemien tvinges løs fra politikerne og oligarkene, som har «latt kroppene hopes høyt i tusenvis», og da gjennom metoden med klassekamp og kampen for sosialisme.