Tomas Castanheira er et ledende medlem av Socialist Equality Group, som kjemper for å bygge en brasiliansk seksjon av Den internasjonale komitéen avDen fjerde internasjonale. Han levertefølgende kommentarer til 2021 International May Day Online Rally, som ble arrangert av World Socialist Web Site og ICFI lørdag 1. mai.
Hilsener fra Brasil til dette internasjonale 1. mai-stevnet, som representerer utviklingen av det eneste genuine svaret fra den globale arbeiderklassen på den historiske krisen vi erfarer.
Etter mer enn et år med lidelse og berøvelser under Covid-19-pandemien står de arbeidende massene i Brasil overfor ei enda mer brutal bølge av infeksjoner og dødsfall forårsaket av sykdommen. April var pandemiens dødeligste måneden i Brasil, med 80 000 brasilianere som døde av Covid-19, og brakte de forferdelige dødstallene i landet til over 400 000.
Covid-19-katastrofen i Latin-Amerikas største land har bredt seg over hele regionen med en svimlende hastighet. P.1-varianten av koronaviruset, som sammen med avvisningen av nedstengningstiltak er ansvarlig for eksplosjonen av infeksjonstilfeller i Brasil, er allerede i ferd med å bli den dominerende varianten over hele det søramerikanske kontinentet.
I likhet med Brasil har Paraguay, Peru, Uruguay og Venezuela nylig sett deres største antall dødsfall på én måned siden pandemien rammet. Argentina og Colombia har de siste ukene slått daglige rekorder for dødstall, og opplever deres verste toppnivåer av infeksjoner. Til tross for at Chile er betydelig lenger fram i vaksineringsprosessen, opplever landet en ustoppelig stigning av nye tilfeller, som overvelder helsevesenet.
Svikten i å kontrollere pandemien i Brasil forverrer farene ikke bare for den latinamerikanske befolkningen, men for hele menneskeheten. Dusinvis av farlige mutasjoner som forskere allerede har identifisert, utvikler seg nå i forskjellige deler av landet. Forsømmelse av denne situasjonen vil helt forutsigbart resultere i genereringen av virusstammer enda mer aggressive og resistente mot vaksiner.
Men den brasilianske styringsklassen er uvillig og ute av stand til å føre noen kamp mot den dødelige pandemien. Med en forsvinnende liten andel av befolkningen hittil vaksinert, og med tusener som dør av sykdommen hver dag, er den samordnede innsatsen fra alle borgerlige partier innrettet på en fullstendig gjenopptakelse av økonomiske aktiviteter.
Den mest radikale representanten for denne politiske orientering for sosialt mord er Brasils fascistiske president Jair Bolsonaro. Siden begynnelsen av pandemien har Bolsonaro konsekvent forfektet en politikk for flokkimmunitet, ved å opprettholde formeningen at hele befolkningen må infiseres med viruset, og at ingen tiltak som behindrer kapitalistprofitter kan tillates.
For å forsikre dette har Bolsonaro basert seg på det massive økonomiske presset som er lagt på de arbeidende massene. Pandemien ble ledsaget av eksplosjonen av en sosial krise som hadde brygget de siste årene i Brasil.
Titalls millioner arbeidere fant seg plutselig arbeidsledige. Inntekter fra uformelt arbeid forsvant brått. Lønningene ble kuttet og brasilianske familiers kjøpekraft ble desimert av en kraftig stigning av prisene for matvarer.
Regjeringens utbetaling av et minimumsbeløp i nødbistnd det første året av pandemien var kalkulert for å holde arbeidere på et sultbudsjett som ville tvinge dem inn på de infiserte arbeidsplassene.
Da den nye overveldende bølga av Covid-19 rammet Brasil ble statsstøtten kuttet, ved begynnelsen av året, og kastet millioner flere ut i fattigdom og spredte sult inn i brasilianske arbeideres hjem.
I tillegg til den forverrende pandemien og den sosiale krisen i Brasil har Bolsonaro intensivert sitt autoritære pådriv, og har søkt stadig mer insisterende å få innført diktatoriske tiltak mot arbeiderklassen, og sikringen av kapitalistpolitikken for flokkimmunitet gjennom represjon.
For ei uke siden hevdet Bolsonaro i et intervju at hans hær er beredt til å okkupere gatene for å sikre det han på fascistisk maner kaller «retten til å arbeide». Han hevdet også at han sammen med sitt kabinett systematisk forbereder en voldelig respons på et kommende folkelig opprør i gatene som resultat av fattigdom og sult.
Den fascistiske reaksjonen forfektet av Bolsonaro, til tross for de alvorlige farene det utgjør for arbeiderklassen, er ikke et uttrykk for styringsklassens styrke, men for dens svakhet. Kapitalistoligarkiet Bolsonaro representerer er skrekkslagent for veksten av en ikke-undertrykkbar bevegelse av arbeiderklassen på vei mot et sammenstøt med den rådende sosiale orden.
De siste årene har protester spredt seg over Latin-Amerika som respons på veksten av sosial ulikhet, som har blitt radikalt verre siden pandemien. Masseopprøret i gatene i Chile på slutten av 2019 var et forvarsel for de politiske prosessene som vil dominere regionen i løpet av kommende periode.
Ei bølge av streiker som vokser i forskjellige seksjoner av den brasilianske arbeiderklassen, i opposisjon mot den morderiske politikken og utstrakt fattigdom, er uttrykk for den sosiale opposisjonen som er under utvikling.
I løpet av de siste månedene har lærere i São Paulo opprettholdt en streik mot gjenåpningen av landets største skolesystem, som lærere i delstatene Pernambuco og Minas Gerais de siste ukene har sluttet seg til. Streiker av buss-sjåfører og andre transportarbeidere har blitt intensivert i storbyer og delstatshovedsteder over hele Brasil, og i tillegg til å slåss mot permitteringer og lønnskutt, kommer de mer og mer ut mot infiseringen og dødsfallene på arbeidsplassene.
Utbrudd av infeksjoner ved Petrobras-enheter har også framprovosert streiker fra oljearbeidere, som har fått tilslutning av demonstrasjoner av app-sjåfører og app-leveransearbeidere, så vel som fra lastebilsjåfører, som opponerer mot økningen i drivstoffprisene, og krever bedre lønninger.
Disse prosessene reiser objektivt behovet for foreningen av arbeiderklassens kamper. Disse kampene blir derfor vurdert med ekstrem nervøsitet av fagforeningene. Det ble demonstrert i et brev fra fagforbundet Confederação Nacional do Transporte (CNT), med krav om statlig finansiering av selskapene for å «dempe den voksende bevegelsen for en generalstreik» innen deres rekker.
Under pandemien har fagforeningene arbeidet aktivt for å demobilisere arbeiderklassens motstand mot den morderiske kapitalistpolitikken. I tillegg til at de forfektet en utrygg gjenåpning av fabrikker fusjonerte landets største fagforeningsforbund, Central Única dos Trabalhadores (CUT) og Força Sindical, på slutten av fjoråret til en ny korporativ formasjon, IndustriAll Brasil, med det erklærte mål å forsvare brasiliansk kapitalismes konkurransekraft og samarbeid med big business-organisasjoner.
Disse korrupte fagforeningene er orientert for forsvar av de brasilianske milliardærenes sosiale privilegier, som har økt deres besittelser med mer enn 70 prosent under pandemien. De er tilknyttet Partido dos Trabalhadores (PT) [‘Arbeiderpartiet’] og partiets allierte, som i dag påtvinger den kriminelle gjenåpningen av skoler og annen økonomisk aktivitet i delstatene der de regjerer.
Disse politiske kreftene, som poserer som en opposisjon mot Bolsonaro, gir stemme til en fløy av borgerskapet som mener den fascistiske presidentens handlinger vil føre til ustabilitet i landet, og true deres profitter.
Disse meningsforskjellene finner direkte uttrykk på denne 1. mai-dagen. Mens fagforbundene har oppfordret til et arrangement som bringer sammen de tidligere presidentene Lula og Cardoso og flere andre åpent høyreorienterte personer, under påskudd om å danne en reaksjonær borgerlig opposisjonsfront, organiserer Bolsonaros supportere gateprotester for den totale gjenåpningen av økonomien og den umiddelbare etableringen av et presidentdiktatur i Brasil.
Det eneste 1. mai-eventet som forsvarer de genuine interessene til den brasilianske arbeiderklassen, og arbeideres interesser over hele verden, er dette arrangement, organisert av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale.
En progressiv løsning på krisen i Brasil er umulig uten et definitivt brudd med fagorganisasjonene og alle av det nasjonale borgerskapets krefter.
Det å få bekjempet pandemien, sosial ulikhet og faren for diktatur fordrer foreningen av brasilianske arbeideres kamp med de til deres brødre og søstre i Latin-Amerika, og over hele verden, gjennom byggingen av Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer (IWA-RFC).
Og dette fordrer at man bygger et bevisst revolusjonært lederskap i arbeiderklassen, en brasiliansk seksjon av ICFI.