Journalist og blogger Craig Murray er dømt til åtte måneders fengselsstraff for forakt for retten i en hevngjerrig dom med skremmende implikasjoner for pressefrihet og demokratiske rettigheter.

Murray ble i mars i år funnet skyldig for sin rapportering om 2020-rettssaken mot den tidligere skotske førsteministeren Alex Salmond. Murray, en tidligere britisk diplomat, ble funnet å ha publisert artikler som visstnok ‘alvorlig hindret eller skadet’ Salmonds rettssak, ved overtredelser av lovgivning om ‘forakt for retten’ som ‘forhindrer offentliggjøringen av navn og identitet og all informasjon som kan avsløre identiteten til anklagerne’ av Salmond.

Domsavsigelsen ble utsatt til den 7. mai, dagen etter Skottlands valg, med den endelige avgjørelsen kunngjort tirsdag morgen av Skottlands Lord Justice Clerk, lady Leeona Dorrian. Dorrian var dommer i Salmond-rettssaken.

Dorrian sa om Murray: «Det framgår av innleggene og artiklene at han faktisk frydet seg over oppgaven han satte seg, som egentlig var å la identiteten til klagerne bli avklart – som han mente var i allmennhetens interesse – på en måte som ikke tiltrakk seg sanksjon.’»

Dorrian beskrev Murrays handlinger som en «betydelig tungtveiende forakt», som «slår mot kjernen av rettferdig rettsadministrering».

Murray ble opprinnelig bedt om å melde seg til en politistasjons varetekt innen 48 timer. Bare en inngripen fra hans advokat forlenget fristen til tre uker, for å gi Murray anledning til å forberede en anke.

Dorrian ignorerte forsvarsadvokaten QC Roddy Dunlops avbøtende innvending om at Murray var av «upåklagelig karakter» og med «ubelemret renomé», at 62-åringen allerede hadde lidd betydelig og at det eneste formålet var «pour decourager les autres» (for å avholde andre). Innlegg relatert Murrays helse ser også ut til å ha blitt avvist.

Bemerkelsesverdig er at Murray ble bedt om å overleveres sitt pass. Han skulle denne måneden avlegge bevisprov i en strafferettslig prosess i Spania, relatert CIA-spioneringsaktiviteter mot WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange. Murray har vært en dedikert forsvarer av Assange, og kommenterer ofte og observant på den uhyrlige, ti-år-lange, skueprosessen og forfølgelsen organisert av USA og Storbritannia.

Det å ta beslag i Murrays pass var spesielt for å forhindre ham i å avgi bevisprov til støtte for Assange. Dommerne foreslo opprinnelig å avholde deres neste høring den 19. mai, for å forhindre ham fra å reise.

Han kommenterte at det han syntes var «mest sjokkerende» var «dommerens spesielle besluttsomhet for å sørge for at jeg i løpet av de tre ukene vi har til å anke ikke får anledning til å reise til Spania for å vitne i straffeforfølgingen av CIAs spionering på Assanges juridiske team.»

Murrays kommentarer, selv om han er en dedikert skotsk nasjonalist, på bakgrunn av saken mot Salmond, som ble frikjent for 13 sex-anklagepunkter, inkludert voldtektsforsøk, var én av de få kildene for analyse som tillot enhver å forstå den politiske betydningen av det som foregikk. I møte med en skotsk presse som nesten var universelt fiendtlig innstilt mot Salmond, avslørte Murray fraksjonskampene mellom Salmond og Nicola Sturgeon, hans etterfølger som SNP-partileder, som lå ved kjernen av de overdrevne og oppkokte anklagene mot den tidligere førsteministeren – som alle ble avvist av en jury.

Murray brakte fram i dagen, og ikke noe av dette har blitt tilbakevist av to skotske parlamentariske granskninger om saken, bestrebelsene fra en liten klikk av Sturgeons nære rådgivere for å iverksette ei #MeToo-inspirert heksejakt, støttet av den fulle tyngden av Skottlands rettsapparat, for å forhindre Salmonds tiltenkte retur til politikken.

Murray ble funnet skyldig av et panel av tre dommere ledet av Dorrian, for såkalt ‘puslespill-identifisering’ – hvorved visse fakta allerede kjente og offentliggjort, kombinert med andre allerede kjente fakta, kan tillate at klagernes identitet blir kjent.

Dette er spesielt sensitivt i voldtektssaker, hvor i Skottland anonymitet hviler på bevis som blir framlagt i en «lukket rett» som alle unntatt «bona fide journalister» er ekskludert fra.

Som kontrast er det ikke anlagt noen anklager om forakt for retten mot «bona fide» hovestrømsjournalister, som med deres egen rapportering om rettssaken potensielt gjorde det mulig å identifisere noen av klagerne. Murray bestilte en meningsmåling som konkluderte med at åtte prosent av den skotske befolkningen mente de hadde vært i stand til å identifisere noen av klagerne. Størstedelen av disse rapporterte de vanlige mediene som deres kilde. Murray insisterer på at han ikke identifiserte noen.

Som Murray kommenterte på sin egen blogg: «Det som har vært skadelig, er grov sensur av min journalistikk, med hele min daglige beretning om forsvarssaken fjernet ...» Han gikk videre til å si: «Som resultat er det er nok en gang for enhver praktisk talt umulig å oppdage HVORFOR Alex Salmond ble frikjent ...»

I hennes uttalelse forsøkte Dorrian å plassere saken, og den harde straffen mot Murray, i sammenheng med det generelle behovet for anonymitet i saker der det påstås seksuelle overgrep. Dorrian bemerket at «den historiske motviljen fra klager til å komme med sine klager, som et resultat av bekymring for hvordan de vil bli behandlet, er kjernen i grunnlaget for anonymitet.»

Murray selv har gjentatte ganger sagt han opprettholder anonymiteten til klagerne i slike tilfeller. Men problemet her, som Murray gjentatte ganger har framlagt – med eksponering som årsak til at han blir fengslet – er den kyniske bruken av legitime anonymitetsbeskyttelser som skalkeskjul for ondsinnet politisk motivert fraksjonskamp.

Murrays fengsling har blitt fordømt internasjonalt. Journalist og Assange-supporter John Pilger bemerket: «I disse mørke tider er Craig Murrays sannhetsberetninger et fyrtårn. Han skyldes vår takknemlighet, ikke travestiet av en fengselsstraff som, i likhet med rettsforfølgelsen av Julian Assange, er en universell advarsel.»

Professor Noam Chomsky tvitret: «Craig Murray har samlet seg en bemerkelsesverdig historikk for mot og integritet, i avsløringen av statsforbrytelser og hans arbeid for å få en slutt på dem. Han fortjener fullt ut vår dype respekt og støtte, for hans oppnåelser.»

Murray har til hensikt å ta saken til Storbritannias Høyesterett, på det grunnlag at han ikke identifiserte noen, og at hans rett til å rapportere ble nektet gjennom en «ekstraordinær, umulig streng anvendelse av ‘puslespill-identifisering’, og for at en rettferdig prosess ikke ble observert».