Samtidig med at Israels pågående angrep på palestinere i Øst-Jerusalem og Gaza framkaller masseraseri i Tyrkia avslører det også hykleriet til AKP-regjeringen, ledet av president Recep Tayyip Erdoğans Justis og Utviklingsparti (AKP), over det palestinske folkets situasjon. Den tyrkiske regjeringen, og andre kjøpelige borgerlige regimer i Midtøsten er alle medskyldige i den israelske regjeringens angrep på palestinerne.

I løpet av den siste uka har tusenvis av mennesker i mange byer i Tyrkia protestert mot Israels angrep på Al-Aqsa-moskéen i Øst-Jerusalem, og på de påfølgende luftangrepene mot Gaza. I Istanbul fant det sted massedemonstrasjoner foran det israelske konsulatet og på Taksim-plassen, til tross for portforbudet pålagt under Covid-19-pandemien.

President Erdoğan kalte forrige lørdag Israel en «terrorstat», etter at det israelske politiet stormet Al-Aqsa-moskéen, og han oppfordret alle muslimske land og det «internasjonale samfunn» til å gå til «effektive» tiltak mot Tel Aviv.

De vesentlige etablissementspartiene i parlamentet – det regjerende AKP og dets fascistiske allierte Partiet for Nasjonalistbevegelsen (MHP), så vel som den borgerlige opposisjonen, det kemalistiske Republikanske Folkets Parti (CHP), det høyreekstreme Godt Parti og det kurdisk-nasjonalistiske Folkenes Demokratiske Parti (HDP) – fordømte på mandag alle Israel i en sjelden fellesuttalelse.

«Vi erklærer at vi alltid vil fortsette å reagere på Israels aggressive handlinger som tar sikte på å uthule statusen for Jerusalem og Tempelhøyden, og på Israels forsøk for å bedra det palestinske folket dets legitime rettigheter,» sa uttalelsen, før den hevdet: «Vi erklærer at vi på det sterkeste vil fortsette å forsvare den palestinske saken, og støtte det broderlige palestinske folks kamp for frihet, rettferdighet og uavhengighet.»

På onsdag, etter at det amerikanske utenriksdepartementets talsmann Ned Price sa «Israel har rett til å forsvare seg,» kritiserte Erdoğans kommunikasjonsdirektør Fahrettin Altun Washingtons støtte til Israel, og spurte: «Har USA ikke noen reaksjon på disse massakrene og terrorhandlingene?» Tyrkias forsvarsminister Hulusi Akar kalte også Israels handlinger «forbrytelser mot menneskeheten» og han oppfordret Tel Aviv til å stanse sine pågående angrep.

Selv om presidenten kaller Israel en «terrorstat» opprettholder Tyrkia, i 1949 det første landet i den muslimske verden til å anerkjenne Israel, sine diplomatiske, handelsmessige, økonomiske og militære bånd med Tel Aviv, som del av den bredere militærstrategiske alliansen med amerikansk imperialisme.

Uttalelsene fra Tyrkias øverste politiske og militære embetsrepresentanter er imidlertid ledsaget av intens diplomatisk aktivitet. Ifølge Tyrkias statseide nyhetsbyrå Anadolu har Erdoğan nylig ringt statslederne i Russland, Qatar, Jordan, Kuwait, Malaysia, Indonesia, Algerie, Irak, Pakistan og andre land. Han beskrev igjen de israelske angrepene som «terrorisme».

Han snakket også med den palestinske presidenten Mahmoud Abbas og med İsmail Haniyeh, en leder for Hamas, gruppa som kontrollerer Gaza og er tilknyttet Det muslimske broderskap, og han lovet støtte for «Palestinas sak».

Under hans samtaler med Russlands president Vladimir Putin på onsdag sa Erdoğan «det internasjonale samfunn» måtte gi Israel «en avskrekkende lærepenge», før han foreslo at man diskuterte «ideen om å sende en internasjonal beskyttelsesstyrke til regionen, for å beskytte palestinske sivile». Ifølge uttalelsen bekjentgjort fra Kreml hadde Putin «bedt partene om å de-eskalere spenninger, og løse de anliggender som framkommer på fredelig vis».

Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) fordømte også Israel «på det sterkeste, for de gjentatte angrepene mot det palestinske folket fra de israelske okkupasjonsmyndighetene».

Denne pro forma fordømmelsen kommer fra en organisasjon som består av reaksjonære araber-regimer som nylig har normalisert deres relasjoner med Israel.

Der israelske angrep på Gaza eskalerer, og dreper mer enn 100 for det meste sivile ofre, og mens Israel forbereder et mer omfattende militærangrep, oppfordret det tyrkiske utenriksdepartementet i går igjen «det internasjonale samfunnet til å handle raskt for å få stoppet disse angrepene, som vil føre til ytterligere tap av sivile liv». Uttalelsen la til: «Vi har med bekymring fått vite at Israel denne gangen har begynt å skyte med stridsvogner og artilleri mot Gaza.»

Tyrkias utenriksminister Mevlüt Çavuşoğlu ringte også sin egyptiske kollega Sameh Shoukry, for å diskutere Palestina etter å ha besøkt Saudi-Arabia. Møtet kom samtidig med Ankaras pågående forsøk på å gjenopprette relasjoner med det egyptiske militærdiktaturet til general Abdel Fattah al-Sisi. Etter Sisis blodige 2013-kupp mot den valgte egyptiske presidenten Mohammed Mursi, fra Det muslimske brorskap, fordømte Erdoğan Sisi-regimet, og relasjonene mellom de to landene kollapset.

Den 6. mai var det et direkte diplomatisk møte mellom tyrkiske og egyptiske delegasjoner, for første gang på mange år. Tyrkias handelsminister Mehmet Muş sa Tyrkia ønsker å forbedre landets økonomiske forbindelser med Egypt, samtidig som landene forsøker å gjenopprette diplomatiske relasjoner.

Erdoğan-regjeringens regionale initiativer kom som del av en bredere diplomatisk kampanje lansert av Ankara, særlig etter at Joe Biden i fjor ble valgt til USAs president. Den tyrkiske regjeringen erklærte nylig at den ønsker å forbedre relasjoner med alle land i regionen. Dette innebærer å flytte seg så langt fra Iran og Russland som mulig, samtidig som det også utvikles bedre relasjoner til Egypt og Israel.

Da tidligere USA-president Donald Trump i 2017 anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad undertrykte Tel Aviv med vold de palestinske protestene, og drepte dusinvis. Ankara tilbakekalte den gang landets ambassadør til Israel. Selv om diplomatiske relasjoner mellom Tyrkia og Israel siden 2018 har vært redusert til nivå av chargé d'affaires erklærte Tyrkias president Erdoğan i desember i fjor at «Tyrkia ønsker å forbedre relasjonene til Israel. Vårt etterretningssamarbeid med Israel er vedvarende.»

Forøvrig, avisa Israel Hayom refererte en anonym tyriske senior embetsfunksjonær i mars for at Tyrkia «er beredt til å sende en ambassadør til Tel Aviv så snart den israelske regjeringen forplikter seg til å gjengjelde tiltaket». Avisa hevdet: «Hovedstridspunktet mellom de to tidligere allierte er fortsatt tilstedeværelsen av høytstående Hamas-embetsrepresentanter på tyrkisk jord.» Gitt de samtidige relasjonene utviklet med militærregimet i Egypt, er dette ikke en uoverstigelig hindring.

Ett av de mest kritiske punktene i Ankaras tilnærming til Palestina-spørsmålet er konkurransen om fordeling av olje- og gassressurser i det østlige Middelhavet. Et EastMed Gas Forum ble formelt etablert, ledet av de europeiske imperialistmaktene Frankrike og Italia. Samtidig som dette forumet også involverer Kypros, Egypt, Hellas, Israel, Jordan og Palestina, protesterte Tyrkia mot at de var ekskludert. Selv om Palestina er et medlem av forumet blokkerer Israel dem fra å få tilgang til Gaza-gassfeltet.

Forøvrig er det sterke økonomiske bånd mellom de to landene. I 2017 sa Israels transport- og etterretningsminister Yisrael Katz at «Erdoğan opptrer som en frenemy [o. anm.: en venn og en fiende på samme tid]. ... Han angriper oss helt mye, og vi responderer, men dette forhindrer ham ikke fra å kanalisere 25 prosent av Tyrkias eksport til Persiagulfen gjennom Haifas havn.»

Tyrkias transport- og infrastrukturminister Adil Karaismailoğlu har oppfordret hans israelske kollega om å tillate et ledende tyrkisk selskap å by på et nylig anbud for privatisering av Haifa-havna, ifølge en rapport fra Israel Hayom i april.

Ved slutten av april rapporterte dagsavisa Cumhuriyet at den israelske energiministeren Yuval Steinitz ble invitert til et offisielt diplomatiforum i Tyrkia, som blir avholdt fra 18. til 20. juni. I mars kunngjorde han regjeringens beredskap til å samarbeide med Tyrkia om naturgass i det østlige Middelhavet.

Denne hykleriske Palestina-politikken fra den tyrkiske regjeringens side, basert utelukkende på styringsklassens interesser og dens bånd til imperialismen, gjør én ting veldig åpenbar. Det palestinske folkets allierte mot det militære angrepet de står overfor er ikke det ene eller det andre av regionenes reaksjonære borgerlige regimer, men arbeiderklassen i Israel, Tyrkia, Iran og over hele verden.