Bare timer etter at en skjør våpenhvile mellom Israel og de palestinske gruppene Hamas og Islamsk Jihad trådte i kraft skjøt israelske sikkerhetsstyrker på fredag tåregass, stun-granater og gummikuler på palestinere samlet til bønn på al-Aqsa-moské-området. Minst 20 palestinere ble skadet, hvorav to trengte sykehusbehandling.
Titusener hadde kommet til fredagsbønnen for å feire våpenhvilen. De bar palestinske flagg, delte ut søtsaker og ropte slagord som «Gud er den største» og «Hilsener til Ezzedin al-Qassam», med henvisning til Hamas’ militære fløy ledet av Mohammed Deif, som gjentatte ganger har vært målrettet av Israels forsvarsstyrker (IDF). Politiet tok seg inn på området for å konfiskere flagg og spre menneskemengden, og framprovoserte opphissede sammenstøt. Distriktskommandøren for Jerusalem beordret deretter massive forsterkning for å «håndtere de protesterende».
I Sheikh Jarrah brøt politiet med vold opp en fredelig protest av hundrevis av palestinere og jødiske israelere, fordi én av deltakerne viftet med et palestinsk flagg. Politisjefen forsterket også politiets tilstedeværelse i Silwan, Isawiya og Sheikh Jarrah, etter å ha fått på plass barrikader rundt nabolagene i Øst-Jerusalem.
IDF forberedte seg på uro på Vestbredden, blant annet i Hebron der Hamas-supportere planla å feire «motstandens seier». IDF kunngjorde at grensepolitiet, sendt til Lod i Israel for å legge ned palestinske protester mot våpen-viftende sionistiske vigilantegrupper, skulle returnere til Vestbredden.
Det var også forventet uro i Umm al-Fahm i det sentrale Israel, etter det dødelige skuddet i hodet på 17-år-gamle Mohammed Kiwan på onsdag, som førte til protester politiet spredte med tåregass. En generalstreik stengte ned byen på torsdag, dagen for Kiwans begravelse.
Israels luftangrep fortsatte helt opp til våpenhvilen, meklet av Egypt, som brakte en midlertidig slutt på den ensidige krigen som drepte minst 243 palestinere, deriblant 65 barn og såret mer enn 1 900. Til sammenligning ble bare 12 mennesker drept i Israel.
Omfanget av ødeleggelser og lidelse bare på 11 dager er virkelig sjokkerende. Hamas’ informasjonsoffiser Salaameh Maaruf har estimert skadene til rundt $ 250 millioner. Av dette:
- $ 92 millioner er skader på boliger og NGO-kontorer,
- $ 40 millioner er skader på Gazas handel og industri
- $ 27 millioner er skader på veier og vann- og avløpsinfrastruktur
- $ 23 millioner er skader på regjeringsbygg
- $ 22 millioner er kostnadene for utbytting av distribusjonsnettet for strøm
- $ 24 millioner er skader påført landbrukssektoren.
Omtrent 800 000 mennesker er uten regelmessig tilgang til drikkevann. Anslagsvis 10 000 meter underjordiske kloakk- og vannrør, samt avløpsnett, kloakkevakueringsutstyr, brønner og en pumpestasjon for avløpsvann har blitt skadet. Minst 50 skoler har blitt seriøst skadet.
USAs president Joe Biden sa absurd at våpenhvilen mellom Israel og Gaza ville gi en reell mulighet for framgang. Han ignorerte de morderiske angrepene fra Israel på Gaza, inkludert krigene 2008/2009, 2012 og 2014, og de ukentlige angrepene på Den store returmarsjen i 2018/2019, samt utallige andre mindre angrep på den beleirede enklaven, som har fått grønt lys av Washington og de arabiske regimene.
Biden signaliserte hans pågående støtte til Israel mot Hamas, og sa «humanitær bistand» for gjenoppbyggingen av Gaza ville bli gjort i samordning med de palestinske myndighetene, ledet av Hamas’ rival på Vestbredden, president Mahmoud Abbas, og «på en måte som ikke ganske enkelt tillater Hamas å fylle opp sitt militærarsenal». Han lovet Netanyahu at Washington ville etterfylle Israels Iron Dome-rakettforsvarssystem, som hadde beskyttet landet mot Hamas’ prosjektiler.
Det var stor glede i Gaza og den okkuperte Vestbredden over opphøret av fiendtlighetene, der Hamas-lederen Ismail Haniyeh hyllet en «seier», og hevdet den ville ha en bred innvirkning på regionens relasjoner til Israel. «Vi har ødelagt ‘sameksistens’-prosjektet med Israel, ‘normaliseringen med Israel’», hevdet han, og sa at Hamas ville nyte økende regional støtte. Kampen mot Israel skulle fortsette til al-Aqsa-moskéen i Øst-Jerusalem var «frigjort».
Osama Hamdan, Hamas’ byråsjef for utenriksaffærer, sa Hamas hadde mottatt forsikringer angående israelsk politikk relatert Sheikh Jarrah, der flere familier sto overfor utkastelse, og al-Aqsa-moské-området i Øst-Jerusalem som utløste krigen.
Israelske politikere ga imidlertid ikke Hamas-lederne grunnlag for slik optimisme. Netanyahu truet «et nytt nivå av makt» dersom Hamas brøyt våpenhvilen, og sa: «Om Hamas tror vi vil tolerere et duskregn av raketter, er det feil.» Han hevdet at IDFs operasjoner hadde lyktes i å få satt Hamas dramatisk tilbake, med ødeleggelsen av 100 kilometer tunneler, militær infrastruktur brukt til både land- og sjøangrep, så vel som attentat på 20 av Hamas’ toppmedlemmer.
Netanyahu er klar over at han har kommet med tilsvarende påstander før uten å få slutt på konflikten, men sa at selv om Israel hadde «endret ligningen», så «vet ikke publikum og Hamas alt ... helheten av våre oppnåelser vil bli avslørt over tid».
Men ifølge Ha’aretz var embetsrepresentanter for sikkerhetsstyrkene mindre enn overbevist om operasjonens «suksess», og bemerket at Israels angrep på Hamas’ rakettarsenal og utskytingsanlegg var mindre ødeleggende enn opprinnelig antatt, med bare 40 prosent ødelagt, hvilket betyr at Hamas fortsatt har et stort arsenal av raketter. De kritiserte den «dårlige» etterretningen og IDFs manglende evne til å ødelegge de fleste av Hamas’ tunneler, så vel som unnlatelsen av å mønstre en bakkeinvasjon og få myrdet Yahya Sinwar, Hamas’ leder, og Mohammed Deif, organisasjonens militære leder.
Forsvarsminister Benny Gantz, som de siste dagene har hatt samtaler med lederne for de arabiske regimene, truet Hamas med at eventuelle midler til gjenoppbygging av Gaza var betinget av at det gjøres framgang relatert Israels andre betingelser. Han advarte for at uten ytterligere politisk og diplomatisk framgang mot Hamas, ville krigen, kalt Operation Guardians of the Walls «ende opp med å være en ny runde på vei til neste militæroperasjon».
Israels kriminelle luftbombardement av den i det alt vesentlige forsvarsløse befolkningen ble opprinnelig utløst av ramaskrik i både de okkuperte palestinske områdene og innen Israel over landets voldelige raid mot al-Aqsa-moskéen under Ramadan, og den truede utkastingen av palestinske familier i Sheikh Jarrah og Silwan, til fordel for jødiske bosettere.. Familiene har anket til Høyesterett som skal behandle Silwan-saken på onsdag, og Sheikh Jarrah-saken, som ble utsatt på Jerusalem-dagen, i et forsøk på å bilegge urolighetene, om noen få ukers tid. Resultatene av rettshøringene vil sannsynligvis ytterligere øke spenningen mellom palestinerne og fascistiske bosettergrupper, under betingelser der Israel nå er konfrontert med den reelle muligheten for en borgerkrig.
Samtidig har krigen også intensivert den dype politiske krisen, eksemplifisert av Israels manglende evne til å danne en stabil regjering etter fire uavklarte valg på to år. En viktig faktor i Netanyahus provokasjoner mot palestinerne var hans besluttsomhet under hans pågående rettssak for korrupsjon, bestikkelse og tillitsbrudd på å få torpedert enhver mulighet for at opposisjonsleder Yair Lapid skulle få dannet en koalisjonsregjering. Med Lapids suksess avhengig av støtte fra Mansour Abbas Arabiske fellesliste, sendte krigen med Gaza en av Lapids potensielle allierte, Naftali Bennett og hans høyreorienterte Yamina-parti, hastende tilbake til Netanyahus leir. Til tross for dette er Netanyahu ikke nærmere i stand til å få dannet en regjering, hvilket potensielt kan utløse et femte valg. Det er disse betingelsene som underbygger Netanyahus dypere fiendtlighet mot Iran. Onsdag beskyldte han Teheran for å ha lansert en væpnet drone, til Israel via Jordan, enten fra Irak eller Syria.