Ei skjør våpenhvile mellom Israel og de palestinske gruppene Hamas og Islamsk Jihad holdt for en tredje dag på søndag, til tross for oppflammende trusler fra den israelske regjeringen og politistøttede fascistiske angrep fra israelske bosettere mot palestinere på den okkuperte Vestbredden.

De israelske provokasjonene ble intensiverte samtidig som flere Gaza-innbyggere i helgen kom ut fra deres hjem for å kartlegge de enorme skadene forårsaket av den 11-dager-lange israelske bombingen. Det fulle og hele omfanget av ødeleggelsene ble tydeligere, samtidig som israelske droner ustanselig surret over dem.

FN rapporterte at nesten 450 bygninger har blitt skadet, deriblant seks sykehus, 53 skoler og 11 bygninger for primærhelsetjenester. Mer enn 1 000 boenheter i 258 bygninger er ødelagt, og ytterligere 14 500 boliger ble påført skader.

Mer enn 100 000 personer har blitt internt fordrevet, og omtrent ti ganger så mange – halvparten av befolkningen på den lille Gazastripa – har begrenset, om i det hele tatt noen tilgang til ledningsvann på grunn av ødeleggelsen av tre store avsaltingsanlegg, så vel som av elkraftledninger og kloakkrenseverk.

Minst 248 palestinere ble drept, derav 66 barn og 39 kvinner, og 1 948 andre ble skadet i de israelske angrepene mot Gaza, ifølge det palestinske helsedepartementet. Helsemyndighetene på Vestbredden bekreftet separat at det var 31 drepte i regionen, totalt 279 på tvers av alle palestinske territorier, til sammenligning med 12 dødsofre i Israel.

Under disse betingelsene trengte dusinvis av jødiske bosettere, flankert av tungt bevæpnede israelske spesialstyrker, seg i går inn på al-Aqsa-moskéområdet i det okkuperte Øst-Jerusalem, hvilket økte spenningen ytterligere bare timer etter at palestinere samlet til bønn der ble slått og angrepet av det israelske politiet.

Det palestinske nyhetsbyrået WAFA henviste til vitner som sa det israelske politiet tidligere på søndagen hadde angrepet palestinere som holdt deres bønner ved moskéen ved daggry, da de ble «overdrevent» slått for å vike plass for de israelske jødiske bosetternes anledning til å storme inn på området – Islams tredje helligste lokalisering.

Det var politiets voldelige storming av moskéen for to uker siden, kombinert med trekk for å kaste ut flere palestinere fra deres hjem i Jerusalem-nabolaget Sheikh Jarrah, som utløste den 11-dager-lange konflikten.

Lørdag kveld angrep israelsk politi og spredte en palestinsk protest i Sheikh Jarrah, mot de potensielle utkastelsene.

Den israelske statsministeren Benjamin Netanyahus regjering trappet på søndag opp sin ansporing av disse rasistiske sjiktene, som det nåværende ivaretaker-koalisjonsregimet er avhengig av for sin politiske overlevelse.

Finansminister Yisrael Katz truet med å myrde ledere for Hamas, som styrer Gaza, over enhver rakettutskytning fra Gazastripa. Katz sa i uttalelser til den lokale radiostasjonen Reshet Bet at enhver rakettutskytning mot det sørlige Israel ville bli hevnet med drap av Hamas-ledere, og understreket at denne politikken var det enighet om i det israelske sikkerhetskabinettet før våpenhvilen ble godkjent på fredag.

Netanhayu erklærte: «Dersom Hamas tror vi vil tolerere et duskregn av raketter, da tar de feil.» Han lovet å respondere med «et nytt nivå av makt», og skrøyt av at Israel hadde gjort «dristige og nye ting» under konflikten, «uten å bli dratt inn i unødvendige eventyr».

Netanhayu hevdet også å ha forsøkt å minimere sivile tap i Gaza, men den løgna ble avslørt på al-Wahda Street, der israelsk bombing fikk tre bygninger til å kollapse midt på natta den 16. mai og drepte mer enn 40 palestinere. Blant de omkomne var dr. Ayman Abu Al-Aouf, leder for indremedisin ved Gaza-bys al-Shifa Hospital. Han var ansvarlig lege for sykehusets avdeling for Covid-19.

Israel sa målet med angrepet på al-Wehda var å ødelegge et nettverk av tunneler som de kalte «Metroen». Militæret benektet at de hadde ment å få bygningene til å kollapse.

Sågar før det siste store Israel-angrepet levde Gazastripas to millioner innbyggere allerede inne i det de kaller «verdens største fengsel», med mer enn 50 prosent arbeidsledighet, et overveldet helsevesen, noen ganger med giftig vann og med endeløse strømbrudd.

Sionistregimet i Israel og militærdiktaturet i Egypt har i 14 år håndhevet en blokade av Gaza, visstnok for å begrense tilstrømmingen av våpen og ammunisjon til Hamas. De to landene begrenser hvem og hva som kan komme inn i enklaven, og kontrollerer mye av energiforsyningen, mens Israel kontrollerer luftrommet, maritime fiskerettigheter, fødselsregistre og mobildata.

FN og hjelpeorganisasjoner påbegynte lørdag distribusjon av telt og madrasser til tusenvis av hjemløse. Lastebiler med sårt tiltrengte medisinske forsyninger, mat og drivstoff, kom på fredag inn i Gaza gjennom grenseoverganger som tidligere var sperret av Israel.

Mer enn 525 næringsvirksomheter ble skadet eller ødelagt under kampene, anslår den Genève-baserte overvåkeren av menneskerettigheter Euro-Mediterranean Human Rights Monitor. Ødeleggelsene inkluderte minst 50 fabrikker, i tillegg til hundrevis av småbedrifter, og utraderte levebrødet for tusenvis av arbeidere og eiere.

UNRWA, FNs nødhjelpsagentur for palestinske flyktninger, lanserte en 30-dager-lang flash-appell for å bringe tilveie $ 38 millioner for å dekke Gaza-beboernes mest presserende behov, så vel som for de som bor på Vestbredden, som også har vært utsatt for voldelige angrep. Philippe Lazzarini, generalkommissær for UNRWA, sa at midlene ville bli brukt til å innkvartere opptil 50 000 personer på Vestbredden, inkludert i Øst-Jerusalem, som nå er bosatt i rundt 50 utpekte tilfluktslokaliteter.

Protester i Israel indikerte avsky og motstand i landet mot den militære offensiven og mot utbruddet av høyreekstrem vold mot israelske palestinere. Et fredsstevne og en marsj i sentrum av Tel Aviv på lørdag trakk flere tusen deltakere, som oppfordret til jødisk-arabisk partnerskap og en stopper for okkupasjonen av Vestbredden, som Israel okkuperte i 1967. Lignende demonstrasjoner fant sted i forskjellige deler av Israel i løpet av forrige uke.

På lørdag samlet hundrevis av mennesker seg utenfor statsministerens bolig i Jerusalem, og oppfordret Netanhayu til å trekke seg, der de beskyldte ham for bevisst å utvide konflikten for personlig og politisk vinning. Cirka 200 mennesker marsjerte også gjennom den blandede byen Jaffa, der de ga uttrykk for deres støtte for sameksistens mellom arabere og jøder.

Netanhayu har anvendt den militære operasjonen til å holde seg i embetet, til tross for at han står overfor ei rekke korrupsjonssiktelser. Mandatet gitt Yesh Atid-styreleder Yair Lapid for å danne en ny regjering etter fire uavklarte valg på to år, utløper neste uke og synes i dag usannsynlig å kunne lykkes, etter at Naftali Bennett fra partiet Yamina (Nytt Høyre) sa et slikt trekk nå var «av bordet».

USAs utenriksminister Antony Blinken gjentok på søndag Biden-administrasjonens støtte for Israel på ABC News. Han insisterte på at all hjelp til Gaza ikke ville gå gjennom Hamas-regjeringen, og han forsvarte administrasjonens siste våpenpakke på $ 735 millioner til Israel, som vil fortsette å forsyne sioniststaten med missilene den anvender mot palestinerne.

Som forrige ukes uttalelse fra World Socialsit Web Site forklarte reiser det militære angrepet på Gaza og det voksende opprøret innen Israel selv, med den aller største og mest presserende nødvendighet kampen for å forene arbeiderklassen, den arabiske og den jødiske, på tvers av alle nasjonale og sekteriske skillelinjer, i en felles kamp for Midtøstens Sosialistiske Føderasjon, som del av kampen for å få slutt på kapitalismen over hele verden.