Israel satt til gjennomføring av massearrestasjoner av palestinere, og videreføring av etnisk renskning

Israels politistyrker kunngjorde søndag kveld et program for massearresteringer av Israels palestinske statsborgere for deltakelse i de nylige demonstrasjonene som opponerte mot bombingen av Gaza og forestående utkastelser i Øst-Jerusalem, så vel som mot israelske sikkerhetsstyrkers raid av al-Aqsa-moskéområdet.

Med kodenavnet «Operasjon lov-og-orden» er formålet å intimidere og straffe palestinerne som de to siste ukene gikk ut på gatene. Politiet rapporterte at de siden 9. mai allerede har arrestert anslagsvis 1 550 palestinere, og har til hensikt å «rettsforfølge» mange flere.

Dette kommer bare dager etter at statsminister Benjamin Netanyahu fordømte Israels palestinske statsborgere som «terrorister», for deres protester mot flere tiår med statsstøttet diskriminering. Han sverget: «Enhver som opptrer som en terrorist vil bli behandlet som en,» og la til at «arabiske lovbrytere angriper jøder, brenner synagoger og jødiske hjem.»

Naturlig nok ignorerte han langt på vei den langt større volden utøvd av politiet og de bevæpnede jødiske vigilantegruppene, for å terrorisere og tvinge palestinerne, som utgjør 20 prosent av Israels befolkning, fra deres hjem.

Barn går blant ruinene av en bygning i Magazzi på Gazastripa, som ble ødelagt av en luftangrep, før våpenhvilen som ble oppnådd etter den 11-dager-lange krigen mellom Gazas Hamas-styrere og Israel, mandag 24. mai 2021. [Foto: AP Photo/John Minchillo]

Politiminister Amir Ohana gikk lenger. Han ga uttrykk for sin opprørthet over at politiet arresterte jøder mistenkt for å ha myrdet en palestiner i byen Lod, og sammen med andre topp-politikere tvang han politiet til å løslate dem, og oppfordret jødiske israelere til å fungere som en «styrkeforsterker» for politiet.

Politiet sa at tusener fra «alle enheter» av sikkerhetsstyrkene, deriblant grensevakter og reservebrigader, skulle utplasseres for å gjennomføre raid i landsbyer og byer med stor palestinsk befolkning. De skulle gjennomsøke hjem og utføre «etterforskning», med sikte på å presse fram anklager og ilegge fengselsstraffer. Det er forventet at mer enn 500 palestinske hjem vil bli raidet de kommende dagene.

I den provoserende kunngjøringen ble det ikke nevnt noe om arrestering av de bevæpnede jødiske bosetterne som angrep palestinere, deres biler og hjem, med en sjokkerende vold innfanget på videoer og bilder som er bredt delt på sosiale medier. Så langt er det anlagt 140 tiltaler mot 230 personer, der alle bortsett fra en håndfull er palestinere, deriblant mindreårige, på anklager om å ha angrepet politibetjenter, demonstrert, kastet stein og for brannstiftelser. Svært få anklager vedrører voldshandlingene begått mot palestinerne.

Metodene som lenge har vært anvendt til å terrorisere palestinerne i de okkuperte områdene skal nå brukes mot Israels egne statsborgere. Dette strømmer ubønnhørlig fra Israels nasjonstatslov av 2018 om jødisk overherredømme, som sanksjonerer apartheid og etnisk renskning.

Nasjonstatsloven, som verken nevner Israels ikke-jødiske statsborgere, demokrati eller likhet, forankrer Israel som «nasjonalhjem for det jødiske folk» over hele verden, som alle har automatisk rett til innvandring og statsborgerskap, og som proklamerer Jerusalem, «fullstendig og forent», som Israels hovedstad. Loven legger grunnlaget for utelukking av arabere fra jødiske lokalsamfunn og tilsidesetter det arabiske språk fra dets posisjon som et offisielt statsspråk.

Dette angrepet mot palestinerne kommer i kjølvannet av en provokasjon begått av dusiner av høyreekstreme jødiske bosettere som på søndag, med beskyttelse av Israels spesialstyrker, trengte inn på al-Aqsa-moskéområdet i Øst-Jerusalem, timer etter at politiet hadde slått og angrepet religiøse i bønn i moskéen, islams tredje helligste lokalisering. Politiet økte også restriksjonene ved portene som fører til al-Aqsa, og forhindret tilbedere under 45 år fra å komme inn i moskéen.

I løpet av de siste dagene har ekstremistgrupper brukt sosiale medier til å oppfordre jødiske tilbedere om å gå inn på området, der det i henhold til avtalen bekreftet i 1967 med Jordans Waqf-departement, kun er muslimer som kan utføre deres bønner. Jordan er den juridiske forvalteren av lokaliteten.

Disse ultra-nasjonalistiske og religiøse gruppene som har besøkt området, for jøder kjent som Tempelhøyden, forsøker de siste årene i økende antall å få bygget Det tredje jødiske tempel og gjeninnføre ofringer på al-Aqsa-moskéens område, stedet for Det andre jødiske tempel som ble ødelagt av romerne i 70 e.Kr. Dette har gjort moskéen til et tennpunkt i de israelsk-palestinske relasjonene, med voksende frykt for en israelsk overtakelse av hele eller deler av lokaliseringen.

Det var på 1980-tallet flere forsøk fra jødiske ekstremistgrupper på å sprenge de islamske lokaliseringene på al-Aqsa-området. I 1990 brøt det ut opptøyer etter at ei jødisk gruppe fanatikere kalt Temple Mount Faithful kunngjorde at de skulle nedlegge hjørnesteinen for et nytt tempel på området, som dengang fikk politiet til å forby gruppa fra tilgang til området. Forbudet har blitt hevet etter hvert som disse gruppenes makt i den offisielle israelske politikken har vokst, og påfølgende regjeringer har oppmuntret deres bestrebelser for å kunne be på stedet. Disse sjiktene har blitt stadig mer aggressive etter representasjonen i Knesset av seks medlemmer av valgblokka Religiøs Sionistisk-Jødisk Makt, i mars-valget i fjor.

Engstelser over al-Aqsa har vokst i takt med Israels gjentatte uttalelser om landets intensjon om å beholde kontrollen over Øst-Jerusalem til evig tid. Ifølge OCHA – FNs kontor for koordinering av humanitære affærer – har Israel ekspropriert mer enn en tredjedel av Øst-Jerusalem for bygging av bosetninger, til tross for forbudet i henhold til internasjonal humanitær lov mot å overføre sivile til okkupert territorium. Israel har bare soneinndelt 13 prosent av Øst-Jerusalem – hjemstavn for over 380 000 palestinere – for palestinsk bygging, der palestinere offisielt er berettiget å søke byggetillatelser, som i praksis er både dyre og vanskelige å få innvilget. Som resultat foregår mye bygging ulovlig, hvilket gir myndighetene påskudd til å rive bygningene og kaste ut beboerne.

På lørdag angrep israelsk politi en felles palestinsk/jødisk protest mot den potensielle utkastelsen av flere familier fra nabolaget Sheikh Jarrah i Øst-Jerusalem, for å gi plass til bosetteres hjem, og spredt dem med vannkanoner med illeluktende skunk-vann. Deres langtrukne sak skal snart avgjøres av Høyesterett. Dagen etter drepte sikkerhetsstyrker en palestinsk sjåfør som krasjet bilen sin inn i ei politisperring og skadet seks politibetjenter, mens tre eller fire soldater «bevoktet» hvert et hjem og truet med å banke opp beboerne dersom de viste seg utendørs. Politiet har forhindret at palestinske – men ikke jødiske – ikke-bosatte får komme inn i nabolaget, har avstengt det fra området rundt, og gjort det til en militær sone.

Israels militære styrker rundet også opp 41 palestinere i raid på søndag/mandag-morgen, på tvers av den okkuperte Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Organisasjonen Det palestinske fangesamfunn sa at siden midten av april hadde rundt 500 palestinere blitt arrestert på Vestbredden. På Vestbredden har israelske styrker siden den 10. mai drept minst 31 palestinere, derav fire under 18 år.

Dette har amerikansk imperialismes fulle støtte. Utenriksminister Antony Blinken, som uttalte seg på mandag før han la ut på besøk til Israel, Vestbredden, Jordan og Egypt, bekreftet Biden-administrasjonens støtte for en to-stat-løsning – som et langsiktig mål – slik at israelere og palestinere kan leve «med likeverdige tiltak for sikkerhet, fred og verdighet».

Dette var det reineste hykleri, gitt at han i et intervju med ABCs nyhetsprogram The Week, gjentok Washingtons «jernskodde forpliktelse for Israels sikkerhet», inkludert det «å besørge Israel midlene til å kunne forsvare seg».

Han lovet at Biden-administrasjonen skulle etterfylle Israels rakettforsvarssystem Iron Dome, og se gjennom USAs våpensalg for $ 735 millioner til Israel.

President Joe Biden insisterte på at Blinken skulle snakke med «andre viktige partnere i regionen» om ei rekke spørsmål, inkludert den internasjonale bestrebelsen for å sikre at en viss assistanse når fram til Gaza, men da uten å gå gjennom Hamas, som styrer Gaza. Dette er i tråd med Israels forsvarssjef Aviv Kochavis insistering på at humanitære midler ledes gjennom Den palestinske myndigheten.

Loading