Ukraina og Storbritannia gjennomfører «Cossack Mace»-militærøvelser

Ukrainas og Storbritannias væpnede styrker er satt til å starte en serie militærøvelser denne uka kjent som «Operation Cossack Mace». De nøyaktige datoene for øvelsene er ikke kunngjort, men den russiske avisa Nezavisimaya Gazeta rapporterte tirsdag at de allerede var i gang.

SSO-krigere fra Ukrainas væpnede styrker under trening [Foto: Wikipedia/ArmyInform]

De felles militærøvelsene ble navngitt til ære for den ukrainske kosakkgeneralen Bohdan Khmelnytskyj, som ledet en kosakkoppstand i 1648 mot Det polsk-litauiske samveldet, som resulterte i massakren av tusenvis av jøder.

Mens det uttalte formålet for øvelsene er å «forbedre kompatibiliteten mellom britiske og ukrainske militærformasjoner, styrke gjensidige relasjoner, felles planlegging og gjennomføring for bataljoner og av taktiske operasjoner,» er de tydelig innrettet på forberedelser for en bakkekonflikt med Russland.

I tillegg til Ukraina og Storbritannia, skal også militærpersonell fra USA, Danmark, Sverige og Canada delta i de planlagte øvelsene.

Øvelsene, som finner sted bare to uker etter den farlige marinehendelsen i Svartehavet der russiske patruljeskip avfyrte varselskudd mot den britiske destroyeren HMS Defender, etter at krigsskipet provoserende hadde krysset inn i farvann som blir hevdet av Russland utenfor Krimhalvøya, er det sikret at øvelsene ytterligere vil tilspisse de betente relasjonene mellom Russland og Ukraina.

Mens Ukraina og NATO ofte erklærer at deres militærøvelser er «defensive» av karakter, er «Cossack Mace» annerledes ved at den uttaler åpent at styrkene øver for en offensiv. Ifølge uttalelsen fra Ukrainas væpnede styrker (AFU): «Defensive handlinger vil bli utarbeidet, etterfulgt av en offensiv for å gjenopprette grensene og den territoriale integriteten til landet som har blitt angrepet av en fiendtlig nabostat,» med en åpenbar antydning til Russland.

I februar i år godkjente Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj en strategi rettet mot å gjenvinne Krim, halvøya i Svartehavet som ble annektert av Russland i mars 2014, etter et imperialist-støttet høyreekstreme kupp i Ukrainas hovedstad Kiev. Tiltaket utløste en stor militær krise i Svartehavsregionen i april. Zelenskyj har nylig provoserende truet med å pålegge en full blokkade av territoriene i Øst-Ukraina som er kontrollert av russisk-støttede separatister.

I tillegg til den ukas øvelser skal Ukraina, USA, Polen og Litauen senere i juli delta i en annen militær bakkeøvelse kjent som «Three Swords 2021», som angivelig vil omfatte over 1 200 militærpersonell og mer enn 200 stridsvogner.

Denne uka kunngjorde Zelenskyj også at Ukraina det kommende året vil motta høyhastighets-stridsbåter av typen Mark VI fra USA.

I sine pågående provokasjoner mot Russland drives Zelenskyj-regjeringen i ikke liten grad av en utdypende innenlandsk krise.

Zelenskyj, som vant presidentvalget i 2019 fremfor alt som en avvisning av den tidligere presidenten Petro Porosjenkos militaristiske politikk, har ikke bare videreført, men også eskalert sin forgjengers upopulære politikk. Europas fattigste land forblir fastlåst i en pågående borgerkrig i Øst-Ukraina, som har drept 14 000, fordrevet 1,4 millioner og etterlatt 3,5 millioner med behov for humanitær bistand.

Den sosiale og politiske krisen har blitt forverret av koronaviruspandemien og dens økonomiske konsekvenser. En nylig meningsmåling fra Kievs Internasjonale institutt for sosiologi fant at 52,7 av ukrainere nå avviser Zelenskyjs administrasjon.

De pågående militærøvelsene og anskaffelsene av militærutstyr signaliserer at Ukraina fortsetter integreringen av landets militærstyrker med vestlig imperialisme. Den ukrainske styringsklassen har imidlertid enda ikke fått noen forsikring om at landet noen gang offisielt vil bli tatt inn i NATO. Det at Ukraina fortsatt ikke har mottatt en offisiell invitasjon har gjort den ukrainske styringsklassen apoplektisk.

Tidligere i juni punkterte både USAs president Joe Biden og utenriksminister Antony Blinken Zelenskyjs uttalelser på Twitter om at Ukraina hadde blitt sikret en plass av NATO på alliansens årlige toppmøte i Belgia. Zelenskyj skrev: «Hyller @NATO-partnernes forståelse av alle risikoene og utfordringene vi står overfor. NATO-lederne bekreftet at [Ukraina] vil bli medlem av Alliansen og #MAP er en integrert del av medlemsprosessen. {Ukraina] fortjener pålitelig takknemlighet for sin rolle i sikring av euro-atlantisk sikkerhet.»

Bare noen minutter seinere ble Zelenskyjs kommentarer motsagt av den amerikanske presidenten Biden, som uttalte: «Det kommer an på om de oppfyller kriteriene. Faktum er at de fortsatt må rydde opp i korrupsjon. Faktum er at de må oppfylle andre kriterier for å komme inn på handlingsplanen. Og så er det, vet du, school’s out på det spørsmålet. Det gjenstår å se.»

Hva angår Ukrainas status uttalte utenriksminister Antony Blinkin at «ingenting har endret seg – dette går tilbake til 2008,» med henvisning til en NATO-konferanse i 2008 som først foreslo at den tidligere sovjetrepublikken potensielt en dag kunne bli tatt opp. For at det skulle komme dit måtte Ukraina motta en offisiell medlemshandlingsplan, som til tross for Zelenskyjs tigging, enda ikke har funnet sted.

Mens NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg tidligere hadde uttrykt optimisme med hensyn til Ukrainas sjanser til å komme inn i NATO, endret hans holdning seg etter Bidens kommentarer, og han erklærte at Ukraina trengte «å gjøre mer», og at Ukrainas inntreden «ikke var fokuset for dette toppmøtet».

Før det USA-støttede 2014-kuppet hadde Ukraina opprettholdt en ikke-alliert status relatert til NATO. I 2014 startet landet en kurs for integrering med NATO. I februar 2019 vedtok den ukrainske regjeringen en grunnlovsendring, som uttalte landets forpliktelse til å jobbe for å bli tatt med i både NATO og EU, og landet ble i juni i fjor medlem av NATOs program for utvidede muligheter [Enhanced Opportunities Partnership].

Relasjonene mellom USA og Ukraina ble ytterligere anstrengt i mai da Biden-administrasjonen kunngjorde at USA foreløpig ikke ville innføre ytterligere sanksjoner mot den russisk-tyske gassrørledningen Nord Stream 2. Zelenskyj klaget over at han fikk vite om avgjørelsen gjennom pressen og ikke gjennom noen direkte kontakt med Biden-administrasjonen. Der han snakket med det amerikanske nyhetsnettstedet Axios sa Zelensky at han var ‘veldig ubehagelig overrasket’ over Washingtons beslutning.

Ferdigstillingen av rørledningen kan potensielt koste den ukrainske regjeringen milliarder i årlige transittgebyrer, som blir samlet inn på transporten av russisk gass som føres gjennom Ukraina til europeiske forbrukere.

Ukrainas voksende relasjoner med Kina er et annet viktig stridspunkt. I mars, etter mange års press fra USA, beslagla den ukrainske regjeringen besittelsene til landets vesentligste luftfartsselskap Motor Sich, for å stenge kinesiske investorer ute fra å kjøpe selskapet. USA hadde fordømt forsøket fra det kinesiske luftfartsselskapet Skyrizon på å erverve en kontrollerende eierandel i det ukrainske selskapet, og sa disse «rovgriske investeringene og teknologianskaffelsene i Ukraina representerer en uakseptabel risiko for avledning til militært sluttbruk».

Til tross for USAs åpenbare innblanding nektet Zelenskyj for noe press fra hans vesentlige militære NATO-supportere.

Etter flere offentlige avvisninger av Ukrainas NATO-ambisjoner de siste månedene har den ukrainske regjeringen bemerkelsesverdig forsøkt å gjøre det godt igjen med Kina ved å signere en infrastrukturavtale som vil se kinesiske selskaper arbeide med vei-, bro- og jernbanetransittprosjekter i Ukraina. Song Kui, president for Det nåværende regionale økonomiforskningsinstituttet Kina-Russland, uttalte seg til Global Times på søndag, der han sa: «Dersom Kiev kan erkjenne situasjonen og bli kvitt landets avhengighet av Vesten, er utsiktene for samarbeid mellom Kina og Ukraina gode.»

Avtalen ble først sluttført etter at Ukraina gikk med på å fjerne sin signatur fra en felles internasjonal uttalelse som kalte for at uavhengige observatører måtte tilllates å undersøke påståtte menneskerettighetsbrudd mot uigurer i Kinas Xinjiang-region. Påstandene har regelmessig blitt fremmet av USA som et utenrikspolitisk våpen mot Beijing. Selv om avtalen ble undertegnet ved slutten av juni, offentliggjorde Kiev-regjeringen den først denne uka.

Loading