UAW hevder ny avstemming over Volvo Trucks-kontrakten ratifiserer den med 17 stemmers overvekt, mens arbeidere hevder svindel

UAW Local 2069, lokalavdelingen av bilarbeidernes fagforbund United Auto Workers, kunngjorde kl. 20:43 onsdag kveld at de nye avstemmingen over en tentativ arbeidsavtale, som tidligere var avvist av Volvo Trucks-arbeiderne i Dublin, Virginia, ble vedtatt med 17 stemmers overvekt. Innen 30 minutter etter kunngjøringen fortalte UAW arbeidere at strikevaktene ble nedlagt og at streiken «herved» var avsluttet.

Ifølge den lokale fagforeningen sa 1 193 av totalt 2 369 avgitte stemmer «ja» til den felles språkdelen av kontrakten med 1 176 som stemte «nei», og at den dermed var vedtatt, med en margin på bare 50,3 prosent. UAW hevder at den delen av kontrakten som dekker timebetalte arbeidere ble vedtatt med en tilsvarende margin, 1 147 mot 1 130. Seksjonen som dekker fastlønnede funksjonærer ble avvist, med 54 «nei»-stemmer mot 40 «ja»-stemmer.

Volvo Trucks-arbeidere i streik, i Dublin, Virginia, 26. juni 2020 [Foto: UAW Local 2069, Facebook]

Arbeidere responderte umiddelbart på sosialmedier, med utbredt raseri og avsky. Mange utfordret resultatets legitimitet, og beskyldte UAW for svindel og for rigging av avstemmingen, og andre krevde enten en nytelling eller nok en ny avstemming. «Ny avstemming! For nært til å godtas!» var en populær kommentar. «For meg høres det ut som de tok seg akkurat nok tid med forsinkelsen av resultatene til å få byttet ut de nødvendige stemmesedlene,» sa en annen. «The fix is in

En Volvo-arbeider ga uttrykk for manges overbevisning da han fortalte World Socialist Web Site: «Jeg er sikker på at det sto en varebil der å ventet med en haug av «ja»-stemmesedler. Helt fra begynnelsen av prøvde UAW og Volvo å finne ut hvordan de best skulle få servert oss denne dritt-sandwichen.»

UAW har besørget rikelig med grunnlag for arbeidernes mistanker om rigging av avstemmingen. Ratifiseringsbekjentgjøringen kom mer enn tre timer etter at avstemmingen var avsluttet, en lengre forsinkelse enn ved de tre foregående opptellingene, som alle resulterte i overveldende avvisninger. I løpet av denne forsinkelsen konsulterte Matt Blondino, president for fagforeningen Local 2069, og andre ledende lokale fagforeningsfunksjonærer, utvilsomt med UAWs feilbenevnte hovedkvarter «Solidarity House», om hvordan de skulle gå fram.

Avstemmingsprosessen ble overvåket av Missy Edwards, styreleder av Local 2069’s valgkomité, som førte kampanje for en «ja»-stemme i forkant av onsdagens avstemming. Hun fortalte arbeiderne tidligere i uka at de måtte tilbake til arbeidet uansett avstemmingsresultatet.

I tillegg mottok arbeiderne tidlig på onsdagskvelden innsiderapporter om at et sett nøkler til stemmeseddel-urnene på mystisk vis var blitt borte. Andre arbeidere reiste på Facebook spørsmål om uoverensstemmelsen mellom det totale antallet avgitte stemmer for kontraktens «felles tekst», som summerte til 2 369, mot det samlede antallet avgitte stemmer på teksten for de timelønnede og den for de fastlønnede, 2 371.

Der alle aspekter av UAWs handlinger gjennom hele forløpet av kontraktsforhandlingene var karakterisert av svik og bedrag, er det ingen grunn til å tro at fagorganisasjonens påstander om at avstemmingen resulterte i ratifisering er legitime.

Rett etter at Local 2069 bekjentgjorde stemmetotalene utstedte fagforbundets hovedavdeling UAW International en uttalelse som var tvers igjennom kynisk og uærlig. Den refererte til den nylig installerte UAW-presidenten Ray Curry, som sa: «Den demokratiske prosessen spilte seg ut ved Volvo Trucks. UAW-medlemmer sto sammen gjennom deres streik, og nå er den generelle avtalen og delen av avtalen for de timelønnede ratifisert, til tross for selskapets handlinger tidligere i uka.»

I virkelighetens verden har UAW jobbet målrettet sammen med selskapet for fullstendig å tråkke ned enhver foregivelse av en «demokratisk prosess», samtidig som de nå besørger dekning for «selskapets handlinger» ved å banke gjennom en arbeidsavtale som arbeiderne avviste.

Onsdagens avstemming ble gjennomført av UAW i strid med viljen til flertallet av arbeiderne, som sist fredag stemte ned den tredje tentative avtalen mellom fagforeningen og selskapet, med en overvekt på 60 prosent. Den tredje avtalen var lite endret fra de to tidligere UAW-støttede avtalene som arbeiderne stemte ned med 90 prosent flertall.

Med avbruddet i produksjonen og forsinkelsen i ordreoppfyllingen som nådde et krisepunkt for Volvo i løpet av sist helg, og med støtten for streiken og for grunnplankomitéen Volvo Workers Rank-and-File Committee som vokste blant arbeidere i USA og i andre land, kunngjorde selskapet på søndag at det hadde nådd en «fastlåst situasjon» i kontraktsforhandlingene med UAW. Der det retroaktivt erklærte at den tredje tentative avtalen var deres «siste, beste og endelige tilbud», gikk selskapet til det ekstraordinære skritt å kunngjøre at det ville pålegge den nedstemte kontrakten fra mandagen av, nåværende uke.

Selskapets nakne streikebryteri hadde ikke lyktes om det ikke var for UAW, som kalte for en ny avstemming over den tredje avtalen, der fagforbundet falskt antydet overfor arbeiderne at det var en juridisk forpliktelse. Samtidig forsøkte fagorganisasjonen å så forvirring og demoralisering ved å fortelle arbeiderne at kontrakten ville forbli i kraft og streiken avsluttet, uansett utfallet av deres avstemming.

«Alt med det å avholde den andre avstemmingen var BS,» sa en annen Volvo-arbeider til WSWS. «De gjorde det bare for at de kunne lyve for folk om den ‘fastlåste situasjonen’ og overføre 11 prosent av ‘nei’-stemmene over til ‘ja’-lista. [Bilarbeiderfagforbundets hovedavdeling] The International var den mest skyldige av dem alle, med våre [lokale] representanter som samspilte med dem.»

UAWs faktiske holdning til den «demokratiske prosessen» og arbeidernes rettigheter – total forakt – er eksemplifisert av det faktum at de hevder at 17 stemmer, en margin på 0,3 prosent, er tilstrekkelig til å ratifisere avtalen med selskapet, mens hundrevis av stemmer og en 60-prosent-margin ikke var tilstrekkelig til å få avvist den.

Onsdagens avstemming, gjennomført av UAW in bad faith [med onde hensikter], er kulmineringen av en strategi gjennomført av fagforbundet i det minste siden begynnelsen av året, med sikte på å få sikret selskapets vilkår, og få undertrykt arbeidernes krav.

UAW forventet imidlertid ikke bredden og intensiteten i arbeidernes motstand mot deres avtale med selskapet. Selv om de fleste arbeidere alltid bare fikk presentert nøye utformede «høydepunkter» fra fagorganisasjonen, var det likevel klart at avtalene i all vesentlig grad hever deres egenandeler for helsetjenester, reiser et spørsmålstegn over pensjonistenes rettigheter til dekte helsetjenester, fastholder lønningene for de topplønnede under inflasjonen, og ombenevner fler-nivå-systemet for lønninger og rettigheter til en flerårig «lønnsutvikling».

Da UAW skjønte at de ikke raskt kunne overvinne arbeidernes motstand i løpet av de to kontraktsavstemmingene i mai og juni, gikk de over til å sulte ut og isolere de streikende, og holdt dem på bare $ 275 i uka i streikelønn. UAW tok del i en nyhets-blackout, etterlot arbeidere i mørket om innholdet i forhandlingene, og informerte ikke engang andre bilarbeidere om at streiken fant sted.

I den endelige analysen ble ikke de streikende Volvo-arbeiderne, som i flere måneder demonstrerte enormt mot og stor besluttsomhet, beseiret av selskapet; de har blitt forrådt av deres bilarbeiderfagforbund United Auto Workers. Det må være helt klart at både selskapet og UAW nå vil satse alt på å få pålagt diktatoriske vilkår på arbeidsplassen for de tilbakevendende streikerne, og at de vil trakassere og forsøke å fjerne de arbeiderne som har forevist størst militans.

Som en indikasjon på avtalenes pro-selskap-karakter og Volvos tilfredshet med tilsynelatende å ha fått sikret den, utstedte Franky Marchand, daglig leder for New River Valley-fabrikkanlegget, en uttalelse som sent onsdag ble referert av Associated Press, der han sa kontrakten ville tillate «selskapet å sikre anleggets langsiktig vekst og bærekraft».

Med formuleringer som arbeidere bør ta som en advarsel om den brutale opptrappingen av produksjonstempoet og arbeidsregimet som er planlagt, fortsatte han: «Vårt fokus nå vil være å få lastebiler til kundene så raskt vi kan, og styrkingen av våre relasjoner med våre ansatte.»

Kampen ved Volvo er imidlertid langt fra over. Den har allerede medført viktige lærdommer for arbeidere overalt.

For det første, streiken selv oppsto som del av en voksende bevegelse mot forlangender fra selskaper og deres medhjelpere i fagorganisasjonene om å pålegge nye innrømmelser og få blokkert arbeideres bestrebelser for vesentlige lønnsøkninger, med serien av overveldende avvisninger av arbeidskontrakter som har funnet sted i år, ved Warrior Met Coal i Alabama, ved gruvedriftgiganten Vales operasjoner i Canada, og nyligst ved Frito-Lay’s fabrikkanlegg i Topeka, Kansas.

For det andre, UAWs forræderske rolle er en ubestridelig tilbakevisning av alle de politiske tendensene blant pseudo-venstre som hevder at fagorganisasjonene representerer arbeiderklassen. UAW har med sine bestrebelser for å utføre selskapets forlangender ytterligere avslørt rollen til fagforbundsdirektørene, der de fungerer som selskapenes bagmen [o. anm.: betegnelse for mafiaens pengeinnkrevere] og er fiendtlig innstilte overfor arbeidernes interesser.

For det tredje, og så langt unikt blant industriarbeideres nylige kamper, opposisjonen ved Volvo har antatt en særdeles bevisst og organisert form, med dannelsen av grunnplankomitéen Volvo Workers Rank-and-File Committee. Komitéens uttalelser og handlinger har gitt en stemme til arbeidernes besluttsomhet og aspirasjoner ved fabrikken i New River Valley. Uttalelsene har inspirert arbeidere ikke bare ved denne fabrikken, men også ved Mack Trucks og bilfabrikkanlegg i USA og videre ut til Volvo-arbeidere i Belgia og Australia, og andre arbeidere internasjonalt.

For å videreføre og forene de kampene som allerede oppstår, og de som er i vente, er det desto mer presserende viktig å bygge grunnplankomitéen Volvo Workers Rank-and-File Committee (VWRFC) og å utvide nettverket av arbeideres grunnplan-organisasjoner over hele verden.

Volvo-arbeidere kan kontakte grunnplankomitéen Volvo Workers Rank-and-File Committee med e-post til volvowrfc@gmail.com eller via tekstmelding til (540) 307-0509.

Loading