De olympiske leker ble innledet i går, samtidig som Covid-19-infelsjonstilfellene fortsatte å tilta i Japan, og spesielt i vertsbyen Tokyo, en av de tettest befolkede byene i verden. Japans bevegelige sju-dagersgjennomsnitt for nye infelsjonstilfeller passerte torsdag 3 500. Hovedtyngden av nye tilfeller var i Tokyo, som hadde nesten 2 000 bekreftede tilfeller bare én dag før åpningen av De olympiske sommerlekene. For tiden er bare i Tokyo 2 544 mennesker innlagt på sykehus med Covid-19.

Eksperter advarer om at det daglige antallet tilfeller i Tokyo kan overstige 3 000, men regjeringen til statsminister Yoshihide Suga har gjentatte ganger erklært at det ikke kommer på tale å avlyse lekene. En regjeringsrepresentant, med identitet som har blitt tilbakeholdt av mediene, ble sitert for å si at «det [antallet forventede daglige tilfeller] er helt greit. Det er ingen grunn til å avlyse OL,» med henvisning til et tidligere beregnet anslag på daglige infeksjonstall på over 2 400.

Selv om styringsklassen i Japan ikke har til hensikt å skjule sin likegyldighet overfor menneskeliv, har arbeiderklassen i Japan sloss imot. Denne uka brøt det ut demonstrasjoner på tvers av hele landet. Hundretalls, i hovedsak ungdommer, har protestert i Tokyo i ukene opp mot starten av lekene, som åpnet i går.

Under åpningsseremoniene, kvelden 23. juli, marsjerte rundt 700 mennesker fra Harajuku-stasjonen og samlet seg utenfor Tokyos Nasjonalstadion, i opposisjon. Demonstrantene forlangte øyeblikkelig nedleggelse av arrangementet, og en effektiv «nedstengning» av alle ikke-essensielle aktiviteter, for å forhindre et supersprederevent.

Konfrontert med en overdrevent mobilisert politistyrke ble minst to demonstranter arrestert da folkemengden fordømte de enorme helsefarene, som begraves for å understøtte den japanske regjeringens geo-politiske posisjonering, og for å oppildne japansk nasjonalisme.

En sykepleier fra sykehuset Tokyo Metropolitan Hospital understreket de virkelige farene ved situasjonen, og dens implikasjoner, der han sa: «Tokyo så mer enn 1 300 infeksjonstilfeller i dag. Hva dette betyr er at vi i løpet av uka som kommer vil ha minst 30 personer innlagt på intensivavdelinger (ICU).» Han fortsatte: «Vi har ikke noen kur mot Covid-19, og vaksinene er ikke perfekte. Selvfølgelig må forebyggingen av smitte være førsteprioritet. Det som trenges raskt for å kunne redde liv, det er å få stoppet OL.» På et banner, som ble holdt i været av flere personer, stod det «OLYMPICS KILL THE POOR» [Olympiaden dreper de fattige], et uttrykk for hvordan de ti-år-lange OL-forberedelsene har rammet arbeiderklassen. Tusener har blitt fordrevet, og milliarder har blitt tappet av de offentlige budsjettene, for å dekke de enorme byggekostnadene.

I løpet av den siste uka har det funnet sted mange protestmarsjer. Hundrevis marsjerte nær OL Village Plaza, i Chuo City i Tokyo sist helg. Demonstrantene forlangte: «Det å begrense spredningen av Covid-19 må bli prioritert, ikke OL.» Bannere ble holdt opp med beskjeden: «Beskytt liv! Vi motarbeider tvangsarrangeringen av OL.»

Samme dag marsjerte også 120 mennesker fra Tsukiji til hovedkvarteret for OL-komitéen i Tokyo. Demonstranter fordømte sløyfingen av sosiale tjenester, og likegyldigheten mot tap av menneskeliv, der de sang: «Kanseller det! Vi avviser en OL-indusert katastrofe», «OL dreper oss», «Rett innsatsen mot velferdsprogrammer, ikke OL.»

En lege som deltok på demonstrasjonen sa til storavisa Asahi Shimbun: «I løpet av den siste uka hadde vi 6 flyplassansatte som kom til vårt sykehus, hver dag. Minst én person tester positivt med PCR hver dag. Det øker definitivt.» Hun fortsatte: « Jeg ble sendt til prøveturneringen i maraton, i Sapporo den 5. mai, for 5 dager, og forholdene var forferdelige. Men jeg føler det var en av de bedre sakene der regjeringen anvendte medisinske institutter. Med tanke på dette er det skummelt hvordan ting vil bli i en så stor by som Tokyo. Den beste måten å forhindre spredningen av Covid-19 på, det er å avlyse OL.»

Trettisju organisasjoner som opponerer mot OL la ut en fellesuttalelse rettet til Thomas Bach, president for Den internasjonale OL-komitéen (IOC), der det ble erklært: «Vårt raseri har nådd et kokepunkt.»

Den 17. juli samlet hundrevis seg i Sapporo, i Hokkaido Prefecture, der OL-maraton skal avvikles. Antallet infeksjonstilfeller i Hokkaido har økt i to påfølgende dager, nå med over 100 tilfeller. Prefekturet nærmer seg raskt grensa for det som definerer en unntakstilstand.

En demonstrant erklærte: «Folks liv er i fare på grunn av pandemien. Hvorfor skal vi prioritere OL?» En annen uttalte: «Alle pengene som brukes på lekene, de må brukes på de som er rammet av Covid-19, og til en bedre infrastruktur for helsevesenet.»

En avgangsstudent som uttalte seg til Asahi Shimbun fordømte den enorme mengden penger som blir brukt på lekene – nå godt over $ 15 milliarder – og sa: «Det er for mange problemer med OL, selv uten pandemien, som de høye driftskostnadene, forflytningen av innbyggere for ombyggingene, og uklare pengestrømmer. Hvordan kan de berettige å holde lekene samtidig som de lar alle disse problemene være uløst?»

Som en videre avsløring av styringsklassens kriminalitet ble det åpenbart at Tokyo-regjeringen har nektet å vaksinere stab og arbeidere involverte i avviklingen av OL og Paralympics, anslått å omfatte 8 000 personer. Regjeringen i Tokyo hevdet tidligere at alt personell for lekene skulle være fullvaksinert. Nå har de imidlertid varslet arbeiderne at de først vil motta deres andre vaksinering etter at lekene er avviklet.

Regjeringen hevdet at denne avgjørelsen ble tatt på grunn av muligheten for at «vaksinebivirkninger erfart under lekene kunne risikere å forpurre operasjonene». Opprørt over denne irrasjonelle avgjørelsen sa en medarbeider til mediene: «Jeg ble helt forbauset over å få vite at de prioriterer lekene framfor vaksinering. Jeg er rasende over beslutningen om å tvinge arbeidere til å arbeide etter bare én vaksinedose. Siden hver ansattes tidsramme for arbeidet er forskjellig, kunne de ha forskjøvet vaksineringstiden tilsvarende.»

Det offentlige ramaskriket over lekene har blitt det sentrale fokuset for raseriet mot den japanske styringsklassen og sosial ulikhet i Japan. I et desperat forsøk på å framstå som om deres hender var bundet, har Suga-regjeringen promotert forestillingen at Japan bare fikk anledning til å utsette lekene med ett år, og har vært tvunget av IOC til å være vertsnasjon for lekene, for å unngå å miste sin status som vertsnasjon, og har understreket at skattebetalerne ville lide dersom de milliarder av dollar som har vært pumpet inn i den store infrastrukturen forble ubrukt, etter å ha blitt betalt med skattepenger.

Dette har imidlertid vist seg å være ei løgn. I virkelighetens verden har den japanske regjeringen arbeidet aktivt å være OL-vertskap inneværende år, til tross for at de hadde fått muligheten til å utsette arrangementet til 2022. Yasuhiro Sakaue, sosiologiprofessor ved Hitotsubashi Universitetet, som spesialiserer seg på idrett, sa til nyhetstjenesten Jiji Press: «... Tidligere statsminister Abe ba om å få utsette lekene med 1 år, i stedet for 2, som det ble foreslått av IOC. IOC la vekt på at forsikringen som den japanske regjeringen ville være berettiget til, ikke ville være effektiv dersom de skulle bestemme seg for å utsette arrangementet i stedet for å kansellere det. Det var en bevisst beslutning fra Abe, om å påta seg den risikoen.»

Demonstrasjoner og protester er forventet å fortsette gjennom hele avviklingen av lekene, som er planlagt å avsluttes den 8. august. Kampen for å stoppe denne folkehelse-nødssituasjonen må bli ledsaget av arbeidere internasjonalt, i en felles kamp mot kapitalistsystemet og mot borgerskapet i enhver nasjon, som gjennomfører politikken for flokkimmunitet, i kjølvannet av nye og mer farlige varianter av viruset.