Jeff Bezos, av Amazon-berømmelse og verdens rikeste person, fløy sist tirsdag kort ut i verdensrommet, sammen med tre ledsagere.
Det amerikanske medieetablissementet var i det store og hele henrykte over skuet, og feiret den «historiske romferden». Medienes forskjellige ekspertkommentatorer, spyttslikkerne lønnet av oligarkiet, ville gratulere Bezos skulle han få bevist at én og én tilsvarer to («Så nyskapende!», «Hvilket gjennombrudd!»).
Washington Post, som Bezos eier, førte sist mandag en ytringskronikk, uten at det burde overraske noen, med overskriften: «Milliardærenes rominnsats kan synes tonedøv, men de er viktige milepæler.» Teksten argumenterte: «Kanskje elsker du dem ikke, men milliardærene bak disse privatsektor-bestrebelsene har både ressursene og utålmodigheten med myndighetenes byråkrati til å få satt amerikanerne tilbake i verdensrommet – hvor de hører hjemme.»
WSWS har grundig avkreftet dette falske og selvtjenende argumentet, og påpekt at «så langt fra at plutokratene fremmer utforskningen av verdensrommet representerer deres aktiviteter et betydelig tilbakesteg sammenlignet med de vitenskapelige, tekniske og sosiale prestasjonene oppnådd for 60 år siden, enn si den kolossale samfunnsdekkende bestrebelsen som førte til månelandingene, i årene 1969 til 1972.»
Høyreorienterte kommentatorer forsøkte for deres del, om enn defensivt, nervøst å føre en sak for at NS-16-flyvningen representerte triumferingen av «amerikansk individualisme, ambisjon, utholdenhet, teknologi, kreativitet og entreprenørskap». Den veteranreaksjonære John Podhoretz, tidligere taleskriver for Ronald Reagan og George H.W. Bush, hevdet illevarslende i New York Post (en annen milliardær, Rupert Murdochs personlig eiendom) at «Bezos’ flyvning har nå manifestert ei framtid som vil presentere privatsektorens utforsking av universet, hinsides jord og hav.»
Visjonen av Bezos kjøp av hans vei til like utenfor stratosfæren, inspirerte imidlertid stort sett likegyldighet, eller åpen avsky. Disse kommentarene, som respons på en video av den korte flyvningen, var typiske: «Synd at de måtte bringe ham tilbake,» «Amazon går ut i verdensrommet, men mi pakke tar fortsatt én måned,» «Se hvordan mannen som ødelegger virksomhetsverden på ti minutter bruker mer på personlig ekstravaganse enn hva massive antall av hans ansatte ikke vil tjene i hele deres liv, til sammen!» «Bare gi dine arbeidere bedre lønn og arbeidsbetingelser, da skal jeg bli mer imponert.»
Diverse politikere fra Det demokratiske partiet forsøkte derimot å trekke veksler på allmennhetens fiendtlighet overfor Bezos’ handling, ved å besørge en meningsløs kritikk, uten spor av oppriktighet. Deres kommentarer ble godt oppsummert av forslaget fra Katherine Clark, kongressrepresentant fra Massachusetts, at det nå var «på tide at milliardærer betalte deres rettmessige andel».
Senatorene Bernie Sanders (Vermont) og Elizabeth Warren (Massachusetts), så vel som New York-kongressrepresentant Alexandria Ocasio-Cortez, meldte seg helt forutsigbart med i dette koret. Alle disse individene er forsvarere av profittsystemet, som har produsert den ondartede sosiale ulikheten, og har tillatt Bezos å ansamle mer enn $ 200 milliarder i formue, i en tid med enorm menneskelig lidelse. Deres kommentarer forpliktet disse billige demagogene til absolutt ingenting, som de heller ikke var ment å gjøre.
Bezos er en finansiell og sosial parasitt av første orden. I mai rapporterte media at han var i ferd med å anskaffe seg «en 417-fot-lang yacht, som strekker seg over flere dekk, og har tre enorme master.» Fartøyet har også en «støtte-yacht», komplett med heli-pad – landingsplass for helikopter. «Fartøyet, kun kjent som Project 271, koster angivelig anslagsvis $ 500 millioner.» I februar 2020 kjøpte Bezos Warner-eiendommen i Beverly Hills, for $ 165 millioner, «det dyreste eiendomssalget i delstatens [Californias] historie». Noen måneder seinere kjøpte Bezos «et hus for $ 10 millioner som deler ei hekkrekke med Warner-eiendommen».
Ifølge Bezos har Blue Origin, luftfartsprodusenten og sub-orbital-romfartselskapet han grunnla, allerede forhåndssolgt billetter for nesten $ 100 millioner, for framtidige passasjerreiser. I en offentlig auksjon hentet én seteplass på den første flyturen $ 28 millioner [NOK 248 millioner].
En kommentator (fra Mic) bemerket at når man tar hensyn til medianlønna for Amazon-arbeidere, tjente den gjennomsnittlige arbeideren ca $ 2,75 «i løpet av de 11 minuttene som deres tidligere administrerende direktør forlot jorda», mens sistnevnte samtidig økte hans formue med så mye som $ 1,57 millioner.
Påstandene at Amazon-grunnleggerens romflyvning var banebrytende, og at han er besatt av klimaendringer og «vil redde verden», må alle sees i deres rettmessige sammenheng.
Ikke desto mindre oppsto det noe avslørende av den usmakelige 20. juli-utflukten. Etter at Bezos på tirsdag var tilbake på jorda forklarte han under en pressekonferanse at han ønsket å «takke noen få mennesker». Den tidligere adm. dir. for Amazon hyllet først ingeniørene ved Blue Origin, og innbyggerne i Van Horn, Texas, hvor han eier hundretusener av hektar.
Bezos observerte deretter: «Jeg vil også takke alle Amazon-ansatte, og hver og én Amazon-kunde, fordi dere folkens, betalte for alt dette. Så seriøst, for hver eneste Amazon-kunde der ute, og alle Amazon-ansatte, tusen hjertelig takk. Det er veldig mye verdsatt.»
Ordene vakte kritikk, selv fra de underdanige amerikanske mediene, for deres bisarre utilstrekkelighet, og provoserende karakter. I 1682, da slottet i Versailles var tilstrekkelig nennsomt innredet for at Ludvig XIV og hans familie kunne flytte inn (noen av møblene var laget av solid sølv), uttrykte kongen hans takknemlighet til de franske statsborgerne, på en tilsvarende måte: «Virkelig, betalte dere for alt dette?»
Bezos kommentar tryllet fram et bilde av Amazon-ansatte, der de i en handling av kollektiv raushet samstemte i å sende deres sjef ut til verdensrommet. Det er imidlertid veldig lite som egentlig er frivillig ved det å gå på jobb for Amazon. At mer enn én million mennesker arbeider for gigantforetaket, er mer en kommentar om deres økonomiske desperasjon, enn noe annet. «Jeg jobber for Amazon» er noe selskapets ansatte i USA og andre steder ofte utrykker med harme, og bittert spytter ut, noen ganger avbrutt av bannord, som om de protesterer mot ei fengselsstraff.
WSWS har utførlig dokumentert [engelsk tekst] de radbrekkende betingelsene ved Amazons lageranlegg. En kommentar på RevealNews i 2019, rapporterte om skadehistorikken innsamlet «fra 23 av selskapets 110 fulfillment-sentre på tvers av landet. Samlet sett var frekvensen av alvorlige skader på disse lageranleggene mer enn det dobbelte av landsgjennomsnittet for lagerbransjen: 9,6 alvorlige skader per 100 heltidsansatte i 2018, sammenlignet med det årets bransje-gjennomsnitt som var på 4.»
Rapporten bemerket at «flere tidligere arbeidere sa de måtte bryte sikkerhetsreglementet for å følge med. De måtte hoppe eller strekke seg for å nå opp til de øverste hyllene, i stedet for å bruke en trappestige. De måtte vri og bøye seg for å løfte esker, i stedet for å ta seg tid til å bøye knærne og få løftet med beina. De måtte løfte ekstra tunge gjenstander aleine, for å unngå å kaste bort tid med å påkalle hjelp. De sa de måtte gjøre det sånn, ellers ville de miste jobben. Så derfor tok de risikoen.»
Rapporten fortsatte: «Dersom de ble skadet ville de uansett miste jobben. Selv noen arbeidere som elsket tempoet, kameratskapet og kompensasjonen ved Amazons oppfyllingssentre, sa til Reveal at de raskt ble erstattet, så snart deres kropper brøt sammen.»
Bezos snakket sant da han henviste til at Amazon-arbeidere var ansvarlige for hele hans formue. De sliter ut kroppene deres og ødelegger deres helse for å generere hans rikdommer. Eller, som en annen kritiker (fra Vice) så billedlig argumenterte: «Bezos var i stand til å dra ut til verdensrommet fordi Amazon presser arbeiderne så hardt at de aborterer, svimer av i hetebølgene, jobber ti-og-en-halv times kirkegårds-skift, som blir kalt ‘megacycles’, må pisse på flasker og gjør fra seg i poser for å spare tid, og så mye mere til.»
Alt her er en bekreftelse på Karl Marx’ analyse av kapitalistsystemet, laget for mer enn halvannet århundre siden. I Kapitalen, Bind I, forklarte Marx at for «å kunne hente ut verdi fra forbruket av en vare, må vår venn Moneybags være så heldig at han finner en vare innen markedets sirkulasjonssfære med en bruksverdi som har den særegne egenskapen å være en kilde til verdi, der dens faktiske forbruk derfor selv er legemliggjøringen av arbeidskraft, og følgelig, en verdiskaping. Den som er i besittelse av penger finner en slik spesiell vare på markedet, med kapasitet for arbeid, eller arbeidskraft.»
«Moneybags» Bezos og resten av den amerikanske eliten bekrefter Marx’ analyse ned langs hele linja. Gjennom deres brutalitet og utbytting, sammen med deres obskøne forbruk og tilbøyeligheter, lærer de arbeidere å hate kapitalismen og kapitalistene, og de framskynder dermed slutten på deres eget system. Marx og Friedrich Engels, grunnleggerne av sosialisme, forklarte at i arbeiderne «produserer derfor borgerskapet framfor alt deres egne gravleggere. Borgerskapets fall og proletariatets seier er begge like uunngåelige.»