Sykehus i Tunisia, og over store deler av Afrika, er overveldet der Delta-varianten bygger opp under et juli-oppsving av Covid-19, til de høyeste nivåer i Afrika siden pandemien rammet.

Tunisia, med 575 002 registrerte infeksjonstilfeller og offisiellt dødstall så langt på 18 968, har de høyeste ratene bekreftede tilfeller og dødsfall for hvilket som helst av landene i Afrika. Per 1 million innbyggere har landet registrert 48 116 infeksjonstilfeller og 1 587 Covid-19-dødsfall. Delta-varianten har samtidig drevet behandlingsbehov og belastningene på utilstrekkelige helsesystemer til usette høyder, i land på tvers av hele Maghreb, hele Vest-Afrika og faktisk hele det afrikanske kontinentet.

Mens nesten halvparten av Tunisias bekreftede infeksjonstilfeller og dødsfall har funnet sted siden mai 2021, steg antallet tilfeller i Marokko den 24. juli til 5 494, og nærmet seg de verste dagene i november 2020; i Algerie den 26. juli til 1 505, det høyeste antallet per dag hittil; og i Senegal den 18. juli til 1 722, som også var en ny rekord.

Ousmane Dia, Senegals nasjonaldirektør for folkehelseinstitusjoner, uttalte tirsdag til AFP: «Vi er overveldet og nærmer oss metning, med 99 prosent belagte sykehussenger i Dakar,» hovedstaden. Han la til: «Det er vanskelig å holde tritt når vi tar imot 600 til 700 nye pasienter hver dag,» og han bemerket at landets helsepersonell er «ekstremt slitne og utbrente». Dia sa situasjonen bare var marginalt bedre utenfor hovedstaden, der 45 prosent av sykehussengene allerede er belagt. Av Senegals 17 millioner innbyggere er bare 640 000 vaksinerte mot Covid-19.

Tunisias sykehus har sett forhold som de i Dakar over flere uker. Nissaf Ben Alaya, talsmann for helsedepartementet, uttalte den 8. juli rett ut: «Den nåværende hedesituasjonen er katastrofal. ... Andelen nye tilfeller har økt enormt. Helsesystemet har dessverre kollapset.» Alaya pekte på en akutt mangel på ledige pasientsenger, og spesielt medisinsk oksygen for å kunne behandle alvorlig syke, og han la til: «Dersom vi ikke forener vår innsats, da vil helsekatastrofen bare forverres.»

Siden disse uttalelsene iverksatte Tunisia nødtiltak og mottok internasjonal bistand som har bremset tempoet for registrerte nye infeksjoner, selv om landet – i tråd med politikken i imperialistlandene i Nord-Amerika og Europa – fortsatt er imot en streng nedstengning, som kunne tillate ikke-essensielle arbeidere å få søke ly hjemme.

Dagen etter at Alaya uttalte seg kunngjorde Tunis et nattlig portforbud, i seks av de hardest rammede områdene av Tunisia. Landet mottok også hundretusenvis av doser Covid-19-vaksiner fra Kina, Frankrike, Italia og Portugal; forsendelser av medisinsk utstyr fra Tyskland; og forsendelser av medisinsk oksygen fra Algerie. I løpet av den siste uka falt antallet nye infeksjoner med 47 prosent fra forrige ukes tall, ned til 24 641.

Likevel er situasjonen i Tunisia ekstremt alvorlig, og antallet dødsfall fortsetter å stige blant det store antallet mennesker som nå er underlagt akutt nødbehandling. I store deler av landet er over 90 prosent av sykehussengene fortsatt belagt, og ikke bare i hovedstaden Tunis, men spesielt i fattigere områder med svakere utbygde helsesystemer.

Kairouan, en by med 600 000 innbyggere i det sentrale Tunisia, har nylig sett dusinvis av dødsfall, inkludert blant barn, der byens positive testrater har gått opp med fra 45 til 50 prosent, og smittespredningen har eksplodert ut av kontroll. På Kairouans sykehus Ibn Jazzar var tilstrømningen av nye pasienter så stor at Covid-positive pasienter ble blandet med andre pasienter.

Imen Fteiti, som er sykepleier ved sykehuset Ibn Jazzar, sa til AFP at det var så mange pasienter at «noen døde uten at vi engang skjønte det før etterpå.» Hennes avdeling har kun 3 sykepleiere for 35 pleietrengende Covid-pasienter. Hun la til: «Det mangler oksygenutstyr, og vi har nådd et punkt der vi ikke vet hvem vi skal hjelpe først. ... Vi begynner tidlig på morgenen, og vi vet aldri når vi slutter.»

Hun pekte på det forferdelige psykologiske stresset av å se så mange av hennes pasienter dø. AFP rapporterte at hun «fortsatt er hjemsøkt av ei ung kvinne som bønnfalte henne om å ta hennes far inn for akuttbehandling, fordi hun nettopp hadde mistet sin mor til Covid-19. ‘Dessverre døde han også,’» sa Fteiti.

Ansatte ved sykehuset Mongi-Slim i en Tunis-forstad snakket med Le Monde der de delte tilsvarende beretninger om tragedier og uutholdelig arbeidsstress under pandemien. «Det som er skremmende, er at vi ikke kan se enden av tunnelen. Nye pasienter ankommer hver dag, og hver gang må vi ta vanskelige valg, for å avgjøre hvem som skal få tilgang til akutthjelp,» erklærte en anestesilege som ønsket å være anonym. «Gjennomsnittsalderen for pasienter underlagt livsstøttende behandling er mellom 40 og 50, hovedsakelig på grunn av Delta-varianten. Så snart ei seng blir ledig, kommer det en ny pasient.»

Hun sa hun var spesielt opprørt over de ti unge gravide kvinnene som ble innlagt med Covid-19 på hennes sykehus. «Vi klarte bare å redde ei av dem,» sa hun.

Hun la til at hun var rasende på den tunisiske regjeringens angrep på lønninger og arbeidsbetingelser for helsearbeiderne: «Nylig ble vi fortalt vi måtte gi opp ferien, samtidig som helsepersonell i Frankrike fikk bonuslønn for deres arbeid under krisen.. Det er helt umulig å begripe det.»

Disse rapportene understreker de rikeste kapitalistmaktenes politisk-kriminelle svikt av tidsmessig koordinerte leveranser av kritisk medisinsk utstyr og vaksiner, til verdens fattigste kontinent. Rapporter har framkommet om mer enn 4 millioner som har dødd under pandemien i India, langt flere enn hva som er rapportert i de offisielle helsetallene. Det er helt åpenbart at det er presserende nødvendig med umiddelbare nødtiltak for å avverge virkelig uhyrlige tap blant Afrikas 1,2 milliarder innbyggere.

Samtidig med det nye oppsvinget av pandemien, nå drevet av Delta-varianten av viruset, har knapt 1 prosent av Afrikas befolkning blitt vaksinert. Der Afrika offisielt har registrert 6,6 millioner infeksjonstilfeller og 166 000 dødsofre, advarte Mohammed Mukhier, Røde Kors’ regionaldirektør for Afrika, for at dette var en drastisk underrapportering, som har gjort det vanskeligere å få organisert internasjonalt samarbeid for å få behandlet viruset i Afrika.

Han sa: «Siden pandemiens begynnelse ble det ikke viet nok oppmerksomhet til dette virusets utvikling på det afrikanske kontinentet. Data om lavere nivåer av overføring skapte en oppfatning om at denne regionen ikke ble så hardt rammet av pandemien. Den oppadgående trenden i antall infeksjoner som vi nå ser er delvis resultat av utilstrekkelig finansiering til å adressere flere hull i responsen. Disse omfatter svake overvåkingsmekanismer; svak kapasitet for testing; utilstrekkelig verneutstyr og medisinsk utstyr, alt fra ledige sykehussenger, til medisinsk oksygen og ambulansetjenester.»

Rui Alberto Oliveira, en offisielle representant for det internasjonale Røde Kors, understreket hindringene for effektiv behandling av Covid-19 som følge av pågående borgerkriger, og også den store mengden AIDS-infeksjoner over Afrika sør for Sahara. Med AIDS som sterkt svekker millioner av menneskers immunsystemer, skaper dette en stor befolkning som er særdeles sårbar, ikke bare for å få svært alvorlige tilfeller av Covid-19, men også for å skape nye, potensielt farligere varianter av koronaviruset.

Oliveira sa: «Det å respondere på Covid-19 i land som konfronterer flere samtidige kriser, som DR Kongo, Sahel, regionen rundt Tsjad-sjøen, Mosambik, Etiopia, Sudan eller Somalia, er ekstremt utfordrende, og betyr at sykdommen kan fortsette å sirkulere ukontrollert. Vi kan bare ikke vente på at situasjonen skal forverres ytterligere før vi iverksetter de nødvendige tiltakene. Vi må sørge for at det nå blir tilgjengeliggjort nødvendige ressurser for å få stoppet framgangen av den overhengende og potensielt katastrofale tredje bølga av Covid-19 i Afrika.»