Fra 1. til 8. august skal 1 300 delegater for De demokratiske sosialister i Amerika – Democratic Socialists of America (DSA) – samles online til kongressen som organisasjonen avholder hvert andre år. DSA presenterer seg som en voksende venstrebevegelse, som har som formål å «vinne en verden organisert og styrt av og for det store flertallet, arbeiderklassen», ifølge utkastet til politisk plattform som skal diskuteres på kongressen. Organisasjonen er en fraksjon av Det demokratiske partiet, og er ledet av Demokratenes partioperatører for å blokkere motstand mot det politiske etablissementets marsj til høyre.
Dette er den første samlingen av DSA’s nasjonaldelegater siden utbruddet av koronaviruspandemien, 2020-valget, streikene og masseprotestene i perioden 2020 og 2021, og Donald Trumps kuppforsøk den 6. januar. Seks måneder inn i Biden-administrasjonens periode har Det demokratiske partiet gjort det klart at det viderefører Trump-administrasjonens sosialpolitikk, hever Covid-19-restriksjoner og gjenspeiler Trumps forsøk på å gjøre Kina til syndebukk for pandemien, forhindre immigranters tilgang til USA, og ikke besørger noen betydelig utvidelse av sosialprogrammer.
DSA-kongressens kalender og utkastet til politisk plattform enten ignorerer disse grunnleggende politiske spørsmålene, eller de behandles som ettertanker for organisasjonens bestrebelser for å integrere seg inn i Det demokratiske partiets grupperinger i forskjellige delstaters lovgivende forsamlinger og bystyrer.
Utkastet til politisk plattform inkluderer ikke en eneste referanse til Joe Biden eller hans administrasjon, og har bare en henvisning i forbifarten til Det demokratiske partiet. Utkastet inneholder ingen kritikk av Det demokratiske partiets politikk i Det hvite hus, eller i Kongressen. Det er ingen referanse til «fascisme», til Trumps forsøk på å velte valgresultatet, eller til 6. januar-hendelsene, som om presidentens forsøk på å gjennomføre et kuppforsøk ikke er av noen reell betydning. Den eneste referansen til Donald Trump eller Trump-administrasjonen er sporingen av DSAs tallmessige vekst i medlemskap over de fire siste årene.
Utkastet til politisk plattform nevner Covid-19-pandemien bare kort, der det står at viruset «har drept hundretusenvis av mennesker». Faktisk har pandemien på verdensbasis drept godt over 4 millioner, og sannsynligvis over én million i USA, som målt av overtallige dødsfall. Plattformutkastet kritiserer ikke kapitalistklassens politikk som respons på pandemien, som har vært å ofre arbeideres liv til fordel for kapitalistprofitt.
Som kontrast presenterer plattformutkastet forskjellige forslag til små valgreformer, blant annet endringer for Senatets regelverk om filibuster [o. anm.: ‘En politisk strategi der en senator snakker – eller truer med å snakke – i timevis for å forsinke arbeidet med å stemme over en lovproposisjon...’ (History.com)], utnevning av flere føderale dommere, periodebegrensninger for høyesterettsdommere, og vedtak av forskjellige Demokrat-sponsede lovforslag om stemmeretten (lovforslag som ligger ubehandlet i det Demokrat-kontrollerte Senatet). Det er dusinvis av referanser til middelklassens identitetspolitikk, deriblant 13 referanser til «kjønn» eller «feminisme», åtte til «sex» og mer enn 10 til «rase», pluss 11 til «svart» og 12 til «hvite» hudfarger.
Agendaen for kongressen inneholder fire sesjoner for diskutering av taktikker for å drive valgkampanjer i Det demokratiske partiet, derav én med tittelen «Bruk av valgt embete for å bygge sosialisme». Det er tre segmenter dedikerte til religion, deriblant «Hva kan religiøse tradisjoner tilby venstresiden», en sesjon for å lære medlemmer å fikse bremselys på bilen, og ingen sesjoner med titler som refererer til Trump, Det demokratiske partiet, imperialisme eller krig.
DSA-lederskapet kan ikke forplikte organisasjonens politiske plattform til å innta noen klare standpunkter til grunnleggende politiske spørsmål, fordi dét ville avsløre motsetningen som ligger ved organisasjonens kjerne: DSA-lederskapet tar sikte på å fange voksende sosialistisk sentiment inn i det kapitalistiske, imperialistiske Demokratiske partiet.
Denne politiske dynamikken bekreftes av rollen spilt av DSA og DSA-støttede valgte embetsrepresentanter, som organisasjonen promoterer som bevis på deres bestrebelsers suksess i arbeidet med å få presset Det demokratiske partiet til venstre. Utkastet til politisk plattform refererer til suksessen for «Bernie Sanders’ to sosialistiske Demokrat-presidentkampanjer», så vel som til «arbeiderklassens valgseire på alle regjeringsnivåer».
Utkastet til olitisk plattform forsøker ikke å analysere erfaringen fra Sanders-kampanjen, fordi det ville fordre erkjennelsen av at Bernie Sanders’ kampanjer ikke resulterte i noe skifte til venstre av amerikansk borgerlig politikk, men til høyre. Sanders vant stemmene til nesten 10 millioner velgere i Det demokratiske partiets 2020-primærvalg, bare for å kaste inn håndkleet for så i april å støtte Biden. Hans kampanje resulterte ikke i en «politisk revolusjon», men i Sanders’ tiltredelse til formannsvervet for Senatets komité for tilsyn med kapitaliststatens budsjett!
I 2020-presidentvalget førte Sanders, Alexandria Ocasio-Cortez, Demokrat-kongressrepresentant for New York (et DSA-medlem), og et flertall av DSA-lederskapet, aktivt kampanje for den høyreorienterte Biden, en representant for bankene, militæret, kredittkortselskapene og fengselsindustri-komplekset. Selskapspressen hyller nå smiksende Sanders’ utdypende bestrebelser for å bygge opp under Biden-administrasjonen, og berømmer hans dreining over til det de kaller en «pragmatisk» tilnærming.
Denne uka bidro Sanders, med Republikanernes støtte, til å tvinge gjennom i Senatet ei konservativ infrastrukturpakke. Etter å ha stemt for redningspakka CARES-Act – ei gavepakke på flere billioner dollar til big business – i mars 2020, blokkerer Sanders nå oppfordringer om å allokere billioner til et program for arbeidsplasser, eller for sosialprogrammer til adressering av fattigdom og ulikhet. David Axelrod, tidligere seniorrådgiver for Barack Obama, sa til Politico at Sanders har blitt «pragmatisk på en prinsipiell måte». Politico rapporterte at da den moderate Demokrat-senatoren Brian Schatz ble spurt om Sanders har blitt mer konservativ, da «bød han et tilknappet ‘ja’ som svar: ‘Jeg vil ikke skape vansker for ham.’»
Også Associated Press rapporterte på onsdag at Sanders’ politiske organisasjon, «Vår revolusjon», «gjennomgår en ny-branding ... I stedet for å insistere på ‘Medicare for All’ – Sanders' merkevare-sak for en universell, regjeringsfinansiert helseplan – eller for Green New Deal-planen, for kampen mot klimaendringer, fokuserer Vår revolusjon nå på de mer beskjedne alternativene, godkjente av president Joe Biden.»
DSA-medlemmene representert i Kongressen, som går under navnet «The Squad» [‘Troppen’], har spilt den samme rollen. Jamaal Bowman og Alexandra Ocasio-Cortez, DSA-medlemmer og Demokrat-representanter for New York, møtte i forrige uke Eric Adams, Demokratenes konservative kandidat som er nominert til New York City-borgermester/byrådsleder (en tidligere politimann). Bowman, som talte ved siden av Ocasio-Cortez, sa det var «et godt møte», og la til: «Det handler ikke om ideologi eller parti, alt det tullet der. Det snakker vi ikke om.»
Der DSA-lederne øser lovprisninger over Det demokratiske partiets høyrefløye, responderer høyresiden med å gjøre det klart at det ikke vil komme med noen innrømmelser til DSA hva angår politikken. Både Eric Adams og Biden fordømte nylig sosialisme, der Biden sa: «Kommunisme er et mislykket system, et universelt mislykket system. Og jeg ser ikke på sosialisme som en særlig nyttig erstatning, men det er en annen historie.» Biden, for hans del, fordømmer venstrefløyen i sitt eget parti, samtidig som han oppfordrer til å promotere Republikanerne. «Vi trenger Det republikanske partiet,» sa han dager etter at Republikanerne i januar støttet Trumps kuppforsøk. «Vi trenger en opposisjon som er prinsippfast og sterk.»
DSA-kongressen tar også sikte på å promotere AFL-CIO-byråkratiet, og lista over talere omfatter Sara Nelson, DSA-medlem og fagforbundspresident for flytransportens ombordpersonal. DSA og Det demokratiske partiet er seg bevisste det voksende opprøret blant arbeidere mot AFL-CIO-byråkratiet, og presenterer fagorganisasjonene kun som ofre for «fagforeningsknusing» [‘union busting’], snarere enn som medskyldige i et halvt århundre av fagorganisasjonenes svik. Utkastet til politisk plattform presenterer lærernes bølge av spontanstreikr i 2018 som en «reformbevegelse av fagforbundene», ikke som geunnplanets opprør mot fagforeningsbyråkratiene. Plattformutkastet er innrettet for å utvide AFL-CIO’s kontroll over arbeiderklassen, spesielt gjennom promotering av lovproposisjonen PRO Act [Protecting the Right to Organize].
Samtidig har DSA og deres assosierte publikasjoner, deriblant magasinet Jacobin, opprettholdt en fullstendig taushet om Volvo-arbeidernes streik i Dublin, Virginia, som utviklet seg som et opprør fra grunnplanarbeidere mot sviket utført av bilarbeiderfagforbundet United Auto Workers.
Kongressen finner sted samtidig som DSA selv er ridd av intern krise. Organisasjonens lederskap, sammensatt av individer som David Duhalde, tidligere stabsansatt i Den demokratiske nasjonalkomitéen, blir i tiltakende grad ansett som antagonistisk av de som er på grunnplanet og er oppriktig interesserte i sosialisme, og ønsker et brudd med Det demokratiske partiet.
Tusenvis av DSA-medlemmer responderte med raseri da Ocasio-Cortez i mars fortalte DSAs magasin Democratic Left at Biden-administrasjonen og de sittende Demokratene «gjenoppfinner seg fullstendig, i en langt mer progressiv retning», og at press nedenfra har forårsaket «så godt som en radikal endring» av Det demokratiske partiets lederskap. Ocasio-Cortez angrep sosialistisk-orienterte opponenter av Biden-administrasjonen som «bad faith actors» [‘med ondsinnede hensikter’] som er «privilegerte» og rasistiske. Der Ocasio-Cortez tydde til DSA’s antikommunistiske, shachtmanistiske røtter, og til DSA-grunnleggeren Michael Harrington, fordømte hun «klasse-essensialister», og sa de «nedprioriterer menneskerettighetene».
Da World Socialist Web Site avslørte Ocasio-Cortez’ intervju, i en artikkel som ble lest av mer enn 100 000, deriblant tusenvis av DSA-medlemmer, initierte en seksjon av DSA-lederskapet en kampanje for å håne det stalinistiske drapet av Leo Trotskij, og bagatellisere stalinismens forbrytelser. Den 22. mai skrev David North, styreleder for WSWS’ internasjonale redaksjonsråd, et åpent brev til DSAs politiske direktør Maria Svart der han forlangte at organisasjonen iverksatte disiplinærtiltak mot de ansvarlige, men Svart nektet å besvare brevet. Flere av DSA’s avdelingsgreiner avviste blankt medlemmers forespørsler om en demokratisk diskusjon om saken.
Midt under massedød, den eksplosive veksten av klassekampen, den stadig mer presserende viktige klimakrisen, og faren for krig og fascisme, spiller DSA en sentral rolle i kapitalistpolitikkens farseaktige dynamikk. DSA understøtter Det demokratiske partiet – en 200 år gammel institusjon for imperialistisk verdensreaksjon – som i sin tur støtter Republikanerne som en nødvendig kilde til sosial stabilitet. Republikanerne stoler så i økende grad på Trump for legemliggjøringen av «lov og orden», og som selskapsprofittens verge. Som resultat bykser hele det politiske etablissementet stadig lenger til høyre, og tar DSA med seg. For revolusjonære er DSA et eksempel på alt hva sosialisme ikke er.