I en dypt reaksjonær rettsavgjørelse besluttet Spanias forfatningsdomstol denne måneden at Covid-19-nedstengningstiltak, som de innført fra mars til juni 2020, var grunnlovsstridige. Den juridiske utfordringen av helserestriksjonene ble innbrakt av det høyreekstreme partiet Vox. Domstolen avgjorde, med seks stemmer mot fem, at restriksjonene som ble pålagt for å stoppe spredningen av koronaviruset, gikk ut over det som er berettiget av den utropte statusen av en alarmtilstand, den juridiske mekanismen anvendt for å pålegge tiltakene for sosial distansering, som eksempelvis nedstengninger.
Vox er nå forventet å vinne en ny seier i forfatningsdomstolen, denne gangen for partiets utfordring av den seks-måneder-lange forlengelsen av den andre alarmtilstanden som Kongressen vedtok i oktober. Den høyreorienterte dommeren Antonio Narváez har utarbeidet et utkast til en rettsbeslutning som erklærer denne forlengelsen grunnlovsstridig, som forfatningsdomstolen skal stemme over den 14. september.
Rettsbeslutningen i Spania representerer en eskalering av politikken for «flokkimmunitet», som hele det europeiske borgerskapet fører. Denne politikken for å holde ikke-essensielle arbeidere på jobb, og la viruset spre seg, for å unngå noen oppbremsing av strømmen av selskapsprofitter, vil føre til tusenvis flere Covid-19-dødsfall. Denne politikken ble uttrykt på det groveste av Storbritannias statsminister Boris Johnson, som i et lekket privat kabinettmøte i fjor angivelig forlangte: «Ikke flere nedstengning – la kroppene hopes opp høyt, i tusenvis.»
Dette kommer samtidig som antallet infeksjonstilfeller i Spania nå stiger til nivåer ikke sett siden begynnelsen av februar. Til tross for den klare og voksende faren reist av Delta-varianten av viruset, har PSOE-Podemos-regjeringen avvist ethvert betydelig tiltak for å begrense viruset, og i stedet slått Spania vidt åpent for turisme, slik at barer, restauranter og andre næringsvirksomheter kan operere uten begrensninger. Som resultat er det glidende syv-dager-gjennomsnittet for nye infeksjonstilfeller for øyeblikket på mer enn 25 000 per dag, samtidig som mer enn 200 personer i forrige uke døde av viruset. I løpet av samme periode økte sykehusinnleggelsene med 33 prosent.
Rettsbeslutningen, som er Vox’ første store seier ved forfatningsdomstolen, må tjene som en advarsel til arbeiderklassen, om den voksende trusselen fra det ytre høyre i Spania og internasjonalt. Vox har blitt promotert og oppmuntret av alle de borgerlige partienes høyreorienterte og forsonende politikk, framfor alt av de to regjeringspartnerne Sosialistpartiet (PSOE) og pseudo-venstre-partiet Podemos. Selv om Vox har oppslutning fra bare et lite mindretall av velgerne, har det fått en enorm innflytelse over statsmaskineriet.
PSOE-Podemos-regimet har gjentatte ganger bøyd seg for Vox, og har kapitulert for partiets oppfordringer om å oppheve Covid-19-restriksjoner og for en voldelig antimigrant-politikk. Koalisjonsregjeringens respons på forfatningsdomstolens beslutning illustrerer dens forakt for de demokratiske rettighetene, dens likegyldighet overfor farene forbundet med Covid-19 og for de fascistiske politiske utviklingstrekkene i Spania. Den nektet å kritisere rettskjennelsen, men utstedte i stedet ydmyke uttalelser som understreket regjeringens «respekt» for domstolens beslutning.
«Regjeringen respekterer, men deler ikke domsbeslutningen på Vox’ utfordring,» erklærte justisminister Pilar Llop, der hun argumenterte for at nedstengningstiltak pålagt under alarmtilstanden «tillot oss å redde hundretusener av liv».
«Det var regjeringens plikt å iverksette umiddelbare, presserende og proporsjonale tiltak, stilt overfor spredningen av et ukjent virus,» fortsatte Llop. Hun refererte til «forskjellige internasjonale studier» som viste at nedstengningstiltak «forhindret mer enn 3 millioner dødsfall av Covid-19».
Selv om nedstengninger utvilsomt reddet millioner av liv klinger PSOE-Podemos-regjeringens beretning om dens pandemipolitikk hult. Beslutningen om å iverksette nedstengningstiltak i fjor vår stammet ikke fra dens ønske om å redde liv, men ble påtvunget det europeiske borgerskapet av den kontinentdekkende bølga av spontanstreiker i mars og april. PSOE-Podemos-regjeringen var fiendtlig innstilt til disse streikene, og sendte politiet ut for å angripe [engelsk tekst] Sidenor-stålverksarbeidere som streiket i Baskerland med krav om retten til å søke ly hjemme.
Siden den gang har alle de europeiske regjeringene jobbet med nebb og klør for å få rullet tilbake restriksjoner og få tvunget befolkningen til en «ny normal», i sameksistens med viruset. På grunn av denne kriminelle nektingen av å gjennomføre en vitenskapelig styrt pandemirespons, har mer enn 1,1 millioner mennesker dødd på tvers av Europa, og mer enn 100 000 i Spania [engelsk tekst]. Millioner flere har mistet familiemedlemmer og venner, eller lider av svekkende langsiktig sykdom.
Forfatningsdomstolens dommer Cándido Conde-Pumpido, én av den dissiderende minoriteten, fordømte rettskjennelsen for å blokkere en vitenskapelig politikk mot viruset. «Den løser ikke, men skaper derimot et alvorlig politisk problem, og avvæpner staten foran pandemien,» sa han, og la til at kjennelsen «ikke oppfyller genuine juridiske kriterier».
Vox’ søksmål representerer en videreføring av partiets politikk for å bruke pandemien til å presse på for politistatsstyre. Partiet responderte på kjennelsen med å oppfordre statsminister Pedro Sánchez til å trekke seg, og med å melde en virulent tirade mot nedstengninger som «historiens største krenkelse av rettigheter». Partileder Santiago Abascal hevdet falskt på Twitter: «Bare Vox stemte imot det.» Faktisk forlangte Vox-parlamentarikere innføringen av en alarmtilstand i mars 2020, og de stemte for dens forlengelse da forslaget ble fremmet for den spanske Kongressen.
Så snart streikebølga hadde avtatt motsatte Vox seg imidlertid heftig ethvert tiltak for å begrense pandemien, og fordømte nedstengninger som et «sosial-kommunistisk» angrep på spansk frihet. I oktober organiserte partiet protester på tvers av Spania mot en politikk for å kunne søke-husly-hjemme, og fordømte helserestriksjoner som «totalitære og absurde».
De spanske domstolene er politisk medskyldige i Vox’ kampanje for diktatur. Rettsbeslutningen om mars-alarmtilstanden besluttet ikke om hvorvidt nedstengningstiltak var en relevant respons på pandemien, men baserte seg i stedet på en juridisk teknikalitet. Ifølge forfatningsdomstolen ga ikke alarmtilstanden regjeringen de tilstrekkelige fullmakter til å kunne pålegge vidtrekkende restriksjoner. Rettsbeslutningen argumenterer i stedet for at sosial distansering bare kan pålegges under den langt mer stringente status av en unntakstilstand.
En unntakstilstand har aldri blitt pålagt siden Spanias overgang til parlamentarisk demokrati i 1978. Den ville innvilge regjeringen diktatoriske fullmakter. I henhold til denne mekanismen kunne regjeringen arrestere individer og gjennomsøke private hjem uten en rettsordre; forby streiker; stenge ned medie- og kommunikasjonsnettverk; og avlytte privattelefoner uten en dommers tillatelse. Den ville også gjøre det mulig for myndighetene å utvise utlendinger fra Spania, kaste ut spanske borgere fra deres hjem og byer, beslaglegge våpen, og sette opp væpnede stasjoner i gatene.
Domstolens argument at bare en fascistisk politistat kan pålegge vitenskapelig belagt folkehelsepolitikk er ei politisk løgn, som styringseliten anvender for å få lagt planer for diktatur. Det er åpenbart at spredningen av Delta-varianten av koronaviruset truer med å overvelde spanske sykehus og føre til et nytt oppsving av antall dødsfall. Rettsbeslutningen må tjene som en advarsel for arbeidere i Spania og internasjonalt.
Skulle styringsklassen igjen se seg tvunget til å iverksette tiltak for å begrense viruset, mest sannsynlig på grunn av et nytt oppsving av klassekampen, da vil mektige krefter i det kapitalistiske etablissementet respondere ved å forsøke å innføre en fascistisk politistat. De ville da ikke handle fra en styrkeposisjon, men fra en posisjon av enorm svakhet, etter å ha blitt diskreditert av den politiske kriminaliteten av deres pandemipolitikk. Arbeidere kan imidlertid ikke motsette seg dette pådrivet i retning av fascistisk styre ved å støtte Podemos og partiets forskjellige satelitter i det politiske miljøet og blant fagorganisasjonene.
Hovedoppgaven er å mobilisere arbeiderklassen uavhengig og på en internasjonal skala, mot kapitalistisk «flokkimmunitet»-politikk, og mot den tiltakende faren for politistatsstyre. Dette innebærer å bygge uavhengige sikkerhetskomitéer på arbeidsplasser og på skoler, for å utdanne arbeidere og ungdommen om viruset og kampen mot spredningen av sykdommen, og å bygge seksjoner av Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI) i Spania, over hele Europa og internasjonalt.