Pseudo-venstre nettstedet Révolution permanente (Permanent revolusjon) forsøker å gi en «venstre»-finér til det ekstreme høyres mobilisering mot en vitenskapelig helsepolitikk mot koronaviruset. Som et ekko av argumentene til Jean-Luc Mélenchon og hans parti Ukuelige Frankrike (La France insoumise – LFI), med oppfordringer om å kalle til protester mot obligatorisk vaksinering samtidig med det ytre høyre, oppfordrer Révolution permanente fagforeningsapparatene om å tilslutte seg denne bevegelsen.
Macrons «helsepass» er en reaksjonær politikk som Socialist Equality Party (SEP) og World Socialist Web Site opponerer mot. Uten relevant utdanning av omsorgspersoner og resten av befolkningen om nødvendigheten av vaksinering, tilbakeholder Macron autoritært lønninger dersom de nekter å la seg vaksinere. Dette er del av styringsklassens politikk i hele EU, for å tvinge folk tilbake til arbeid og skoler, og la viruset spre seg, stikk i strid med vitenskapelige anbefalinger.
Parti de L'Égalité Socialiste (PES) [Frankrikes Socialist Equality Party (SEP)] insisterer imidlertid på at kampen mot pandemien og mot politidiktatur er en internasjonal kamp, som må føres gjennom mobiliseringen av arbeidere i fullstendig uavhengighet fra kapitalistpartiene og fra fagforeningsapparatene. Révolution permanente inntar det diametralt motsatte standpunkt, der de appellerer til fagforeningsapparatene om å gripe inn, og lede deler av arbeiderne til protester som kalles av det ekstreme høyre.
Dette er det som kommer fram av deres reaksjonære uttalelse, under tittelen «Mot Macrons autoritære styre, for en reell helsestrategi: Ut på gatene denne lørdagen!» Teksten ønsker velkommen «en utvidelse av mobiliseringen som gikk hånd i hånd med en viss radikalitet, som i Poitiers der demonstrantene invaderte rådhuset for å rive ned et portrett av Macron». Dersom «det sentrale slagordet fortsatt er motstand mot helsepasset», da applauderte de «flere oppfordringer» fra demonstrantene som klargjorde «koblingen mellom dette autoritære angrepet og regjeringens antisosiale angrep».
Protestene er fiendtlig innstilte mot vaksineringer, som faktisk er nødvendige tiltak for å få begrenset antallet koronavirus-dødsofre. Videre er Révolution permanente klar over at protestene ble holdt på oppfordring fra nyfascister, som eksempelvis Marion Marechal-Le Pen, Florian Philippot, den tidligere rådgiveren til Marine le Pen Nicolas Dupont-Aignan, og liberterianere som François Ruffin fra partiet Ukuelige Frankrike (LFI).
De skriver:
«Mens det ekstreme høyre var i stand til å gripe inn og oppfordre til mobilisering er den generelle tendensen i kravene preget av forvirring, der den uttrykker en innledende politisering. En politisering preget av diskrediteringen av regjeringens påstander, som har åpnet rom for tvil om vaksinering, noe av den legitim.»
Révolution permanente applauderte deretter fagforeningsapparatene som har fordømt vaksineringer. Om de i noen grad kritiserte fagforeningsapparatene, var det bare for ikke mer aggressivt å ha støttet det ekstreme høyres bevegelse. De fortsetter:
«Nye deler av arbeiderbevegelsen har forøvrig blitt oppfordret om å tilslutte seg bevegelsen. Disse inkluderer [sentralorganisasjonen; Arbeidslivets generalføderasjon] CGT’s Commerce, men også lokale strukturer som i Dreux eller i Bouches-du-Rhône, hvor CGT og FO [fagforbundet Force ouvrier; Arbeidernes kraft] i fellesskap oppfordret til mobilisering. Disse oppfordringene har imidlertid de begrensninger at de ikke ledsages av en oppfordring til streik, og ikke er nok til å kompensere for fagorganisasjonenes lederskaps skammelige passivitet. Denne passiviteten spiller rett i fanget på det ekstreme høyre, som vil være til stede igjen i morgen, for å prøve å ta kontroll over bevegelsen.»
Det ytre høyre forsøker faktisk ikke å ta kontroll over bevegelsen; den lanserte den. Révolution permanente forfalsker protestenes opprinnelse fra det ekstreme høyres oppfordringer, som de nettopp refererte til. Målet med dette er åpenbart å skjule deres stadig mer direkte tilpasning til det ytre høyres politiske aktiviteter.
Eksplosivt raseri mot styringseliten stiger over hele Europa og internasjonalt, som har nektet å treffe de nødvendige helsetiltakene for å få stoppet pandemien. I stedet for å følge en politisk orientering for sosial distansering, med stringente begrensninger for å få stanset virusets overføring, etterfulgt av en politikk for sporing for å forhindre en gjenoppblomstring, har de gjentatte ganger gjennomført delvise nedstengninger og oppfordret til «å leve med viruset». Etter mer enn 110 000 dødsfall i Frankrike og 1,1 millioner i Europa, truer nå framveksten av Delta-varianten med ei ny bølge av død.
Det har utviklet seg en internasjonal helsekrise i tillegg til en politisk krise, med muligheten for en uavhengig intervensjon fra arbeiderklassen for å pålegge en vitenskapelig basert helsepolitikk. Spontane arbeidsnedleggelser i mars 2020, utført av arbeidere på tvers av Italia og hele Europa, innførte en streng nedstengning som tillot arbeidere å søke ly i deres hjem. Men Révolution permanente’s svar på denne krisen er å prøve å få rekket sinte og desperate helsetjenestarbeidere inn bak det ekstreme høyre.
Obligatorisk vaksinering mot mange sykdommer, deriblant koronaviruset, er ikke et angrep på demokratiske rettigheter, som Révolution permanente påstår. Det er del av de sosiale vinningene oppnådd gjennom arbeiderklassens kamper på 1900-tallet, som muliggjorde forbedringer av arbeiderklassens forventede levealder. Vaksinering mot koronaviruset er et elementært krav for folkehelse og for arbeiderklassens selvforsvar.
Révolution permanente’s argumenter servert for å berettige deres tilpasninger mot vitenskapen er falske og uredelige. For det første, i en artikkel med tittelen «Noen analyse-elementer om den nye mobilisering mot helsepasset,» insisterer Révolution permanente på at mobiliseringene som høyresiden nå oppfordrer til mot vaksineringer, ligner «gul vest»-bevegelsen.
For det første, disse protestene har en flerklasse-karakter, med en betydelig tilstedeværelse av småborgerlige, så vel som av sjikt fra arbeiderklassen og av førstegangsdemonstranter, som har mobilisert mot Macron som del av en initiell politiseringsprosess. For det andre, disse demonstrasjonene har en spontan karakter, der de stort sett er organiserte på sosiale medier, og uten et presist utviklingsforløp, klare slagord eller organisering. Protestenes generelt fredelige karakter påminner også illusjonene om ikke-vold, som animerte de aller første «gul vest»-demonstrasjonene. Og endelig, protestene ga uttrykk for et sterkt antiMacron-innhold, som krystalliserte raseriet med gjenkomsten av slagordet «Trekk deg, Macron!»
Det er faktisk tilfelle at et sjikt av «de gule vester» har tilsluttet seg demonstrasjonene mot vaksinering, på oppfordringer fra det ytre høyre. Dette understreker bare svakhetene ved en bevegelse som erklærte seg å være «upolitisk». Likevel er det feil å sammenligne antivaksineprotestene med en bevegelse som «de gule vestene», som var del av en internasjonal eksplosjon av streiker og demonstrasjoner mot sosial ulikhet.
Mens «de gule vestene» hadde støtte fra et overveldende flertall av den franske befolkningen, i likhet med streikene mot angrep på pensjonene, representerer de pågående demonstrasjonene bare et mindretall. Anslagsvis 70 prosent av befolkningen har sagt de støtter «helsepasset», ikke fordi Macrons helsepolitikk er populær, men på grunn av støtte for vaksineringer.
Nyfascistene som lanserte disse protestene er derimot de mest innbitte motstandere av eventuelle koronavirusrestriksjoner. I likhet med deres politiske forfedre i de fascistiske diktaturene fra 1900-tallet, legemliggjør de styringselitens hat mot likhet og mot folkemassene. Og takket være stimulanspakkene under pandemien har europeiske milliardærer økt deres samlede formue med mer enn $ 1 billion [NOK 8,78 billioner; dvs. 8 780 milliarder] under pandemien, samtidig som 1,1 millioner mennesker i Europa døde.
I deres dødelige politiske orienteringer har det europeiske finansaristokratiet fått de franske fagforeningenes støtte. CGT støttet faktisk europeiske rednings- og stimulanspakker som overleverte mer enn € 750 milliarder [NOK 7,8 billioner; dvs. 7 825,73 milliarder] til banker og storselskaper, som del av det å få avsluttet tiltak for sosial distansering mot pandemien.
Dette river maska av de småborgerlige kreftene i Révolution permanente og deres kontrarevolusjonære rolle, så vel som av Nytt Antikapitalistisk Parti (NPA), som de oppsto fra. NPA baktalte «de gule vestene» ved å kalle dem «poujadist», det vil si nyfascistiske, for å berettige partiets fiendtlighet mot en sosial bevegelse som ble lansert på sosialmedier uavhengig av fagforeningsapparatene. På den annen side innordner Révolution permanente seg nå med antivaksinedemonstrasjoner som det reelt og faktisk kalles for fra det ekstreme høyre.
For å skjule den reaksjonære karakteren av deres politiske orienteringer oppfordrer Révolution permanente fagforeningsapparatene til å gripe inn, for angivelig å få presset antivaksineprotestene over til venstre.
Men det å redusere alle demonstrantene ned til bevegelsens mest reaksjonære komponenter, det ville være like feilaktig som det var det i 2018. Etter å ha samlet mer enn 100 000 mennesker den 17. juli kan denne mobiliseringsprosessen være innledningen til en ikke-reaksjonær bevegelse mot regjeringen. Derfor er det arbeiderbevegelsens og revolusjonære organisasjoners plikt å gjøre alt innen deres rekkevidde for å besørge et klasseperspektiv til utviklingen av den pågående politiseringen, ved å fremme deres egne forlangender og kampmetoder.
Det er utvilsomt tilfelle at demonstrasjonene er særdeles heterogene. Helsetjenestarbeidere og «gule vester» deltok. Men langt fra å gripe inn for å klargjøre politiske spørsmål, for å motsette seg nyfascistenes antivaksineorienteringer, så vel som Macrons reaksjonære politikk, bestreber Révolution permanente seg på å styrke fagforeningsapparatenes grep, og få tilpasset dem til det ytre høyre.
Révolution permanente’s forsikringer om at deres intervenering i antivasinebevegelsen vil presse fagforeningene til venstre, gjenspeiler en politisk kriminell selvtilfredshet. Hundretusener av liv har blitt ødelagt av koronaviruset i Europa, og nyfascistiske offiserer i hæren truer med et kupp på fransk jord. I mellomtiden innordner pseudo-venstre seg til det ytre høyre, mens de forblir tause om hyllingene bekjentgjort av offiserer på [fascistnettstedet] Valeurs avtuelles, der de truet med å lansere militæroperasjoner for å drepe tusenvis av mennesker i Frankrike.
Ingenting progressivt vil komme ut av den rød-brune alliansen mellom det ytre høyre, fagforeningsbyråkratiene og pseudo-venstre, som de fører kampanje for. Historikken over NPAs elendige praksis med tildekkingen av ytrehøyrebevegelser, bør tjene som en advarsel for arbeidere om den rollen Révolution permanente for tiden spiller.
Révolution permanente ble faktisk stiftet som en fraksjon av NPA, etter at partiet i 2014 støttet et nyfascistisk statskupp lansert av CIA i Ukraina, mot en pro-Russland regjering. NPA berettiget seg slik: «Mens de mest organiserte kreftene for øyeblikket er høyreorienterte og fra det ytre høyre, støtter vi de sosiale og politiske kreftene som prøver å bygge en venstreopposisjon innen bevegelsen.»
Resultatet var ankomsten av et ekstremt høyreorientert regime i Ukraina, utbruddet av en borgerkrig mellom vestlige og østlige deler av landet, og økonomiens kollaps. Til slutt innvilget det ukrainske regimet ærespensjon til veteraner fra den ukrainske nasjonalistmilitsen som hadde deltatt i folkemordet på jøder, da de samarbeidet med nazitroppene i Sovjetunionen under den andre verdenskrig.
Parti de L’Égalité Socialiste (PES) [Frankrikes Socialist Equality Party (SEP)] slåss for å mobilisere arbeidere internasjonalt, for å få stoppet pandemien og de kapitalistiske elitenes pådriv i retning av diktatur. Dette betyr å stenge ned ikke-essensielle næringsvirksomheter og ekspropriere finansaristokratiet, for å få åpnet for den bredest mulige vaksinering. Det å kunne føre en slik politikk forutsetter en sosial revolusjon som ville legge makten i arbeiderklassens hender, ikke bare i Frankrike, men i hele Europa og i verden forøvrig.
Byggingen av grunnplankomitéer på alle skoler og arbeidsplasser vil bidra til å sikre trygghet og helse for arbeidere og ungdom, og mobilisere dem for en vitenskapelig helsepolitikk, mot både Macron og faren for et nyfascistisk kupp. Byggingen av Den Internasjonale Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer – International Workers Alliance of Rank-and-File Committees (IWA-RFC) – uavhengig av de nasjonale fagforeningsapparater, fordrer imidlertid et bevisst og kompromissløst brudd med den forvirringen Révolution permanente sår.