Socialist Equality Party i USA avholdt fra 1. til 6. august partiets sommerskole 2021, et arrangement som gjennomføres annen-hvert-år. Skolen, denne gangen gjennomført online, var viet en analyse av de store sosiale og politiske hendelsene i USA og internasjonalt siden forrige SEP-skole, som var i juli 2019.
Til tross for pandemiens innvirkning på offentlig aktivitet, og de intense bestrebelsene til Google, Facebook og andre selskapsmediekonglomerater for å undertrykke tilgangen til World Socialist Web Site, har SEP’s medlemskap vokst betydelig. Oppslutningen om årets sommerskole var langt større enn i 2019. Det var også en betydelig internasjonal deltakelse, med delegasjoner fra Latin-Amerika, Europa, Asia og Asia-Stillehavregionen.
SEP-skoler er grundig forberedt, og gjennomføres på et høyt politisk og intellektuelt nivå. Byggingen av en sosialistisk bevegelse er ikke bare et spørsmål om antall. De som slutter seg til et revolusjonært parti som mener alvor med å oppnå arbeiderklassens tillit, har behov for politisk skolering. Som Trotskij skrev: «En revolusjonær organisasjon selekterer og utdanner mennesker, ikke for intriger mellom klikker, men for store kamper.»
Årets skole var spesielt utfordrende. Koronaviruspandemien har spredd seg over hele verden, og har utløst den mest ekstreme krisen siden den andre verdenskrig. Over fire millioner mennesker har dødd, ifølge offisielle tall, mens det faktiske dødstallet er godt over 10 millioner. Styringsklassens respons på pandemien har avslørt hele kapitalistsystemets fallitt og styringselitenes kriminalitet, og skaper voksende raseri og motstand i arbeiderklassen.
Marxistisk politikk fordrer en kontinuerlig og kritisk bearbeiding av tidligere begivenheter og erfaringer, som grunnlag for en politisk orientering i nåtiden. Mens skolen var sentrert om en gjennomgang av de to siste årene, innledet den med en diskusjon om en viktig episode i trotskistbevegelsens historie.
Under oppløpet til skolen mottok medlemmene den første delen av en politisk biografi om Cliff Slaughter som var forfattet av David North, styreleder for WSWS’ internasjonale redaksjonsråd og nasjonal styreleder for SEP (USA) [o. anm.: lenke til den engelske teksten, som er under oversettelse til norsk]. Slaughter var leder for Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale – International Committee of the Fourth International (ICFI) – og organisasjonens britiske seksjon i årene fra 1957 til 1986.
North understreket nødvendigheten av en objektiv vurdering av bevegelsens historie, selv om Slaughter seinere brøt med Den internasjonale komitéen, inkludert anerkjennelsen av den betydningsfulle rollen Slaughter spilte i en tidligere periode.
Diskusjonen om de vesentlige teoretiske og politiske anliggender som konfronterte trotskistbevegelsen i årene fra 1956 til 1963 besørget et historisk og politisk rammeverk for skolens påfølgende arbeid. North rettet oppmerksomhet på Slaughters vektlegging av klassekampens sentralitet i den marxistiske identifiseringen av arbeiderklassen som den essensielle revolusjonære kraften i samfunnet. Av spesiell viktighet var Slaughters uttalelse i et essay skrevet i 1959: «Det er ikke en flik av marxisme i enhver tilnærming til klasse som ikke har klassekonflikter ved sin kjerne.»
SEPs siste sommerskole, avholdt i juli 2019, analyserte stadiene i utviklingen av trotskistbevegelsen siden 1923. Basert på en gjennomgang av denne historien og av kapitalismens krise, forventet SEP at ICFI hadde gått inn i et helt nytt stadium, som ville bli karakterisert av den voksende skjæringen mellom partiets praksis og veksten av klassekampen. North sa, i hans innledende rapport [engelsk tekst] i 2019: «Den verdenskrisen vi analyserer er en krise der Den internasjonale komitéen er en stadig mer aktiv og direkte deltaker.»
Med granskningen av de to siste årene var det en sentral oppgave å avgjøre om denne prognosen var bekreftet. SEP’s nasjonalsekretær Joseph Kishore åpnet denne delen av skolen med en oversikt over denne periodens store sosiale, politiske og kulturelle utviklingsforløp, og partiets respons på dem. De resterende sesjonene gjennomgikk dette utviklingsforløpet mer detaljert.
Den første av disse sesjonene gransket 6. januar-oppstanden, oppildnet og regissert av Donald Trump. Eric London leverte en rapport om perioden som førte opp til den 6. januar, inkludert det amerikanske demokratiets langtrukne krise, som strekker seg tilbake til valgtyveriet i 2000. Basert på nytt materiale i bøker som har blitt publisert den siste måneden var London i stand til å bekrefte partiets analyse av oppstanden som et forsøk på et fascistisk kupp, gjennomført med støtte fra betydelige fraksjoner av statsapparatet og styringsklassen.
Patrick Martin besørget en detaljert redegjørelse for selve kuppet, som viste hvordan den operative planen ble implementert, for å stoppe maktoverføringen den 6. januar. Jacob Crosse gjennomgikk tildekkingen av kuppet, som har blitt utført med kritisk bistand fra Det demokratiske partiet, sammen med deler av pseudo-venstre, som har hevdet at forsøket på å velte valget og stoppe maktoverføringen ikke var av noen reell betydning.
Den neste sesjonen var viet Covid-19-pandemien. Benjamin Mateus, som har publisert dusinvis av artikler om pandemien på WSWS, sammenlignet den nåværende pandemien med 1918-influensaen, kjent som spanskesyken, og dokumenterte det svimlende tapet av liv forårsaket av styringsklassens morderiske politiske orienteringer.
WSWS-skribent Andre Damons rapport gjennomgikk hvordan styringsklassens respons, under alle av pandemiens stadier, var å underordne menneskeliv til profitt, først under Trump og nå under Biden. Damons rapport avslørte også grundig «Wuhan Lab-teorien» om pandemiens opprinnelse. Han forklarte hvordan denne «teorien» blir anvendt for å avlede oppmerksomhet fra styringsklassens ansvar for massedød, samtidig som den underbygger amerikansk imperialismes stadig mer aggressive kampanje mot Kina.
Ledende medlemmer av trotskistbevegelsen fra Europa, Canada, Tyrkia og Brasil leverte ytterligere rapporter om innvirkningene av pandemien over hele verden, som viste at den politiske utviklingen i USA er et særegent uttrykk for en internasjonal prosess.
Sesjonen avsluttet på kvelden med en paneldebatt med to forskere som har spilt en sentral rolle i kampen for politiske orienteringer for å demme opp for, og få kontrollert pandemien.
Den neste sesjonen gjennomgikk New York Times’ «1619 Project», som ble lansert i 2019 og har som mål å få diskreditert Den amerikanske revolusjonen og Borgerkrigen, og omfortolke all amerikansk historie ut fra hudfargebaserte begreper og oppfatninger. Tom Mackaman introduserte sesjonen med en rapport som demonstrerte at uten trotskistbevegelsens intervensjon ville det ikke ha vært noen bevisst, organisert opposisjon mot forfalskningen av de mest kritiske begivenhetene i amerikansk historie.
Niles Niemuth og Tom Carter leverte ytterligere to rapporter som gjennomgikk den teoretiske og politiske opprinnelsen til Det demokratiske partiets identitetspolitikk. Carters rapport omfattet en detaljert granskning og tilbakevisning av «Critical Race Theory», en antimarxistisk oppfatning som er forankret i postmodernisme og subjektive idealistiske filosofiske trender.
Skolens siste dag gransket oppsvinget av arbeidslivskampene i USA og internasjonalt, og helt spesielt Volvo Trucks-arbeidernes streik i Dublin, Virginia, i juni og juli i år.
Det var intens interesse for rapporten levert av Marcus Day, som i detalj gjennomgikk tidslinja for kampen, Volvo-arbeidernes dannelse av en grunnplankomité, med bistand fra SEP, og arbeidernes bestrebelser for å motsette seg UAW-selskap sammensvergelsen for å få pålagt dem en pro-selskapskontrakt. Han påpekte også den enorme innvirkningen på Volvo-arbeiderne støtten som kom fra arbeidere over hele verden hadde, ikke minst den fra Volvo Cars-arbeidere i Belgia, som lanserte deres egen spontanaksjon midt under Virginia Volvo-arbeidernes streik.
Jerry White, WSWS’ arbeidsliv-redaktør, leverte en rapport som plasserte partiets initiativ for å bygge grunnplankomitéer i konteksten av en lang historisk erfaring med fagforeningene. Rapporten demonstrerte den sentrale rollen trotskistbevegelsen spilte i de store klassekampene på 1970- og 1980-tallet, blant andre PATCO-flygeledernes streik i 1981, som Reagan-administrasjonen knuste med avgjørende bistand fra fagforeningene.
Som avslutning av sommerskolen understreket North at de to siste årenes utviklingsforløp ikke kunne forstås utenfor trotskistbevegelsens praksis. Hvordan situasjonen utvikler seg videre, enten det bærer i retning fascisme, autoritært styre, krig og stadig voksende ulikhet og utbytting, eller mot sosialisme, er kritisk avhenging av hva partiet foretar seg, forklarte North:
Vi kan helt tydelig se at objektive betingelser er i endring, som gir oss usette muligheter. Alt avhenger av hvordan vi anvender disse mulighetene. Det har vært mange tilfeller, selv de to siste årene, hvor suksess var avhengig av en rask politisk respons. At vi identifiserte og erkjente disse mulighetene var selvfølgelig fundert på en dypere historisk forståelse. Men realiseringen av potensialet i den objektive situasjonen fordrer at partiet handler, og at det handler besluttsomt.
Skolen som helhet var animert av denne oppfatningen. Med granskningen av de to siste årene, i kontekst av helheten av trotskistbevegelsens historie, forbereder partiet lederskapet for enorme revolusjonære kamper som allerede er på horisonten.
Alle av skolens vesentlige rapporter vil publiseres på World Socialist Web Site i de kommende dager og uker. Vi oppfordrer våre lesere til å studere disse dokumentene, og granske de to siste årenes erfaringer grundig.