Det er tiltakende indikasjoner på at den ukontrollerte spredningen av koronavirusets Delta-variant har en betydelig innvirkning på den globale økonomien, på grunn av utilstrekkelige produksjonsvolumer av halvleder-datachips.

Problemer med forsyningskjedene, som spiller inn i ei rekke selskapers operasjoner, ble framhevet i forrige uke av kunngjøringen fra verdens største bilprodusent Toyota om at selskapet kutter produksjonen for september med 40 prosent. De vil nå produsere 540 000 kjøretøy i den måneden, sammenlignet med den opprinnelige planen som var på 900 000.

Selskapet har blitt rammet av ei bølge av Covid-19-tilfeller i Vietnam og Malaysia, som har bidratt til en allerede eksisterende manko på datachips, så vel som at det påvirker tilgjengeligheten av andre bilkomponenter. Selskapet er også rammet av økningen av infeksjonstilfeller i Thailand, lokaliseringen av bilkonsernets største produksjonsnav i Sørøst-Asia.

Kazunari Kumakura, Toyota’s globale innkjøpssjef, kunngjorde beslutningen: «Det ble vanskelig å sikre det nødvendige volumet av flere komponenter, som førte til dette plutselige, storskala produksjonskuttet.»

Toyota hadde hittil vært i stand til å opprettholde produksjonen, basert på tidligere lagerbeholdning.

Andre bilkonsern, deriblant Ford og General Motors, opplever også problemer i forsyningskjedene og har varslet produksjonsreduksjoner. Ford sa selskapet stanset monteringen av en pick-up truck for ei uke, og GM har kunngjort nedetid for deres produksjonslinjer.

Det kinesiske bilselskapet Geely har også advart om «usikkerhet» for produksjonen, på grunn av leveransemangler på chips, og Jaguar Land Rover halverte i forrige måned deres salgsprognose av samme årsak.

Toyota-beslutningen vil treffe nesten alle produksjonsanleggene i Japan, der 27 produksjonslinjer vil bli forpurret. Selskapets anlegg i Nord-Amerika og Kina vil hver kutte produksjonen med 80 000 kjøretøy, og produksjonen i Europa vil bli redusert med 40 000.

Mangelen på halvleder-datachips er på ingen måte det eneste problemet som verdensøkonomien står overfor. Det er voksende bevis for at den kinesiske økonomien, som tok seg opp i fjor etter at effektive tiltak ble iverksatt for å hanskes med pandemien, nå har begynt å bremse.

Som Financial Times (FT) rapporterte i forrige uke har de siste dataene fra Kina «antydet at økningen i industriproduksjonen, og andre nøkkelindikatorer, har avtatt de siste sommermånedene.»

En av de mest signifikante indikatorene på denne prosessen er fallet i råvarepriser, og da spesielt for jernmalm.

Spotprisen falt forrige torsdag med nær 15 prosent, der den fortsatte en skarpt nedadgående trend over de tre siste månedene. Ved begynnelsen av året var prisen på jernmalm $ 160 per tonn. Den toppet med $ 230 per tonn i mai. Siden da har den falt med 44 prosent, og er nå tilbake under $ 160.

Noe av prisfallet kan ha vært et utbrudd av Delta-varianten i Kina. Men det har nå blitt brakt under kontroll, og fallet i prisen på jernmalm tilskrives bredere anliggender.

Et notat utstedt i forrige uke av Kieran Cleary, fra Capital Economics, sa: «Kinesiske ståleksporter har falt kraftig siden mai, og restriksjonene på stålverk vil kunne utløse et enda kraftigere produksjonsfall gjennom resten av inneværende år.»

«Vi forventer at de nyligste data for juli, over oppbremsingen av de kinesiske aktivitetene, vil utdypes utover året, som igjen vil føre til lavere etterspørsel etter stål og jernmalm.»

Stephen Bartholomeusz, spaltist for Sydney Morning Herald, kommenterte i forrige uke at en «nesten perfekt storm har rammet markedet for jernmalm», og mens noen av problemene ville være forbigående ville andre ha varige effekter på etterspørselen etter Australias mest verdifulle eksportvare.

«På makronivå har Kinas økonomi bremset opp, under en fornyet konsekvens av myndighetenes tiltak for å redusere forgjelding, spesielt i de overforgjeldede sektorene eiendom og bygg og anlegg, der noen av landets største selskaper vakler. Disse industrisektorene er de største kildene til ståletterspørselen.»

Men oppbremsingen var bredt basert, fortsatte han, med nylige data som viser at «industriproduksjon, detaljhandel, investeringer og til-og-med sysselsettingen» lå under forventningene.

Den økonomiske oppbremsingen i én del av verden, og spesielt Kina, verdens nest-største økonomi, blir raskt overført til resten av kloden. I dette tilfellet vil fallet i industriell produksjon og etterspørselen etter jernmalm raskt ramme den australske regjeringens budsjett, som er sterkt avhengig av skatteinntekter fra salg av jernmalm.

Jernmalmpriser er ikke den eneste indikatoren på en global oppbremsing. Prisen for kobber, som anses å være verdens viktigste industrimetall, og en indikator for den globale økonomiens helsetilstand, falt i forrige uke med 2 prosent, for å nå et fem måneders lavpunkt.

De optimistiske prognosene for veksten i amerikansk økonomi blir også revidert, på grunn av stigende antall Delta-infeksjonstilfeller, og fallende salg i detaljhandelen, og tvil som reises om forbrukernes tillit.

Goldman Sachs senket i forrige uke prognosen for amerikansk vekst kraftig for tredje kvartal. Finanshuset spår nå en ekspansjon av bruttonasjonalproduktet på 5,5 prosent fra juli til september, til sammenligning med den tidligere prognosen som var på 9 prosent.

«Innvirkningen av Delta-varianten på vekst og inflasjon viser seg å være noe større enn vi forventet,» sa bankens økonomer.

Ifølge beregninger fra Citigroup har økonomers spådommer for amerikansk økonomisk ekspansjon vært overvurdert, med det største beløpet siden pandemien startet.

De forverrede økonomiske utsiktene fører til uro i finansmarkedene, der S&P 500-indeksen i forrige uke hadde sitt største fall på en måned. Indeksen hadde tidligere nådd en rekordhøyde, som doblet nivået siden nedturene bokført i mars 2020.

Finansoligarkene ser igjen i retning av at sentralbanken Fed må tre inn dersom Wall Street skulle begynne å falle. De har allerede besørget seg hundrevis av milliarder dollar, som følge av at Fed siden våren i fjor har sprøytet mer enn $ 4 billioner inn i finanssystemet.

Deres øyne vil ved slutten av uka være vendt mot sentralbankfolkets konklave som da skal avholdes online, etter indikasjoner i referatet fra det siste Fed-møte om at sentralbanken kan vurdere å begynne en tapering [avtrapping] av dens asset-oppkjøp.

«Covid-risikoer dukker opp igjen som en virkelig viktig nedsiderisiko,» sa seniorøkonomen for Barclays-bank i USA, til FT. «Viruset er tilbake på Fed’s radar, og ordlyden i referatene gir dem frihet til å sette brems på deres tapering.»