Orkanen Ida traff land på søndag, som den nest kraftigste stormen som har rammet Louisiana i delstatens dokumenterte historie, og førte til omfattende flommer forårsaket av kraftig nedbør og stormflo. Høy vind, løse gjenstander og fallende trær ødela bygninger og slo ut strømtilførselen for én million kunder i Louisiana, og over 120 000 i Mississippi.
Så langt har to dødsfall blitt tilskrevet orkanen Ida, men tallet er forventet å stige betydelig etterhvert som førsterespondentene gjennomsøker skadede hjem og besvarer nødanrop.
Katastrofale skader på strømnettet er forventet å etterlate New Orleans-området uten strøm i flere uker. Alle åtte overføringslinjer som leverer byen strøm via høyspentmaster, er slått ut i den kraftige vinden, og ei mast kollapset i Mississippi-elva. I påvente av at strømmen skal gjenopprettes må beboerne i den kvelende sommervarmen basere seg på drivstoffgeneratorer, som produserer karbonmonoksid og ved feil bruk ofte fører til dødelig forgiftning.
Som respons på strømbruddet kunngjorde politioverbetjent Shaun Ferguson fra New Orleans Police Department søndag kveld at «antiplyndring»-patruljer ville utplasseres over hele byen, og forlangte at innbyggerne skulle «søke ly innendørs» [‘shelter in place’].
I Laplace, oppstrøms fra New Orleans, la beboere ut desperate redningsbegjæringer på sosiale medier. Hurtig stigende flomvann hadde tvunget dem til å søke tilflukt i deres loft, eller på hustakene. Innbyggere i Lafitte, sør for storbyen, fant seg også strandet. Løsgjenstander spredd av vinden fyller gatene i Houma.
Stormen som oppsto 23. august i det sørvestlige Karibiske hav, intensivertes raskt til orkanen som ble døpt Ida og passerte over det vestlige Cuba på fredag. Ida ble tilført styrke av det ekstremt varme vannet i Mexico-gulfen, og styrket seg ytterligere der den tok sikte på Louisiana’s Gulf Coast, med vedvarende vindhastigheter på 240 kilometer i timen, kort før betegnelsen kategori 5.
Klimaendringene varmer opp havene og øker mengden fuktighet i atmosfæren som bygger opp under større orkaner. Stormen vokste over vannmassene i Mexico-gulfen, som for tiden har temperaturer godt over gjennomsnittene, etter den varmeste juli-måned som er bokført og det som også forventes å bli den varmeste august.
Byens og delstatens embetsrepresentanters respons på orkanen har grunnleggende sett vært «hver og en for seg og sitt». New Orleans-borgermester LaToya Cantrell kunngjorde fredag at det ikke var tilstrekkelig tid til å kunne implementere kontra-flyt på motorveiene, og ga en obligatorisk evakueringsordre for de som bor innenfor byens dikesystem. Titusenvis av innbyggere ble etterlatt til å finne ut hvordan de på egen hånd kunne evakuere, eller ri ut stormen i deres hjem. På mandag estimerte borgermester Cantrell at søndag kveld var 200 000 innbyggere fortsatt igjen i byen.
Ikke bare markerte Ida første gang i amerikansk historie at orkaner med vedvarende vinder på 240 km/t har rammet en delstat i to påfølgende sesonger, etter orkanen Laura som førte til omfattende ødeleggelser for Lake Charles i august 2020, men orkanen traff også land på dagen 16 år etter at orkanen Katrina rammet delstaten, og den gang ødela store deler av byen New Orleans.
Orkanen Katrinas stormflom brøt gjennom dikesystemet og oversvømmet hele nabolag i giftige flomvann, strandet innbyggere på deres hustak der de ventet på å bli reddet med båt, eller bli plukket opp av nasjonalgardens helikoptere. Tusener, uten andre steder å dra, ble strandet under skitne betingelser på byens Superdome-stadion. Pasienter ble fanget inne på sykehus som var uten strøm, eller hadde blitt oversvømt av flomvann.
Mer enn 1 800 mennesker døde i den sosiale katastrofen som spilte seg ut i kjølvannet etter at stormen traff land, og gjorde den til en av de dødeligste «naturkatastrofer» i amerikansk historie. Denne masselidelsen ble møtt av den morderiske likegyldigheten og kriminelle inkompetansen som amerikanere og verden har kommet til å forvente seg av den amerikanske regjeringen.
Som World Socialist Web Site forklarte da katastrofen utspilte seg:
De avgjørende komponentene i den nåværende tragedien er sosiale og politiske, ikke naturlige. Den amerikanske styringseliten har de tre siste tiårene demontert alle former for myndighetsregulering og sosial velferd som hadde blitt innført i den forrige perioden. Den nåværende katastrofen er det forferdelige resultatet av denne sosiale og politiske tilbakegangen.
Lærdommene fra tidligere naturlige forårsakede og økonomiske katastrofer – fra de dødelige flommene i det nittende århundre og ved begynnelsen av det tjuende, til Dust Bowl-tørkeperioden i Midtvesten og Den store depresjonen på 1930-tallet – har vært avvist og hånet av en styringselite som, ridd av krisen i sitt profittsystem, underordner stadig mer hensynsløst alle sosiale bekymringer til profittutvinningen og akkumuleringen av personlige formuer.
Mer enn ett-og-et-halvt-tiår seinere har disse prosessene nådd et enda høyere, og mer dødelig nivå, med alle aspekter av samfunnet underordnet oppstablingen av et stadig større berg av selskapsprofitter og privatformuer. De 16 årene etter Katrina har ikke sett noen forbedring av landets smuldrende sosiale infrastruktur, som etterlater millioner av mennesker til intensiverende stormers, hetebølgers og branners nåde, der de drives fram av klimaendringer.
Ei rekke katastrofer bevitner tilstanden i det amerikanske samfunnet: Kollapsen av Texas-strømnettet under en brå kuldeperiode i februar, som etterlot 4,5 millioner uten strøm og drepte mer enn 700; oversvømmelsen i Houston, Texas i 2017, forårsaket av orkanen Harvey, som drepte mer enn 100; kollapsen av Puerto Rico’s strømnett etter orkanen Maria, som resulterte i mer enn 3 000 dødsofre; skogbrannen Camp Fire i 2018, utløst av defekte kraftledninger, som ødela byen Paradise, California og drepte 85.
I år døde hundrevis i de norvestlige kystdelstatene i USA og Canada – Pacific Northwest og British Columbia – under belastningene av ei rekordsettende hetebølge. Regelmessige sommerregn i Detroit, Michigan, har i år gjentatte ganger overveldet infrastrukturen og oversvømmet motorveier og kjellere. Brannsesongen i det vestlige USA vil bli den største som er hittil registrert, med mer enn 600 000 hektar brent ned bare i California.
Mest betydningsfullt, styringsklassen har under dekke av «flokkimmunitet» eller «skadebegrensning» tillatt Covid-19-pandemien å utbre seg gjennom den amerikanske befolkningen, som på mindre enn to år har drept mer enn 650 000 mennesker, ifølge offisielle oppsummeringer. Da orkanen Ida slo ned på Louisiana var sykehusene der allerede overfylte med Covid-19-pasienter, som derfor etterlot lite plass for stormofrene. Etter at intensivavdelingen på ett sykehus mistet generatorstrøm måtte pasientene håndblåses, eller manuelt gjenopplives, inntil de kunne flyttes til en etasje der strømmen var intakt.
Kapitalismens manglende evne til å konfrontere konsekvensene av sesongregulære stormer, og nå klimaendringene som har forverret værfenomener i tråd med gjentatte advarsler fra forskere, har blitt avslørt. Pandemien viser at kapitalistsamfunnet – hvor alle hensyn er underordnet privat profitt – ikke er i stand til å håndtere på en progressiv måte de problemene menneskeheten konfronterer.
Bare arbeiderklassen, bevæpnet med et sosialistisk program, kan transformere samfunnet for å redde liv, imøtekomme menneskelige behov og løse vår tids brennende saksanliggender.