Torsdag kl. 02:00 begynte lokførere og andre jernbanearbeidere deres tredje påfølgende streik, med krav om bedre lønns- og arbeidsbetingelser. I godstransporten hadde en streik allerede begynt på onsdag ettermiddag. Det blir stadig mer klart at arbeidslivsaksjonen reiser politiske problemstillinger som ikke kan løses av, eller overlates i hendene på fagforeningen som har kalt for streikene, Tyske lokføreres fagforbund – Gewerkschaft Deutscher Lokomotivführer (GDL).

Tilbudet de streikende ble presentert på tirsdag fra ledelsen for arbeidsgiveren Deutsche Bahn (DB), det statseide jernbaneselskapet, er en skam. Deutsche Bahn insisterer besluttsomt på nedskjæring av jernbanearbeidernes pensjoner, og frysing av 2021-lønningene.

GDL-lederen Claus Weselsky beskyldte DB-styret for å forsøke å få ødelagt hans fagforening. Han sa at selv om GDL nylig hadde fått rundt 4 000 nye medlemmer var DB-ledelsen fortsatt ikke beredt til å overholde en kontrakt som allerede er avtalt med GDL.

Tidligere i år ble den nye TEG-loven om kollektive forhandlinger (Tarifeinheitsgesetz) anvendt på jernbanene, som fastlegger at selskaper kun kan slutte tariffkontrakt med den fagforeningen som har det største antallet medlemmer på den gitte arbeidsplassen. Ved de fleste jernbaneselskapene er Eisenbahn- und Verkehrsgewerkschaft (EVG), Fagforeningen for jernbane- og transportarbeidere, den som organiserer flest, og EVG som allerede har sagt seg villig til en lønnsfrys har beordret sine medlemmer til å opprettholde arbeidet under streiken, og med det effektivt sett tvunget sine medlemmer til å være streikebrytere mot de streikende GDL-arbeiderne.

DB-styret anla på torsdag også søksmål mot lokførernes streik. Martin Seiler, styremedlem med personalansvar, appellerte til arbeidsretten i Frankfurt am Main om et midlertidig påbud for å forby arbeidslivsaksjonen. Ifølge Seiler falt streiken «ikke inn under rammeverket for gjeldende lov».

Arbeidsretten kastet ut søksmålet samme kveld, og sa det ikke var mulig tilstrekkelig å få fastlagt i de innledende saksprosedyrene hvorvidt det var uttillatelige streikmål som ble forfulgt. Deutsche Bahn har kunngjort at selskapet vil anke domstolens beslutning, og Den regionale arbeidsretten i Frankfurt planla ankesaken for fredag.

Lokførere og konduktører, som har jobbet dag og natt under hele koronaviruspandemien, er ganske så forbitret over DB-ledelsens handling. «Vi har praktisk talt ingen frihelger, har forskjellige arbeidstimer hver dag, og har vært i arbeid gjennom hele pandemien. Hvem er det som er av systemisk betydning her?» sa en streikende lokfører ved Frankfurt’s sentralstasjon. «DB-konsernets direktører tildeler seg selv bonuser for millioner, men ingen bryr seg om oss.»

Faktisk er DB’s tilbud til arbeiderne en ny provokasjon. Deutsche Bahn sa seg enig i å utbetale en engangs koronavirus-bonus på «€ 600 eller € 400» og til å «forkorte» varigheten av kontrakten fra de opprinnelig planlagte 40 månedene, ned til 36. I løpet av disse tre årene vil imidlertid lønningene stige med totalt 3,2 prosent, under betingelser av en stigende inflasjon som i Tyskland allerede er nesten 4 prosent. DB-styret nekter fortsatt å betale så mye som en eurocent mer i 2021.

Samtidig håver styret inn millioner. Deutsche Bahn’s 2019-årsrapport førte mer enn € 7,4 millioner som total godtgjørelse for de seks styremedlemmene; og i tillegg er avsetninger for tidligere styremedlemmers pensjoner oppført med mer enn € 1,3 milliarder.

Richard Lutz, Deutsche Bahn’s adm. dir., fikk i 2019 en kompensasjon på mer enn € 1,7 millioner [NOK 17,47 millioner]. Ronald Pofalla, DB’s styremedlem med ansvar for infrastruktur og tidligere stabsjef i det tyske kanslerkontoret, håvet inn litt under € 1,25 millioner [NOK 12,84 millioner]. Martin Seiler, personaldirektøren som fører kontraktsforhandlinger, tok hjem mer enn $ 800 000 [NOK 8 219 000].

«Ulikheten er helt utrolig skrikende,» kommenterte en streikende arbeider i Frankfurt, med funksjon som ombordpersonal og konduktør. «Jeg har store problemer med å finne en rimelig bolig her i Frankfurt. Du finner ikke noe her i byen for mindre enn € 800 [NOK 8 220 måneden], og likevel er jeg ofte forventet å stille opp på jobb her på stasjonen midt på natta.»

Som andre streikende, blant annet svært mange unge, var denne toglederen spesielt opprørt over styrets angrep på selskapets pensjoner. «Vi vil i det minst ha et håp om at vi kan leve rimelig forsvarlig når vi går av med pensjon. Fattigdom i pensjonsalderen er definitivt et problem. Bestemora mi er eksempelvis i en situasjon der hun lever på en månedlig pensjon som bare er € 650 [NOK 6 678].»

Lokførere og konduktører slåss mot sosiale anliggender som rammer alle arbeidere. De er i konflikt ikke bare med DB-styret og den tyske regjeringen, som eier Deutsche Bahn, men de konfronterer også fiendlighet fra resten av fagforeningene, og alle av Tysklands politiske hovedpartier.

Reiner Hoffmann, lederen for sentralorganisasjonen Deutsche Gewerkschaftsbund (DGB), og EVG-lederen Klaus-Dieter Hammel har begge offentlig fordømt streiken, og har stukket togarbeiderne i ryggen. Dietmar Bartsch, førende valgkandidat for Die Linke [Venstrepartiet], har beskrevet streiken som «teater» og «fullstendig urimelig», og har oppfordret kansler Angela Merkel (CDU) til å gripe inn.

GDL er for deres del ikke verken villige eller i stand til å lede en prinsippfast kamp for en reell forbedring av lønns- og arbeidsbetingelsene. Fagforeningen har bare kalt for begrensede streikehandlinger: To streiker hver på to dager, og nå en fem-dagers arbeidsnedleggelse. Men fagforeningen avviser på det heftigste en fristløs streik.

Samtidig betyr kravene som GDL har framsatt faktisk også en reell lønnsreduksjon, selv om de skulle bli fullt ut implementert. GDL forlanger 1,4 prosent høyere lønninger inneværende år og 1,8 prosent for neste år, at det skal dekke en 28-måneders kontraktperiode, og i tillegg en koronavirus-bonus på € 600. I 2014 kalte GDL av en streik med kort varsel, selv om den hadde blitt bekreftet som legal av en arbeidsrett.

Martin Seiler’s karriere, personalsdirektøren for Deutsche Bahn, illustrerer de nære relasjonene mellom fagorganisasjonsbyråkratiet og ledelsen. I 15 år var Seiler medlem av arbeidsråd og avdelingsleder for diverse fagforeninger, første for tyske postarbeideres fagforbund, Deutsche Postgewerkschaften (DGP), siden for fagforbundet for tjenesteytende bransjer, Verdi – Vereinte Dienstleistungsgewerkschaft. I 2003 flyttet han over til ledelsen av Deutsche Post AG, og tolv år seinere ble han personaldirektør i Deutsche Telekom, med ansvar for 70 000 ansatte. Ved begynnelsen av 2018 overtok han som personaldirektør i Deutsche Bahn, med ansvar for 320 000 jernbaneansatte.

De tyske mediene opptrer som et munnstykke for ledelsen i den nåværende jernbanestreiken. Dette er et annet anliggende som dypt forarger de streikende. Mediene beskriver streiken som et rent «maktspill» fra GDL’s side. Alle nyhetsrapporter om onsdagens streik inneholdt setningen: «Til tross for et nytt tilbud fra Deutsche Bahn begynte lokførerne i morges deres annonserte streik.» Ingen av nyhetsformidlerne sa så mye som ett ord om hva dette «tilbudet» virkelig innebar.

Et team fra den tyske offentlige kringkasteren ZDF filmet og intervjuet flere lokførere foran Frankfurt’s sentralstasjon på onsdag morgen, men det påfølgende kringkastede nyhetsinnlegget inneholdt bare én setning fra de streikende, sammen med ei rekke spydige kommentarer som var kritiske til streiken.

«Vi har forklart alt i detalj til mediene, så mange ganger,» sa en streikende lokfører til World Socialist Web Site som respons. «Men de publiserer det bare ikke.» I stedet rapporterte avisa Berliner Zeitung eksempelvis om GDL’s «maktbegjær», mens Hamburger Abendblatt beskrev streiken som «ute av kontroll».

Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) [Tyskland’s Socialist Equality Party] forfekter en mobilisering av brede deler av arbeiderklassen til støtte for streiken, og advarer for at den ikke kan ikke overlates i hendene på GDL-lederskapet. Det er nødvendig å bygge uavhengige aksjonskomitéer. Partimedlemmer og supportere diskuterte med de streikende på diverse jernbanestasjoner, og distribuerte SGP-uttalelsen [engelsk tekst; her på tysk] med tittel: «Støtt kampen til lokførerne og konduktørene! Bygg uavhengige aksjonskomitéer!»

I uttalelsen formulerer SGP de politiske oppgavene som jernbanearbeidere står overfor: «I dag blir lokførere og konduktører konfrontert av politiske oppgaver på alle kanter. Alle de politiske partiene representert i Bundestag – Forbundsdagen – medregnet dagens [sosialdemokrater] SPD og [Venstrepartiet] Die Linke, motsetter seg hardnakket deres streik.» Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) stiller kandidater i Bundestag-valget, for å bygge et nytt masseparti i arbeiderklassen, og slåss for et sosialistisk og internasjonalt program.