President Biden sammen med Storbritannia’s statsminister Boris Johnson og Australia’s statsminister Scott Morrison kunngjorde en ny militærallianse med fokus på regionen Det indiske hav-Stillehavet, i en vesentlig eskalering av det USA-ledede krigspådrivet mot Kina. Kina er det åpenbare hovedmålet for den nye AUKUS-pakten, selv om landet ikke ble nevnt ved navn.

En offisiell amerikansk toppembetsrepresentant, som brifet media, beskrev avtalen som «en fundamental beslutning som avgjørende binder Australia til USA og Storbritannia, for generasjoner framover.» Pakten markerer en fornyet smiing av krigsalliansen i Stillehavet fra den andre verdenskrig, da Australia var en viktig operasjonsbase for både USA og Storbritannia – den gangen mot Japan.

For britisk imperialisme signaliserer pakten en gjenopptakelse av den militære tilstedeværelsen i Asia, som den sa fra seg for over femti år siden, da landet trakk seg fra sine baser i Sørøst-Asia og Persiabukta. I april sendte den britiske marinen ut ei hangarskip-ledet angrepsgruppe til marineøvelser i Det indiske hav og det sensitive Sør-Kinahavet – den største britiske marinestyrken siden den som ble sendt til det sørlige Atlanterhavet for Falklands-krigen i 1982.

Bruddlinjene for en katastrofal ny verdenskrig framstår raskt der Biden-administrasjonen inngår allianser i regionen Det indiske hav-Stillehavet mot Kina, som USA anser som den største trusselen mot sitt globale hegemoni. Så langt fra å lette spenningene med Beijing har Biden på alle fronter forsterket USA’s konfrontasjon med Kina – fra landets hyklerske fordømmelser av «menneskerettigheter» og Wuhan Lab-løgna til handelskrigstiltak, marineprovokasjoner i havområdene Sør-Kina- og Øst-Kina-havet, og til ubegrunnede beskyldninger om kinesiske trusler mot Taiwan.

AUKUS-kunngjøringen kommer forut for at statslederne fra USA, Japan, India og Australia i neste uke for første gang skal møtes personlig, som den fire-sidige sikkerhetsdialogen kalt «Quad» – en kvasi-militær allianse mellom landene. Møtet følger opp et online-møte mellom statslederne – også det første i det formatet – innkalt av Biden i mars, der de lovet troskap til «en fri, åpen og regelbasert orden». Denne formuleringen, den rene gjennomgangsmelodien, signaliserer en forpliktelse til den imperialistiske etterkrigsordenen, dominert av USA, som har satt de globale reglene.

Kunngjøringen kommer i de umiddelbare etterdønningene av Washington’s fiasko i Afghanistan, etter at to tiår med kriminell og blodig nykolonial okkupasjon endte i den nedverdigende kollapsen av marionettregimet i Kabul. Tilbaketrekningen fra Afghanistan var del av et bredt strategisk skifte, utlagt i Pentagon-dokumenter, vekk fra «krigen mot terror» for å kunne fokusere på «stormaktsrivalisering» – hovedsaklig mot Kina.

Den nye alliansens aggressive og militaristiske karakter understrekes av den tilhørende beslutningen om å besørge Australia med nukleærdrevne ubåter, som i vesentlig grad vil utvide landets marines ubåtflåtes kapasiteter og rekkevidde. Atomkraftdrevne ubåter kan, i motsetning til de dieseldrevne ubåtene som Australia har inngått avtaler om å handle fra Frankrike, operere på langt større avstander og forbli nedsenket over lengre perioder, slik at de kan utplasseres til de strategiske havområdene i Sør-Kina- og Øst-Kina-havet.

USA har bare én gang delt deres teknologier for atomkraftdrevene ubåter med et annet land – Storbritannia – for rundt 70 år siden. Bare seks land har i dag atomkraftdrevne ubåter. Statsminister Morrison hadde problemer med insistere på at Australia ikke ville anskaffe seg atomvåpen, som ville vært brudd på den inngåtte traktaten om ikke-spredning av atomvåpen [Nuclear Non-Proliferation Treaty], og landet skulle heller ikke etablere en sivil nukleærindustri.

Det er imidlertid en logikk i beslutningen: Uten en nukleærindustri vil Australia, som er i besittelse av noen av verdens største uranreserver, være helt avhengig av USA eller Storbritannia for atombrensel til sine ubåter. Så snart en nukleærindustri er utviklet kan drivstoffet også anvendes til å bygge atomvåpen – et trekk foreslått de siste årene, midt under de tiltakende spenningene mellom USA og Kina, fra flere australske strategiske analytikere.

En offisiell toppembetsrepresentantant i Biden-administrasjonen fortalte mediene at etableringen av AUKUS var «det største strategiske skrittet Australia har tatt på generasjoner». Alliansen og anskaffelsen av atomkraftdrevne ubåter er kulmineringen av den tettere og tettere integreringen av Australia inn i de amerikanske krigsplanene mot Kina, som begynte med Obama-administrasjonen og akselererte under Trump.

President Obama valgte å kunngjøre hans «vippe til Asia» [‘pivot to Asia’], som satte kursen for en altomfattende konflikt med Kina, i en tale til det australske parlamentet i november 2011. Besøket i Australia etterfulgte utskyvingen av Labor-statsminister Kevin Rudd, i et parti-internt kupp utøvet av «beskyttede kilder» for den amerikanske ambassaden i Canberra. Rudd’s «forbrytelse» var ikke at han var imot den amerikansk-australske alliansen, men at han gikk inn for et amerikansk kompromiss med Kina, mens Obama forberedte seg på konfrontasjon.

Julia Gillard, Rudd’s erstatning, undertegnet en avtale med Obama om å åpne amerikanske militærbaser i Australia for amerikanske marinesoldater, krigsskip og krigsfly. Den australske utenriksministeren og forsvarsministeren er for tiden i Washington, for samtaler med deres amerikanske kolleger, i de årlige AUSMIN-samtalene, som forventes å skissere en enda tettere integrering av de australske væpnede styrkene og militærbasene med den amerikanske krigsmaskina.

Forhandlingene mellom USA, Storbritannia og Australia for å konkludere AUKUS-alliansen har pågått over flere måneder bak lukkede dører, ifølge ikke-navngitte kilder. Hele hemmeligholdet er ikke bare rettet mot å holde Kina i mørket, men gjenspeiler frykten innen styrende kretser i Washington, London og Canberra for at det utbredte, men latente, antikrig-sentimentet blant arbeidere og ungdom skal bryte ut.

Den siste kunngjøringen tydeliggjør at den amerikanske imperialismens forberedelser til krig mot Kina er langt framskredne. Den amerikanske styringsklassen vil ikke nøle med å gå til krig mot Kina, om den ikke får underordnet seg Beijing til amerikanske interesser på andre måter, for å forhindre at den blir forbigått av Kina.

Den eneste måten å få stoppet dette katastrofale pådrivet mot konflikt mellom atomvåpenbestykkede stormakter er å skape en internasjonal antikrigsbevegelse av arbeiderklassen, på grunnlag av et sosialistisk perspektiv, for å få satt en stopper for kapitalistsystemet og dets reaksjonære oppdeling av verden inn i rivaliserende nasjon-stater.