Frankrike’s utenriksminister Jean-Yves Le Drian hjemkalte i går kveld landets ambassadører til USA og Australia, etter onsdagens kunngjøringen av alliansen AUKUS (Australia-United Kingdom-United States). Australia hadde brutt den massive våpenavtalen på € 56 milliarder med Frankrike for angrepsubåter, for i stedet å anskaffe dem fra Washington og London.

Le Drian’s kommuniké uttalte: «På forespørsel fra Republikkens president har jeg besluttet den umiddelbare tilbakekallingen til Paris for konsultasjoner av våre ambassadører til USA og Australia. Denne eksepsjonelle beslutningen er begrunnet med de eksepsjonelt seriøse kunngjøringene meldt av Australia og USA, den 15. september.»

Denne beslutningen er uten presedens noen sinne. Tilbakekallingen av en ambassadør er tradisjonelt det siste diplomatiske trekket som blir iverksatt før utbruddet av krig. Frankrike, en alliert av USA i hver en krig som har involverte begge land siden Revolusjonskrigen for uavhengighet fra Storbritannia, fra 1775 til 1783, har aldri tidligere tilbakekalt landets ambassadør til USA.

Mens AUKUS-alliansen målretter Kina, har den avslørt eksplosive konflikter mellom imperialistmaktene. Washington, London og Canberra forberedte AUKUS over flere måneder, i totalt hemmelighold for det som angivelig er deres nærmeste allierte blant EU-maktene. Dette peker på dyp mistillit mellom USA, Storbritannia og EU-landene, der de er ridd av uløselige militære og økonomiske rivaliseringer i Asia.

Le Drian innvilget torsdag France Info et fjernsynsintervju, for å understreke at de australske og amerikanske beslutningene var fundamentalt uakseptable for Frankrike. Han sa: «Jeg er i harnisk; dette gjør bare ikke allierte med hverandre. … For å si det i rene ord, dette er et knivstikk i ryggen.»

«Vi hadde etablert tillitsrelasjoner med Australia; denne tilliten har blitt forrådt,» sa Le Drian, og han understreket hans «store bitterhet» med å sverget å saksøke for skadeerstatninger. Frankrike’s konsern Naval Group i Cherbourg arbeidet med australske produsenter for å levere de første ubåtene innen 2023 sa han, «med team av australske ingeniører som jobber i Cherbourg, og Naval Group-ansatte som jobber i Adelaide [i Australia]. Så, plutselig, poff!»

Le Drian fordømte deretter «Amerika’s opptreden», og beskyldte president Joe Biden for ikke å ha løst, men derimot forverret krisen i amerikansk-europeiske relasjoner som oppsto under hans forgjenger, Donald Trump.

Han sa: «Denne ensidige, brutale, uforutsigbare beslutningen ligner veldig mye på det Trump kunne få seg til å gjøre. Vi fikk brutalt å lære, med en erklæring fra president Biden, at kontrakten mellom australierne og franskmennene er brutt, og at USA vil tilby australierne en nukleæravtale, med et innhold som er ukjent. … Det er ikke slik man behandler allierte, eller andre makter som ønsker å utvikle en koherent, strukturert strategi for regionen Det indiske hav-Stillehavet [Indo-Pacific].»

Argumenter om at Australia’s brudd på avtalen var et teknisk trekk – for å oppnå nukleærdrevne ubåter med lengre rekkevidde fra Washington og London, i motsetning til de diesel-elektriske ubåtene solgt av Frankrike – holder ikke vann. Ubåtene solgt av Frankrike er faktisk av et nukleært design, av typen Barracuda, der atomreaktoren er erstattet av en diesel-elektrisk motor for å respektere Australia’s forpliktelser relatert traktaten om ikke-spredning av atomvåpen [Non-proliferation of Nuclear Weapons]. Men offisielle australske embetsrepresentanter kontaktet likevel ikke deres franske kolleger for å få endret designet, og de skrotet i stedet kontrakten over natta, og erstattet den med amerikanske nukleærdrevne ubåter.

For å dempe spenningene sa en anonym amerikansk embetsrepresentant til AFP: «Offisielle administrasjonsrepresentanter på høyt nivå har vært i kontakt med deres franske kolleger for å diskutere AUKUS, også før kunngjøringen.»

Den franske ambassaden i Washington repliserte imidlertid umiddelbart, med en formell benektelse. Pascal Confavreux, ambassadens talsmann, sa: «Vi ble ikke informert om dette prosjektet før publiseringen av de første rapportene i amerikansk og australsk presse, som kom bare noen få timer før Joe Biden’s offisielle kunngjøring.»

Dette utbruddet av bitre konflikter mellom angivelige NATO-«allierte» er en historisk advarsel til arbeiderklassen. Det sovjetiske byråkratiets oppløsing av Sovjetunionen i 1991 løste ikke de dypt forankrede, og i siste instans, fatale motsetningene i verdenskapitalismen. Der de fratok NATO en felles fiende forverret det stalinistiske byråkratiet de inter-imperialistiske konfliktene, som to ganger i første halvdel av 1900-tallet brøt ut i verdenskrig. Nå oppildner Asia’s økonomiske framvekst og USA’s krigspådriv mot Kina, bitter amerikansk-europeisk konkurranse over profitter og strategisk innflytelse i Indo-Pacific-regionen.

I Paris kalte Le Monde AUKUS «et knusende slag inn i det nettverket som fransk diplomati møysommelig har vevd de siste årene i Indo-Pacific-regionen. Nettopp for å unngå fella av kinesisk-amerikanske rivalisering, gjorde Paris en militær-industriell dreining til Canberra, som et ledende fokus for landets nye strategi i regionen.»

Franske forsøk på å forfølge en uavhengig politikk i Indo-Pacific-regionen viste seg imidlertid å være uakseptabelt for Washington. Le Monde sammenlignet det resulterende sammenbruddet i amerikansk-franske relasjoner med det som fant sted i 2002, da Paris, Berlin og Moskva motsatte seg USA’s planer om å invadere Irak: «Er Irak-krigen (2003), som ble lansert av Bush-administrasjonen, den siste krisen av en slik størrelsesorden? Etter den kaotiske, ensidige amerikanske tilbaketrekningen fra Afghanistan, er dette en ny advarsel for europeerne om å bygge deres strategiske suverenitet, spesielt i Indo-Pacific-regionen...»

Wall Street Journal hevdet, i en redaksjonell lederartikkel med tittelen «A Smart Submarine Deal with the Aussies» som hyllet AUKUS-alliansen, at AUKUS var amerikansk gjengjeldelse for Europa’s unnlatelse av fullt ut å støtte amerikansk politikk mot Kina, Russland og Iran. Avisa skrev: «Den franske presidenten Emmanuel Macron har lagt vekt på å understreke ‘strategisk autonomi’ fra USA, inkludert relatert Kina, Russland og Iran. ... Europa kan ikke spille Kina’s spill for splitt-og-hersk om økonomiske og strategiske anliggender, uten konsekvenser for landets relasjoner med USA.»

Biden så åpenbart for seg kunngjøringen av AUKUS som en irettesettelse av EU. Han timet bekjentgjøringen til dagen før EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og EU’s utenrikspolitisk representant Josep Borrell skulle avduke en lenge forventet politisk uttalelse om regionen Det indiske hav-Stillehavet, under oppløpet til at Frankrike overtar det roterende EU-presidentskapet, for første halvdel av 2022. I Amerika skrev Politico at AUKUS-alliansen hadde som mål å få vist EU at unionen «ikke er med i den store geostrategiske ligaen» og å få hånet Europa’s «ullete strategi for Indo-Pacific-regionen».

Det er ingen progressiv fraksjon i denne inter-imperialistiske konflikten; det fundamentale spørsmålet er å forene arbeidere internasjonalt i en sosialistisk antikrigbevegelse. Etter flere tiårs blodige fiaskoer med nykolonialistiske kriger i Midtøsten, siden Gulfkrigen mot Irak i 1991, og med millioner av dødsofre, og med de økonomiske forrykningene forårsaket av responsen på Covid-19-pandemien, står NATO-maktene overfor katastrofale konflikter som de ikke har noen fredelige løsninger for.

I forrige uke kom det for dagen at under Trump’s 6. januar-kuppforsøk i Washington bestrebet amerikanske militæroffiserer seg desperat for å forhindre Trump fra å lansere atombomber mot Kina.

Europeisk imperialisme er imidlertid ikke grunnleggende snillere eller mildere enn deres amerikanske fetter. EU’s forsøk på å utvikle en uavhengig politisk orientering for Indo-Pacific-regionen er basert på massive økninger av militærutgiftene. Det betyr nye angrep på arbeidernes levestandarder og en fortsatt nekting av å finansiere nødvendig sosial distanseringspolitikk for å få en slutt på Covid-19-pandemien, etter at 1,2 millioner mennesker i Europa allerede er bekreftet døde av Covid-sykdommen.

Faktisk, der Von der Leyen på onsdag uttalte seg om EU’s strategi for Indo-Pacific-regionen, oppfordret hun til større nye militærprogrammer, «fra jagerfly til droner og cyber». Hun konkluderte sine bemerkninger med å si: «Derfor vil president Macron og jeg, under det franske [EU-] presidentskapet, innkalle til et toppmøte om europeisk forsvar. Det er på tide at Europa klatrer opp til det neste nivået.»

Disse kunngjøringene må tas som en advarsel om den voksende faren for aggresjon mot Kina, om eksplosive spenninger innen NATO, og for nødvendigheten av å mobilisere arbeidere rundt om i verden, mot faren for krig.