I en tale under åpningssesjonen i FNs generalforsamling på tirsdag forkynte USAs president Joe Biden en «ny æra» i amerikansk utenrikspolitikk, under bannerne «menneskerettigheter» og «globalt samarbeid».

Biden innrammet sine kommentarer som en avvisning av hans forgjenger Donald Trump, som hadde innsvøpt amerikanske handlinger i språk av naken egeninteresse og brutal unilateralisme. Som kontrast oppsummerte Biden sin visjon for en «ny æra» av amerikansk utenrikspolitikk i en inspirerende inkonsekvens: «Vi skal lede sammen.»

«Der vi avslutter denne perioden av uopphørlig krig, åpner vi en ny æra med uopphørlig diplomati,» sa Biden.

USA vil støtte «antikorrupsjonsaktivister, menneskerettighetsforfektere, journalister, de fredsprotesterende». Landet vil søke å få «stoppet sult, og investere i matsystemer i inn- og utland». Amerika vil hjelpe verden «til å erkjenne vår felles menneskelighet, til samhandling», og til å «samarbeide for å redde liv, og overalt få beseiret Covid-19».

Men som vanlig, jo mer Amerikas ledere snakker om fred og universelt brorskap, jo mer framskredne er deres planer for å forbrenne store antall mennesker.

Bidens opptreden i FN avsluttet åtte måneder som har sett den mest aggressive militæroppbyggingen siden slutten av andre verdenskrig. Innen måneder etter at han tiltrådte erklærte Bidens administrasjon, effektivt sett, slutten på «Ett Kina»-politikken, og forflyttet seg i retning av proklamering av en militærallianse med Taiwan, som Kina anser som en krigshandling.

Biden har gått inn for å doble amerikanske militærutgifter i Stillehav-teatret, samtidig som han jobber med å få utplassert offensive missiler i Japan, Sør-Korea, og sågar på Taiwan.

I det mest provoserende trekket hittil kunngjorde Washington i forrige uke en ny allianse mot Kina, sammen med Australia og Storbritannia, som effektivt sett opphever Australias status som en ikke-nukleær stat, med en avtale om å besørge landet nukleærdrevne ubåter, som med små modifiseringer vil være i stand til å lansere nukleære missiler.

Bak retorikken om «menneskerettigheter» var Bidens tale den mest krigshissende noen amerikansk president har holdt siden Trump i hans tale for FN, i 2017, truet med å drepe «den lille rakettmannen» – Nord-Koreas president Kim Jong-un.

«USA vil fortsette å forsvare oss, våre allierte og våre interesser mot angrep, inkludert terroristtrusler, mens vi forbereder oss på å bruke makt, dersom det skulle være nødvendig. Men for å forsvare vår vitale amerikanske nasjonale interesse, inkludert mot pågående og overhengende trusler.» (sic)

Målene for amerikansk «styrke» ble gjort eksplisitte. Amerika vil handle for å stoppe «undertrykkingen av minoriteter basert på hudfarge, etnisitet og religion, hvorvidt det finner sted i Xinjiang.» Landet vil «forsvare rettighetene til LGBTQI-individer, slik at de kan leve og elske åpent og uten frykt, hvorvidt det er i Tsjetsjenia».

I flere tiår har USA promotert islamistiske separatistbevegelser i Xinjiang i Kina og i Tsjetsjenia i Russland, og inngått allianser med styrker tilknyttet Al-Qaida, i forsøk på å destabilisere Russland og Kina.

Der Biden ga fra seg hans platityder om «fred» taler hans generaler atomkrigens språk. Samtidig som statslederne var samlet i FN i New York avholdt Air Force Association sitt årlige toppmøte like utenfor Washington D.C.

Luftforsvarsminister Frank Kendall avslørte, for første gang, at Northrop Grumman i all hemmelighet bygger fem B-21 stealth-bombefly, hver med en prislapp på rundt $ 639 millioner [NOK 5,5 milliarder. De nye stealth-bombeflyene er designet for å trenge dypt inn på fiendens territorium for å avlevere atomvåpen, inkludert et massivt utvalg av nukleær-kapable cruisemissiler og miniatyriserte atomvåpen, som blir skapt som del av USAs multi-billioner-dollar-program for modernisering av landets atomvåpenarsenal.

Kendall påsto at Kina bygger 100 siloer for interkontinentale ballistiske missiler, i det han sa var et forsøk på å skape en «førsteslag»-styrke.

Til tross for hans erklæring om at Kina er en «opptrappingstrussel», har Beijing bare 320 atomvåpen, til sammenligning med Pentagons 5 500.

Admiral Charles Richard, toppsjef for US Strategic Command, advarte i forrige måned for Kinas «strategiske break-out», og erklærte: «Det spiller ingen rolle hvorfor Kina er, og fortsetter å vokse og modernisere. Det som betyr noe er at de bygger evnen til å gjennomføre enhver sannsynlig strategi for utplassering av nukleære våpen – den siste mursteinen i veggen for et militære i stand til å tvinge.»

Denne trusselen – reell eller innbilt – av et Kina i stand til å trosse USA, er det som nøder Washington til å utvide og diversifisere sitt atomvåpenarsenal, inkludert bestrebelsene for å bevæpne Australia med nukleærdrevne ubåter. Løsningen er flere atomvåpen, forskjellige atomvåpen, og billioner av dollar for våpensystemer.

Amerikanske forsvarsutgifter økte i 2020 til rekordbeløpet $ 778 milliarder [NOK 6,7 billioner; dvs. 6 749,23 milliarder] – med andre ord nesten 40 prosent av hele verdens totale militærutgifter.

Bulletin of Atomic Scientists kommenterte på Bidens forespørsel om det massive militærbudsjettet, ved å advare: «Biden-administrasjonen hadde en anledning til å omdirigere USAs kurs, vekk fra endeløs krig og så godt som ubegrensede utlegg på forsvarsdepartementet [Pentagon]. Den kursen kunne og burde ha fokusert på de mest overhengende truslene mot vår sikkerhet: Klimaendringer og potensielle smittsomme pandemisykdommer.

«Men du vil ikke gjenkjenne disse som Amerikas største trusler ved å se på prioriteringene av utgiftene, som fortsetter å prioritere forsvarskontraktørenes beste interesser.»

Organisasjonen la til: «I løpet av et enkelt år økte kostnadsestimatet for budsjettet for atomvåpenaktiviteter med $ 113 milliarder dollar.»

Bulletin of Atomic Scientists fordømte det amerikanske «sjø-lanserte cruisemissilet» som «destabiliserende», og bemerket at «en motstander ikke vil kunne si om et amerikansk ubåtlansert cruisemissil er bestykket med et nukleært eller et konvensjonelt stridshode ... Kanselleringen av programmet ville spare minst $ 10 milliarder over de 10 neste årene.»

«Forsvarsbudsjettet som ble overlevert av Biden-administrasjonen ligner veldig mye på Trump-administrasjonens. ... Det inkluderte mer enn $ 12 milliarder for programmet F-35 Joint Strike Fighter ... Det støttet også i vesentlig grad den tidligere administrasjonens destabiliserende atomvåpenplaner.»

Bidens retoriske kuvending maskerer en utenrikspolitikk som i all hovedsak er en videreføring av Trump-administrasjonens. CNN-kommentator Fareed Zakaria kom rett ut med dette punktet, i en uttalelse i forkant av Bidens FN-tale, der han erklærte: «Etter at de i nesten åtte måneder har betraktet politiske retninglinjer, retorikk og kriser, har mange utenlandske observatører blitt overrasket – sågar sjokkert – over å oppdage at på område etter område er Bidens utenrikspolitikk en trofast videreføring av Donald Trumps.» Sentralt for denne kontinuiteten er doktrinen om «stormaktskonkurranse», og konflikten mellom USA og Kina.

Men når Bidens Amerika går til krig da er det i fredens navn. Når den fragmenterer verden i handelsblokker og militærallianser, da er det for den globale enhets del. Med andre ord, Amerikas krigsforbrytelser og konspirasjoner mot freden blir gitt etiketten «menneskerettigheter».

Washington har i tre tiår anvendt disse hule påskuddene til å føre kriger rundt om i verden. Fra den første Gulfkrigen, solgt til offentligheten som å skulle stoppe Saddam Hussein fra å plukke babyer ut av kuvøser; til bombingen av Jugoslavia «tilbake til steinalderen» for å stoppe «etnisk renskning»; i Afghanistan til forsvar for «kvinners rettigheter»; i Irak for å forhindre «masseødeleggelsesvåpen»; i Libya, og Syria for å forhindre massakrer på sivile – og lista fortsetter.

Med andre ord, Bidens påkalling av «menneskerettigheter» er ikke en tilbaketrekning fra amerikanske kriger, som har vært de største driverne for brudd på menneskerettighetene, men snarere en forskansning på en atomvåpenoppbygging som truer menneskeheten med utslettelse.