USAs utenriksminister Antony Blinken fløy den 19. oktober til Ecuador for å erklære USAs støtte til landets beleirede president Guillermo Lasso, én dag etter at han innførte unntakstilstand (estado de excepción), suspenderte konstitusjonelle rettigheter og beordret tungt bevæpnede tropper ut i gatene.

Blinken viste seg for media sammen med Mauricio Montalvo, Ecuadors utenriksminister, der han erklærte: «I ekstraordinære øyeblikk krever demokratier eksepsjonelle tiltak.»

Med direkte henvisning til Lassos pålegging av diktatoriske tiltak, fortsatte Blinken: «Som jeg diskuterte med president Lasso, forstår vi dette, støtter det, men vet like godt også at disse tiltakene selvfølgelig må treffes i henhold til landets konstitusjon.»

Lasso kunngjorde unntakstilstanden den 18. oktober, der han som påskudd grep til en hendelse i kystbyen Guayaquil der en 13-år-gammel gutt ble drept i kryssild mellom politi og bevæpnede kriminelle.

Selv om den ecuadorianske presidenten hevdet at hans unntakstilstandstiltak er rettet mot å undertrykke kriminalitet og narkotikahandlere, tillater hans beordring opphevingen av grunnleggende demokratiske rettigheter, deriblant retten til fri bevegelse, forsamling og forening.

Unntakstilstanden har blitt pålagt under betingelser der hans presidentskap har blitt kastet ut i en dyp politisk krise.

Lasso, en høyreorientert multimillionær, tidligere Coca Cola-direktør og bankmann, ble valgt til president i april, i det som ble ansett som en iscenesatt seier i valgets andre runde. Hans vei til makten ble banet av fiaskoen til den såkalte «Rosabølge»-regjeringen til Rafael Correa, som så sine begrensede reformer tæres vekk med et fall i oljeprisen. Correas håndplukkede etterfølger, Lenin Moreno, innledet en skarp dreining til høyre, der han innordnet sin administrasjon til amerikansk imperialisme ved å utvise WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange fra Ecuadors London-ambassade, og overlot ham til den britiske regjeringen for å stå overfor utlevering til USA på spionasjeanklager.

Lassos parti har imidlertid bare 12 av de 137 setene i nasjonalforsamlingen, og selv med støtte fra andre høyreorienterte partier har han ikke vært i stand til å tvinge gjennom sin fritt-marked-agenda.

Han har forsøkt å pålegge et IMF-diktert strukturtilpasningsprogram, som omfatter kraftige kutt i sosialutgiftene, en «arbeidslivsreform» som ville frata arbeidere jobb-beskyttelser, med skattelettelser for kapitalistinvestorer og oppheving av restriksjoner på gruvedrift, oljeboring og utenlandsk kontroll over viktige sektorer av Ecuadors økonomi.

Lasso har sett sin oppslutning i befolkningen stupe med mer enn 20 prosent siden publiseringen av de såkalte Pandora Papers, som avslørte hans investeringer i minst 10 offshore-skjellselskaper i Panama, South Dakota og Delaware.

I likhet med andre statsoverhoder og offisielle embetsrepresentanter på toppnivå som ble avslørt av Pandora Papers, insisterte Lasso på at hans offshore-eiendeler var fullt legale. Nasjonalforsamlingen har imidlertid iverksatt en etterforskning, der parlamentarikere erklærer at den høyreorienterte presidenten «kan ha brutt» en lov som «forbyr kandidater og offentlige embetsfunksjonærer å ha deres ressurser eller eiendeler i skatteparadiser». Lasso har boikottet granskningen, og erklærer seg som offer for en utenlandsk konspirasjon.

Mens Lasso ble valgt på løfter om at hans politikk skulle skape arbeidsplasser og heve levestandardene, lever rundt 6 millioner ecuadorianere – mer enn en tredjedel av befolkningen – under ei elendig lav fattigdomsgrense, med to-og-en-halv-millioner som knapt overlever under betingelser av ekstrem fattigdom. Ifølge regjeringens egne tall er bare tre av ti ecuadorianere formelt sysselsatt, mens resten enten er arbeidsledige, undersysselsatt eller de klorer ut et nødtørftig livsgrunnlag i den såkalte uformelle sektoren.

Administrasjonen hans har også blitt skaket av voldelige fengselsopptøyer, som har resultert i om lag 230 innsattes død.

Med voksende folkelig motstand er erklæringen av unntakstilstand, angivelig pålagt for å bekjempe alvorlig «intern uro», en advarsel om at Lasso har til hensikt å basere seg på naken makt for å forbli i embetet, og få pålagt hans høyreorienterte agenda.

Lasso talte på onsdag til et politisk stevne utenfor presidentpalasset Carondelet, som besto av offentlig ansatte, hans høyreorienterte støttespillere og demonstranter betalt av forretningsinteresser. Han fordømte fagforeninger og urbefolkningsorganisasjoner som har oppfordret til en streik mot regjeringens politikk den 26. oktober, som «konspiratører» og «kupp»-supportere, og lovet han ville forsvare Quito mot dem.

«Med støtte fra de strålende væpnede styrkene sammen med nasjonalpolitiet, skal vi besørge beskyttelse av hele Ecuadors territorium, og for hele den ecuadorianske familien,» erklærte Lasso.

Tidligere kunngjorde han at hans regjering etablerer et juridisk forsvarsorgan, til beskyttelse av enhver politibetjent eller soldat som skulle bli siktet i forbindelse med unntakstilstanden. «Loven burde intimidere forbryteren, men ikke politiet,» sa han. Han lovet å benåde ethvert medlem av de repressive kreftene som skulle bli siktet for en forbrytelse, der han effektivt sett innvilget dem absolutt straffrihet til å utføre voldelig og dødelig represjon mot befolkningen.

Det er under disse betingelsene at utenriksminister Blinken reiste til Quito for å hylle Lasso for «den sterke pro-demokrati stemmen du har delt med det ecuadorianske folket, men også med folket på vår halvkule.»

Disse uttalelsene, avlevert av Biden-administrasjonens utenriksminister på hans første besøk til Latin-Amerika, kunne beskrives som «Blinken-doktrinen». Washington vil støtte politi-stat-tiltak og diktatur hvorenn de er påkrevd på halvkula, for å beskytte kapitalistinteresser, og opphøye dem til helligdom og forsvar for «demokratiet».

Blinkens andre etappe på hans latinamerikanske rundtur brakte ham til Colombia, hvor han formante den høyreorienterte presidenten Iván Duque til å «forhindre brudd på rettigheter», etter at landets sikkerhetsstyrker skjøt ned dusinvis av demonstranter i de landsdekkende demonstrasjonene som ble utløst av regjeringens regressive skattepolitikk. Han utropte Duque til «en veldig verdsatt venn av USA».

I Bogota møtte Blinken utenriksministrene fra Chile, Brasil, Canada, Costa Rica, Honduras, Peru, Ecuador, Guatemala og El Salvador, blant flere, for å sikre samarbeid i undertrykkingen av migrasjon til USA.

Et sentralt mål for USAs utenriksministers første latinamerikanske rundreise var også å få sikret støtte fra regionens høyreorienterte regimer mot Kinas voksende økonomiske tyngde, hvor landet har passert USA som regionens fremste handelspartner, når Mexico holdes utenfor ligningen.