Ett år etter at Etiopias statsminister Abiy Ahmed beordret invasjonen av Tigray-provinsen, truer intensiverte kamper med en omfattende borgerkrig, midt under eskalerende etniske konflikter rundt om i landet.
Skulle Afrikas nest mest folkerike land gå i oppløsing ville det destabilisere det bredere Afrikas horn, inkludert Somalia, Republikken Sudan, Sør-Sudan og Eritrea. Etiopia, hovedkvarter for Den afrikanske union (AU), har lenge fungert som regionens ankerstat på vegne av amerikansk imperialisme.
Militærkonflikt med Tigrayfolkets frigjøringsfront, Tigray People’s Liberation Front (TPLF), har forårsaket ufattelig lidels og har ødelagt økonomien. Abiy erklærte i forrige uke unntakstilstand, som innvilget ham fullmakter til å innføre portforbud og sensurere media, og han utstedte en oppfordring til mobilisering av etiopiske statsborgere og beordret hus-til-hus gjennomsøkninger og arrestering av etniske tigrayere de beskylder for å sympatisere med TPLF.
Han kunngjorde også opptrapping av rekrutteringen til både de nasjonale og regionale væpnede styrkene, samtidig med rapporter om nye våpenkjøp, med Eritrea satt til å sende inn flere tropper på Etiopias bekostning, og der Iran, Tyrkia og Kina styrker Etiopias våpenarsenal. Kina skal levere fire Chengdu J-20 jagerfly og Wing Loong-droner, mens Iran og Tyrkia leverer angrepsdroner.
Abiy har kalt Tigray-lederne, som fra 1991 til 2018 var Etiopias ledende politiske maktfaktor, «kreft» og «ugress». Dette fikk Facebook og Twitter til å fjerne et av torsdagens innlegg som oppfordret etiopiere til å gripe til våpen og «begrave» opprørsstyrkene som nærmer seg.
På søndag organiserte regjeringen en pro-militær, nasjonalistisk demonstrasjon på Meskell Square, et stort torg i sentrum av hovedstaden Addis Ababa, for å samle støtte for konflikten og opponere mot «utenlandsk innblanding» fra USA og andre land som oppfordrer til en slutt på volden. Mens offentligheten generelt støtter den føderale regjeringen, rapporterte Al-Jazeera at mange uttrykte bestyrtelse over selve krigen.
Dager tidligere kunngjorde Tigrays frigjøringsfront TPLF at de hadde dannet en allianse med åtte andre opposisjonsgrupper for å få fjernet Abiy, gjennom politiske forhandlinger eller om nødvendig med militær makt, og installere en overgangsregjering. De truer med å blokkere den avgjørende viktige veien som forbinder det sjø-avstengte Etiopia med Rødehav-havna i Djibouti, og rykke fram til Addis Ababa. Getachew Reda, en TPLF-talsperson, sa: «Om det bli nødvendig å marsjere til Addis for å bryte beleiringen [av Tigray], vil vi gjøre det.» Tigray har i flere måneder lidd av Abiys blokade, som har kuttet budsjettoverføringer og telekommunikasjoner, elektrisitetsforsyning og banktjenester.
Alliansen samler etniske grupper tidligere i opposisjon med hverander, deriblant Oromofolkets frigjøringshær, Oromo Liberation Army (OLA), en avsplitting fra fra Oromo Liberation Front (OLF), som slåss for større rettigheter for de etniske oromoene som utgjør 35 prosent av Etiopias 110 millioner innbyggere. Regjeringen har erklært at OLA er en terroristentitet, og har fengslet mange mistenkte supportere.
Alliansen, som kaller seg United Front of Ethiopian Federalist and Confederalist Forces, har oppfordret Biden-administrasjonen til å støtte deres bestrebelser. Berhane Gebre-Christos, en tidligere utenriksminister og TPLF-talsperson, sa på en pressekonferanse på National Press Club i Washington: «Vi står igjen med ett alternativ – å få endret situasjonen; ellers vil vi alle bli massakrert,» og oppfordret til en kriseløsning «før Etiopia imploderer og innvirker på regionen».
Abiy, en oromo og tidligere militær etterretningsoffiser støttet av Washington, ble statsminister i februar 2018 etter tiltakende etniske spenninger oppildnet av elitene, i et forsøk på å forhindre en forent opposisjon mot deres fritt-markedsreformer, bl.a. salg av det beste dyrkningsjordsmonnet for kommersielle formål, som eksportbasert landbruk og blomsterdyrking.
Abiy, utpekt som en «reformist» som skulle innlede en «ny begynnelse» for Etiopia, oppløste den regjerende koalisjonen Ethiopian People's Revolutionary Democratic Front (EPRDF), en samling av militsgrupper og partier som var dominert av TPLF. Han erstattet EPRDF med hans Velstandsparti, Prosperity Party (PP), som TPLF nektet å tilslutte seg. Abiy pensjonerte posisjonerte tigrayere i militæret og offisielle embetsrepresentanter, lanserte korrupsjonsanklager mot noen TPLF-medlemmer, og kunngjorde planer for privatisering av statssektoren av økonomien og en liberalisering av bankene.
Statsministeren lanserte hans morderiske «lov-og-orden»-operasjon mot Tigray i november 2020, som respons på det han hevdet var et angrep på en hærforlegning. Dette trekket etterfulgte den føderale regjeringens forsøk på å omgå TPLF etter at den avviste Abiys beslutning om å utsette 2020-valget på grunn av pandemien, og gikk videre med deres egne valg. Mens tigrayere utgjør bare 6 prosent av landets befolkning har de lenge besørget mye av Etiopias nasjonalarmé, som i vesentlig grad har redusert Abiys bakkestyrker.
De nasjonale valgene gikk av stabelen i juni, selv om valgene for 125 av de 547 parlamentsetene ikke kunne avholdes, og de to regionene Somali og Harar, som stemte i september, enda ikke har kunngjort deres resultater. Der få av grunnleggende standarder for et troverdig valg ble ivaretatt vant Abiy og hans Velstandsparti (PP) 401 av de 422 setene som ble bestridt i juni, som gjorde det mulig for ham å hevde et folkelig mandat for hans politikk, blant annet med større fullmakter for den føderale regjeringen.
Stikk i strid med Abiys forventninger i fjor om en rask seier har TPLF gjenerobret det meste av Tigray, blant annet hovedstaden Mekelle, og forflyttet seg inn i de nærliggende regionen Afar og Amhara. TPLF slåss sammen med allierte etniske amhara-militser som er i opposisjon til Abiy, og TPLF har angivelig inntatt to viktige byer, og er nå rundt 350 kilometer fra Addis Ababa.
Militærkonflikten i Tigray finner sted midt under etnisk strid og interkommunalistisk vold på tvers av mange deler av landet, med store strekk av regionene Benishangul-Gumuz, Afar, Somali, Oromia, Amhara og Den sørlige regionen under «Kommandoposter» – de facto militært styre.
Med slutten av regntiden vil kampene utvide seg lenger utenfor Tigray og legge til det forferdelige tallet av krigsofre som er rundt 100 000. Den føderale regjeringens blokade av regionen har forhindret at mat og medisiner i å nå Tigray, inkludert bistand fra FN og internasjonale hjelpeorganisasjoner, hvor ifølge FN-estimater 5,2 millioner mennesker er i akutt behov for hjelp, og 400 000 konfronterer sult. FN anslår at nesten 2 millioner tigrayere har blitt fordrevet av konflikten, i tillegg til 450 000 i provinsene Afar og Amhara, med 70 000 som har flyktet til Sudan.
Det har vært beskyldninger om massakrer, seksualisert vold og forferdelige brudd på menneskerettighetene fra begge parter. En rapport publisert i forrige uke, utarbeidet i fellesskap av FN og etiopiske partnere, detaljerte førstehåndsberetninger om ei rekke menneskerettighetsbrudd, der Michelle Bachelet, FNs høykommissær for menneskerettigheter, sa noen av dem «kan utgjøre krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten». Hun la til at «flertallet av krenkelsene», fra november 2020 til juni 2021, så ut til å ha vært begått av etiopiske styrker og deres eritreiske allierte, men etter tigraymotoffensiven i juni var det «et økende antall påstander om menneskerettighetsovergrep begått av Tigrays styrker».
Biden-administrasjonen kunngjorde i september i fjor at den vurderte sanksjoner som kunne målrettes mot militært befal, myndighetspersoner, statlige institusjoner og det nasjonale flyselskapet Ethiopian Airlines, som fikk Abiy til å utvise syv høytstående FN-funksjonærer. Den amerikanske regjeringen har også suspendert sikkerhetssamarbeid og noe økonomisk bistand, og har sagt den ikke vil støtte midler fra Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken for Etiopia, og advarte for at etiopiske eksportører kunne tape deres status som foretrukket eksportør med tilgang til det amerikanske markedet.
FNs sikkerhetsråd har oppfordret til en våpenhvile, mens Den afrikanske union (AU) har utnevnt Nigerias tidligere president Olusegun Obasanjo til deres spesialutsending til Det afrikanske horn, for å prøve å formidle samtaler.
USA og andre vestlige land har oppfordret Abiy til å innlede samtaler med opprørerne, og har rådet deres innbyggere til å forlate landet. Sist torsdag sendte Washington Jeffrey Feltman, administrasjonens fixer for Det afrikanske horn, til Addis Abeba, for å prøve å få overtalt Abiy til å trekke seg tilbake fra en fullskala krig. Abiy skal ha avvist dette som «ekstern innblanding».
Kampene i Etiopia kan trekke Sudan inn i krigen, under betingelser der relasjonene mellom Addis Ababa og Khartoum er på et prekært nivå, både over Den store etiopiske renessansedemningen, som vil kunne innvirke på Sudans vanntilførsel og over al-Fashaga, de omstridte landbruksområdene tilgrensende det vestlige Tigray, som Sudan okkuperte i desember.
Abiy, som har falt i unåde i Washington, håper han kan profittere på den tiltakende oppmerksomheten rettet mot Afrikas horn. Beliggende i skjæringen mellom Afrika, Midtøsten og Middelhavet, har det blitt fokuspunkt for både stormaktsspill og regionale rivaliseringer, der de involverte partene er Tyrkia, Saudi-Arabia, Qatar, De forente arabiske emirater (UAE), Russland, Israel og Kina, som betalte for jernbaneforbindelsen Addis Ababa-Djibouti som del av Belte og Vei Initiativet, der de alle innretter seg for deres posisjoner.