Indias statsminister Narendra Modi kunngjorde forrige fredag at ytrehøyreregjeringen av hans parti Bharatiya Janata Party (BJP) vil oppheve de tre pro-agribusiness-lovene den banket gjennom i det føderale parlamentet i september 2020.

Modis kunngjøring kom nøyaktig ei uke før bønder og deres supportere i dag, fredag, skulle avholde arrangementer over hele India, for markering av ettårsdagen siden lanseringen av den pågående masseagitasjonen mot Modis landbrukslover den 26. november 2020. Agitasjonen, som på sitt høydepunkt sist vinter så hundretusener av bønder slå leir i utkanten av den nasjonale hovedstaden Delhi, har herdet motstanden mot regjeringen og har gjentatte ganger skjøvet den ut av balanse.

Modi har hittil sverget for at hans regjeringen aldri ville oppheve de tre lovene, som implementerer tiltak som lenge har vært forlangt av big business. Lovene slo dørene på vidt gap for agribusiness, med godkjenning av hamstring av produkter, en redusert rolle for statseide markeder (mandis), og innvilgning av konsernselskaper en bred juridisk immunitet i deres operasjoner med kontraktslandbruk.

I en nasjonalt kringkastet fjernsynstale forrige fredag sa Modi, som den statsminister og autokrat han er, at han «ba om unnskyldning» til «nasjonen» for svikten i gjennomføringen av BJPs gårdslovs-«reformer». Han sa, der han opprettholdt regjeringens bedragerske påstand at de som mest standhaftig har representert motstanden mot pro-agribusniess-lovene bare utgjør et mindretall av bønder sentrert i Nord-India: «Vi beklager at vi ikke kunne få overbevist alle bøndene. Bare en del av dem var imot lovene, men vi har fortsatt med å prøve å få utdannet og informert dem.»

BJP-regjeringen baktalte faktisk de protesterende bøndene, og hevdet de var manipulert av Khalistanis (supportere av en egen sikh-stat), maoister og de «antinasjonale» opposisjonspartiene, og han utkommanderte gjentatte ganger statens voldsapparat mot dem. I et forsøk på å få undertrykt protestbevegelsen før den ble etablert mobiliserte BJP-sentralregjeringen, og myndighetene i delstatene Haryana og Uttar Pradesh, titusenvis av tropper fra sikkerhetsstyrkene, innførte drakoniske restriksjoner på offentlige ansamlinger, og arresterte hundrevis av bøndene den 26. og 27. november i fjor. Senest i forrige måned ble en sønn av en av Modis ministre siktet for drap, for hans rolle i et angrep på protesterende bønder i Lakhimpur Kheri, i delstaten Uttar Pradesh, som resulterte i ni omkomne.

Demonstrerende bønder har ønsket Modis kunngjøring om å ville oppheve lovene velkommen, men sier de fortsetter deres agitasjon inntil de tre lovene er offisielt strøket. Samyukt Kisan Morcha (SKM – United Farmers’ Front), ei paraplygruppe av bondeorganisasjoner som er motstandere av BJPs pro-agribusiness-lover, sa den ville fortsette som planlagt med deres protestarrangement for kommende fredag, altså i dag, og en marsj mot parlamentet den 29. november, tidsbestemt til å sammenfalle med begynnelsen av parlamentets «vintesesjon».

SKM forlanger også at regjeringen lovfester «garantien» den ga under sist vinters forhandlinger, om aldri å avskaffe støtten for minsteprisen (ordningen Minimum Support Price) og at de fabrikkerte anklagene politiet har reist mot bondeledere, på regjeringens anmodning, må frafalles.

Regjeringens kunngjøring om å ville oppheve lovene representerer en betydelig retrett for BJP-regjeringen, som har utropt gårdslovene som bevis på dens forpliktelse til å framskynde og intensivere «pro-investor»-reformer.

Denne retretten er imidlertid åpenbart av en taktisk karakter, for bedre å kunne forberede og presse på med en offensiv som tar sikte på å få intensivet utbyttingen av Indias arbeidere og slitere, og få realisert det indiske borgerskapets stormaktsambisjoner, ved å integrere New Delhi stadig mer fullstendig inn i amerikansk imperialismes militærstrategiske offensiv mot Kina.

Der regjeringen står er den midt i et løp for å få presset gjennom ei lang rekke regressive endringer. Disse omfatter: Gjennomføringen av en «reform» i arbeidslovgivningen, som ville gjøre de aller fleste arbeideraksjoner illegale, og ytterligere utvide prekært kontraktsarbeid; et brannutsalg av dusinvis av statseide selskaper; og utrullingen av en «nasjonal monetiseringsordning» der private selskaper vil få kontroll over mye av landets infrastruktur for havneanlegg, jernbaner, motorveier og kraftproduksjon, i bytte mot å betale staten en årlig avgift, eller en dividende.

Regjeringens plutselige helomvending på gårdslovene vitner om i hvilken grad den har blitt seriøst svekket av dens kriminelle feilhåndtering av Covid-19-pandemien. Etter en kort, slett forberedt nedstengning i mars og april 2020, der hundrevis av millioner over natta mistet alt av deres inntekter, og i praksis ble overlatt til seg selv, har Modi-regjeringen systematisk sabotert alle antiCovid-19-tiltak, for å sikre selskapsprofittenes fortsatte flyt.

I april i fjor, da India ble omslukt av en tsunami av masseinfeksjoner og dødsfall, og landets falleferdige helsevesen kollapset, sverget Modi å ville «redde» India fra «nedstengning», ikke fra det dødelige viruset. For å legge grove fornærmelser til dødelige skader, lyver myndighetene frekt om dødstallene, og påstår at 466 000 personer har dødd av Covid-19, der ein rekke vitenskapelige studier har vist at pandemien har drept minst 3 millioner, og mer sannsynlig, 5 millioner indere.

Regjeringens og den indiske styringsklassens største frykt er at masseraseriet over deres politiske orienteringer under pandemien, med «profitt før liv», skal krysse med den voksende sosiale motstanden mot kapitalistiske innstramminger, utbredt sosial ulikhet og ytterligere pro-investor-«reformer».

Selv før pandemien begynte hadde BJP-regjeringen blitt skaket av masseprotestene som brøyt ut over hele India, og forente arbeidere på tvers av kaster og komunalistiske skillelinjer, mot dens antimuslimske statsborgerskapsendringer. De siste månedene har det vært ei bølge av arbeiderklassekamper mot arbeidsgivernes angrep på arbeidsplasser og lønninger, og mot utrygge arbeidsbetingelser midt under pandemien. Rundt 95 000 transportarbeidere ansatt av Maharashtra State Road Transport Corporation (MSRTC) har nå i mer enn fire uker vært i streik, i trossende strid med trusler om brutale represalier for å ha deltatt i «illegale» arbeidslivsaksjoner. Bilarbeidere ved fabrikkene Hyundai, Ford og Renault-Nissan i Tamil Nadu gjorde i mai opprør mot mangelen på sikkerhetstiltak mot koronaviruset, og tvang fram fabrikkenes midlertidige nedstengning. Millioner av offentlig ansatte, sysselsatt i ei rekke bransjer, fra bank og forsikring til stålverk og kullgruver, protesterer mot regjeringens privatiseringsaksjoner.

BJP hadde håpet at bøndenes agitasjon ville dabbe av dersom den trakk ut forhandlingene, og holdt fast på sin insistering at regjeringen ikke ville gå med på mer enn begrensede, stort sett kosmetiske endringer i dens gårds-«reformlover». Men opprettholdt av arbeidende menneskers brede støtt, som ønsket bøndenes trassige standpunkt mot Modi og hans hindu-sjåvinistiske BJP hjertelig velkommen, og som sympatiserte med deres kamp mot big business, har bøndene holdt ut til tross for mange vanskeligheter og provokasjoner fra politiet og BJP. Minst 750 bønder, de fleste av dem småbønder og marginaliserte, er døde under protestene, på grunn av eksponering for ekstreme temperaturer, tilfeller av hjerteinfarkt, Covid-19-infeksjoner, ulykker og vold fra politiet og innleide gangstere.

Regjeringen gjorde gjentatte ganger politiske forberedelser, og satte sikkerhetsstyrker i beredskap, for å gå til et voldelig statsangrep mot de protesterende bøndene. Men i siste instans konkluderte Modi og hans øverste håndlanger, innenriksministeren Amit Shah, at det var for farlig. Helskala undertrykking, og dødsfallene det uunngåelig ville ha medført, risikerte å utløse masseopposisjon på tvers av hele India, og framfor alt arbeiderklassens direkte intervensjon.

Landets Høyesterett, India Supreme Court, har gitt sin juridiske imprimatur til ei rekke antidemokratiske overgrep begått av BJP-regjeringen og hindu-høyre, fra det konstitusjonelle 2019-kuppet mot delstaten Kashmir, til byggingen av et hindutempel på ruinene av den nedbrente og raserte moskéen Babri Masjid. Men domstolen, som gjenspeiler frykten innen styringskretser, frarådet regjeringen gjentatte ganger, for å avverge et direkte sammenstøt med bøndene.

En faktor i regjeringens beslutning om å oppheve lovene er også utvilsomt det kommende valget til den lovgivende forsamlingen i BJP-styrte Uttar Pradesh, landets desidert mest folkerike delstat, og valget i Punjab, hvor et hardt utsatt Congress Party forsøker å holde fast ved én av de få gjenværende delstatene der partiet opprettholder, eller innehar en del av, regjeringsmakten. Uttar Pradesh og Punjab har, sammen med Haryana, vært delstatene mest berørt av bøndenes protester.

Selskapsmedienes reaksjoner på regjeringens kunngjøring om oppheving av lovene har vært blandet, og de som støtter beslutningen har gjort det med den forståelse at dette bare er en midlertidig retrett. Den Chennai-baserte avisa Hindu insisterte på at lovenes «forestående tilbaketrekning» ikke ugyldiggjør «den presserende nødvendige saken for reformer i landbrukssektoren. ... De vil måtte forfølges på en måte mer passende for en føderal demokratisk politikk som Indias.»

Times of India, som gjentatte ganger har advart for at dersom BJP skulle gå til tilbaketog i møte med bøndenes agitasjon, ville det oppmuntre til bredere motstand mot regjeringens big business-agenda, kalte Modis kunngjøring om opphevingen «en forferdelig melding for liberale reformer, i et land som trenger liberale reformer i bøtter og spann.» Avisa oppfordret innstendig til at «gårdsreformprosessen» raskt «fornyes», og la til at «Indias framtid som en moderne økonomisk stormakt» står på spill.

Fagforeningene og stalinistpartiene – Indias Kommunistparti (marxist) eller CPM, og partiets mindre, eldre allierte, Indias Kommunistiske Parti (CPI) – har helt forutsigbart vært raske til å gripe til Modis kunngjøring om opphevingen for å prøve å legitimere deres høyreorienterte politiske retninglinjer. Det er deres systematiske undertrykking av klassekampen, og deres underordning av arbeiderklassen til Congress Party, det indiske borgerskapets tradisjonelt foretrukne regjeringsparti, og til ei rekke høyreorienterte partier basert på kaster og etno-regionalistiske identiteter. Sitaram Yechury, generalsekretær for CPM, kalte Modi-regjeringens oppheving av gårdslovene en «historisk seier for bøndene», og han oppfordret Modi til å «be om unnskyldning for de vanskelighetene og problemene» han hadde forårsaket bøndene.

Realiteten er at stalinistene, samtidig som de uttaler støtte til de protesterende bøndene, har gjort alt hva de kan for å holde arbeiderklassen på sidelinja. Framfor alt forhindret de arbeiderklassen fra å gripe inn i krisen utløst av bøndenes agitasjon som en uavhengig samfunnskraft, for å få mobilisertde rurale massene, spesielt småbøndene og de marginaliserte, og landbruksarbeiderne, bak seg i kampen mot Modi og hele kapitalistetablissementet, for en arbeiderregjering basert på et sosialistisk og internasjonalistisk program.

Følgelig har BJPs gårds-«reformer» stanset opp, samtidig som Modi-regjeringen har vært i stand til å presse på med utallige antiarbeiderklasse-tiltak, og uopphørlig oppmuntrer til kommunalisme.

Den store faren er at fagforeningene og de stalinistiske partiene, ved å avlede arbeiderklassen inn i protester og parlamentarisk politikk, og ved tjoringen av klassen til den Congress-ledede kampanjen for å erstatte Modi i 2024 med et alternativt høyreorientert kapitalistregime, besørger det hindusjåvinistiske BJP – og viktigst av alt, partiets indiske borgerlige masters – tid for omgruppering og på nytt gjeninnta offensiven.