Helsetjenestearbeidere på tvers av Frankrike marsjerte 4. desember i protestdemontrasjoner mot forferdelige tilstander på landets sykehus, og mot Frankrikes president Emmanuel Macrons morderiske Covid-19-politikk.
Det er del av ei voksende internasjonal bølge av streiker og protester over hele Europa, spesielt av helsetjenestearbeidere. Den 25. november sluttet 1 000 arbeidere ved legemiddelselskapet Sanofi seg til en én-dags varselstreik, mens hundrevis av danske sykepleiere 29. november organiserte en spontanaksjon med arbeidsnedleggelser, og massive antall oppsigelser, for å protestere på lønns- og arbeidsbetingelsene. Det har vært bølger av streiker av arbeidere i sosialomsorgen og av transportarbeidere i flere regioner i Frankrike, så vel som de nylige massestreikene av metallarbeidere i Spania.
WSWS-reportere snakket med flere helsetjenestearbeidere, under en protest som ble holdt i Paris. Constance, en sykepleier på mottaksadelingen på et sykehus i Paris-regionen, sa: «Vi protesterer fordi sykehuset er i dårlig forfatning. Det er hele tiden flere og flere sengeposter som nedlegges. Allerede før pandemien hadde vi ikke nok sengeposter, og det var ingen plasser på rehabiliteringsklinikker og pleiehjem.»
Hun la til at pandemien har ført til en katastrofal situasjon: «Nå er det vanskelig å finne ledige senger til pasientene. Vi vet ikke hva vi skal gjøre med dem. Vi må legge dem på bårer. Det er skammelig. Men sengepostene fortsetter å være nedstengte, og åpne personalstillinger besettes ikke. De klandrer sykepleiere for å snu ryggen til yrket, men faktisk ønsker vi ikke å forbli i yrket fordi det ikke er verdt det. Vi blir bare på grunn av vår lidenskap for å hjelpe mennesker, annet enn dét er det ikke noe som får oss til å bli værende. Regjeringen gjør ikke noe for oss, eller for sykehusene. Den gjør ingenting for omsorgspersoner, men den gjør heller ingenting for de syke.»
Florence, også en sykepleier i Paris-området, fortalte til WSWS: «På avdelingen der jeg jobber, som er et stort Paris-sykehus, har vi fortsatt nedstengte sengeposter på grunn av mangel på medisinsk og paramedisinsk personal. Det setter personalet i fare, fordi vi jobber under svært slitsomme betingelser og det setter pasienter i fare, som ikke lenger får plass på grunn av alle manglene.»
Hun kritiserte Macron-regjeringens benekting av at den stenger ned sykehusenes sengeposter, der den hevder i stedet å åpne for poliklinisk hjemmebehandling: «For noen år siden innførte de oppfølging per tekst av sykehusenes polikliniske pasienter som ikke innlagt på sykehusene. Det skaper også ytterligere sikkerhetsanliggender for pasientene ... Det er så vanskelig å bedømme deg selv medisinsk, og det er slett ikke pasientens jobb å skulle gjøre det.»
Constance la til: «Befolkningen vår eldes. En person med brukket lårbein, i en alder av 97 år, kan ikke legges under poliklinisk hjemmebehandling. Det er en skandale å prioritere ikke-innlagte pasienter over innlagte pasienters behandling. … De vil gjøre seg så mye penger som mulig, at de ikke tenker på annet enn penger, penger, penger, og vi mister sengeposter. Hjemmepleie er ikke ekte sengeposter, det er ei maskin for å tjene penger.»
Begge sykepleierne kritiserte skarpt den franske regjeringens håndtering av pandemien, for det første da den under det første utbruddet i mars 2020 ikke maktet å besørge tilstrekkelig med ansiktsmasker, hånddesinfeksjonsmiddel, eller for den del klare helseinstruksjoner. Constance sa: «Problemet er at de fra starten av motsa seg selv, hver eneste uke. Så dét skapte bred mistillit til regjeringen.»
Florence la til: «De fortalte oss uopphørlig at det ikke var noen fare for infeksjon i storbyenes massetransport, på togene, men nå vet vi at dette var usant. De sa også at barn ikke blir syke [av Covid-19] eller ikke overfører viruset. Det er helt feil, det er ingen grunn til at ikke også barn pådrar seg det.»
Constance pekte spesielt på regjeringens manglende evne til å få sporet kontakter og eliminere virusets spredning, etter den første nedstengningen våren 2020. Hun sa: «Covid-19-kontaktsporing var slett ikke godt utført. Det er en professor ved sykehuset Pitié-Salpêtrière ... som besørget kontaktsporing for kolerautbruddet på Haiti. Og de klarte å utrydde infeksjonen, takket være en kontaktsporing som ble gjort på en nesten militær måte, eller i alle fall ble veldig effektivt utført, av én enkelt sentralisert instans. Men dét ble ikke gjort i Frankrike» for Covid-19.
Hun la til: «Det betyr at vi fortsetter å gå opp og ned, med disse Covid-19-tallene.»
Hun understreket at en mer aggressiv, vitenskapsbasert politisk orientering kunne få stoppet pandemien: «Det hadde vært bedre om vi hadde hatt karanteneperioder helt fra starten av, dersom de hadde blitt respektert, dersom vi hadde satt opp feberhoteller, slik det ble gjort i visse andre land. Dersom vi hadde stengt grensene, bortsett fra i unntakstilfeller, det ville ha vært veldig interessant å se. Jeg mener at turisme på det tidspunktet ikke var den rette prioriteringen.»
Helsetjenestearbeiderne frykter alle innvirkningen av den nåværende økningen og spredningen av den mer vaksineresistente Omikron-varianten. Forrige uke var det fire dager på rad med 50 000 infeksjonstilfeller i Frankrike. I løpet av de syv siste dagene er det registrert 635 dødsfall i landet, en økning på 49 prosent fra uka før. Påvisningen av minst et dusin tilfeller av Omikron-varianten truer med å forsterke det nåværende oppsvinget, som vil føre til ytterligere belastninger på sykehusene, og enda flere dødsfall.
Christophe Trivalle, en geriatrilege ved sykehuset Paul-Brousse, advarte for at sykehus blir overveldet: «Covid-19 er ikke over. Vi har kommet tilbake til den forrige tilstanden, der vi har en betydelig bemanningsmanko, og vi har mange nedstengte tjenester, nedstengte sengeposter og mangel på sykepleiere. Går man til mottaksavdelingen er det mange pasienter der på bårer, fordi det ikke er er tilstrekkelig med sengeposter til å kunne ta seg av dem.»
Han la til: «Under den første bølga var mange av helsetjenestepersonalet veldig godt mobiliserte. … De unge var veldig sterkt mobiliserte, de ble applaudert. Presidenten sa vi skulle få besørget ressurser til helsetjenester, og alle var veldig, veldig ivrige etter å hjelpe. Vi er imidlertid nå i en situasjon hvor vi ikke lenger besørger disse ressursene. Vi hadde mange forsterkninger under den første bølga. Dem har vi ikke lenger, vi er underbemannet overalt og folk er demoraliserte. … Vi ankommer ei femte bølge som sannsynligvis vil bli stor, og vi risikerer å bli overveldet.»
I mars 2020 var det de spontane streikene i Italia, Frankrike og USA som tvang fram implementeringen av de første tiltakene for sosial distansering. I dag er det bare en massebevegelse av arbeiderklassen som bevisst slåss for å få slutt på overføringen av viruset, som kan føre til implementering av en vitenskapelig basert helsepolitikk for å få stoppet pandemien. Sykepleierne pekte på den enorme kløfta som skiller arbeidende mennesker fra bankene og styringselitene, som har tjent på den politiske orienteringen for masseinfisering, og som holder arbeiderne i arbeid.
Constance sa at under pandemien har «storselskapenes økonomiske interesser framstått som vinneren. Og vi må slite og streve hver eneste dag. Under den første bølga var jeg på mottaksavdelingen. Jeg så folk med tilstander som plutselig hadde blitt så mye verre at vi intuberte dem veldig raskt, det var ikke engang tid til å forstå hva som foregikk. I mellomtiden tjente storselskapene penger. Jeg forstår ikke den verden vi lever i.»
Da en WSWS-reporter påpekte etterforskningen av tidligere helseminister Agnès Buzyn, for hennes håndtering av pandemien, og spurte om kanskje statlig kriminalitet var involvert, svarte Constance: «Vel, ja, helt åpenbart.»
Hun sa: «Helt fra begynnelsen av har de operert totalt uten sammenheng, de beskyldte feil personer, helsetjenestepersonell for å forlate yrket, befolkningen for ikke å respektere helsereglene, og gikk på kinoer eller kafeer. Men faktisk er det deres ansvar å lede, og det gjorde de ikke. Det er en skandale.»