Biden-administrasjonen kunngjorde mandag at USA vil iscenesette en diplomatisk boikott av vinter-OL, som åpner i Beijing i februar, for å protestere mot Kinas «menneskerettighetsbrudd». Dette innebærer at selv om amerikanske idrettsutøvere skal konkurrere, vil det ikke være noen offisiell amerikansk delegasjon tilstede, en i sannhetens navn provoserende handling fra Washingtons side.
Jen Psaki, pressesekretær i Det hvite hus, sa at boikotten uttrykte Washingtons motstand mot Kinas «pågående genocid og forbrytelser mot menneskeheten i Xinjiang, og andre menneskerettighetsbrudd».
Washingtons påstand om Beijings folkemord mot den muslimske, etniske uigurbefolkningen i Xinjiang har blitt gjentatt så mange ganger av Det hvite hus og amerikanske medier at det nå bredt behandles som om det var like godt etablert som grunnleggende aritmetiske fakta.
Ordet genocid, eller folkemord, formidler korrekt en veldig konkret, historisk avledet betydning. Det er assosiert med den systematiske utryddingen av forsvarsløse befolkninger, og formidler bilder av industrialisert massedrap, der det mest notoriske er holocaust. Bidens Hvite hus og amerikanske medier sjonglerer med dette ordet helt uten definisjon, og de insinuerer at Beijing er involvert i forbrytelser av hitlerske proporsjoner.
Bidens Hvite hus resirkulerer de grunnløse beskyldningene framsatt av Mike Pompeo, Trump-administrasjonens utenriksminister. Graver man dypt nok vil man finne Det hvite hus’ påstand: At masseinterneringen og restriksjonene på religiøs adferd som den muslimske minoritetsbefolkningen uigurene er utsatt for, i seg selv stort sett ubelagte påstander, utgjør et forsøk på å utrydde uigursk kultur. Dette ble kalt «kulturelt genocid».
Det å framsette en falsk påstand om genocid er i seg selv en politisk forbrytelse. Løgnas uhyrlige omfang uttrykker skalaen av kriminell hensikt på lur bak den. Washington har en lang historikk for å påberope seg «menneskerettigheter» til berettigelse for sin imperialistaggresjon, der den offisielle boikotten av vinter-OL i Beijing meget vel kan kåres til gullmedaljevinner i dobeltmoral og hykleri.
Biden peker på Kina fra toppen av et berg av lik. Selv om Det hvite hus ikke kan framlegge noe som helst bevismateriale for sine påstander om «genocid», foreligger det reelle tall for massedød i verden av i dag, som beskyldningene mot Kina er utformet for å avlede oppmerksomheten vekk fra.
Åtte hundre tusen amerikanere har dødd av Covid-19 på mindre enn to år. Det kolossale omfanget av død – som nå overstiger det totale antallet amerikanske krigsdøde i alle av USAs kriger i utlandet – var i sin helhet til å kunne unngå. De er resultatet av en bevisst politisk orientering ført av både Trump- og Biden-administrasjonene, om å akseptere massedød, prioritere profitter framfor menneskeliv, og nekte å treffe de nødvendige tiltakene for å forhindre virusets spredning.
Disse tallene står i en motbydelig kontrast til Kinas dødstall. Flere mennesker dør hver uke av Covid-19 i USA enn alle dem som har dødd gjennom hele pandemien i Kina, et land med en befolkning som er mer enn fire ganger større. Det er hevet over enhver tvil at den vitenskapelig baserte «Zero Covid»-politikken, med koordinerte nedstengninger, aggressiv testing, kontaktsporing og karantener, som den kinesiske regjeringen har fulgt, har reddet millioner av liv.
Men mens Kinas politikk har reddet liv har den amerikanske styringsklassens respons på pandemien reddet profitter, der amerikanske milliardærers rikdommer har steget mer enn 60 prosent siden starten av 2020.
USA har, sett bort fra pandemien, ført endeløs krig i mer enn tre tiår, der tallet på dødsofre kan telles i millioner. Amerikansk imperialisme, som fører enhver av sine kriger under «menneskerettighetenes» blodgjennomtrukne banner, etterlater alt den berører i ruiner. Dens eneste bekymring er å opprettholde og utvide amerikansk kapitals økonomiske hegemoni.
Den amerikanske krigen i Irak drepte over én million irakere. Etter to tiår med amerikansk okkupasjon av Afghanistan sulter nå befolkningen i krigens etterlatenskaper, der mer enn 20 millioner mennesker konfronterer livstruende matusikkerhet. Jemens befolkning sulter, der de bombes med våpen Washington besørger Saudi-Arabia. I Syria og Libya raser borgerkrig i den ulmende asken skapt av den amerikanske krigsmaskina.
Millioner har blitt fordrevet, på flukt fra deres hjem og lokalsamfunn. Sivilisasjoner i Midtøsten og Sentral-Asia har blitt strippet nakne, historiske landemerker lagt øde, hele kulturer og språkgrupper spredt for vinden. Når man kartlegger ruinene i Afghanistan, Syria og Irak kan man kaste Washingtons beskyldninger om kulturelt genocid tilbake i fjeset på dem.
De som er fordrevet av amerikansk imperialismes kriger konfronterer fiendtlige grenser, mulig slavebinding, og desperate betingelser. Tusener drukner i Middelhavet, og likene av migrantbarn skyller opp på kystene.
De sammenkrøpne massene som forsøker å krysse den amerikanske grensen for å komme inn i «menneskerettighetenes» og «demokratiets» fyrtårn, vil med stor sannsynlighet havne i bur. Tretti tusen immigranter er for tiden fengslet i USA for «forbrytelsen» å forsøke å komme inn i landet, dobbelt så mange som da Trump forlot embetet.
CIA, kjent rundt om i verden som Murder, Inc., har finansiert skitne kriger, veltet demokratier og installert brutale diktatorer, fra sjahen til Pinochet. Samtidig som Det hvite hus fordømmer Beijing, har det omfavnet Rodrigo Duterte, den fascistiske bølla som er president på Filippinene, og inviterte ham nylig til et toppmøte for demokrati, som avholdes seinere denne uka.
Duterte har i løpet av de fem siste årene hatt tilsyn med en kampanje for massemord, under dekke av en «krig mot narkotika», som har drept mer enn 30 000 fattige filippinere. I Bidens invitasjon til Duterte ble det erklært: «Vi anerkjenner og setter pris på ditt partnerskap i arbeidet med å bygge demokratiske og menneskerettighetsrespekterende samfunn, som lar alle borgere trives.»
Militært overskuddsutstyr, foreldet for den effektive knusingen av menneskerettigheter i utlandet, blir besørget amerikanske politiavdelinger for å undertrykke demokratiet på hjemmebane. Pansrede militærkjøretøy har blitt utplassert i byer over hele USA, som respons på masseprotester mot politidrap. I demokratiets og menneskerettighetenes «City Upon a Hill» har politiet siden 1980 drept over 30 000 mennesker.
Nå er det enorme apparatet av hykleri og gangstersjargong, som er amerikanske medier, rettet mot Kina. USA har, der det påkaller «demokrati» i Taiwan og Hong Kong, «menneskerettigheter» i Xinjiang og «frihet» i Sør-Kinahavet, destabilisert de internasjonale relasjonene og brakt verden farlig nær global krig.
I tillegg til amerikansk imperialismes geopolitiske imperativer, og dens bestrebelser for å begrense Kinas økonomiske framvekst, er kampanjen motivert av innenlandske og politiske hensyn. Washingtons svimlende kriminalitet som respons på pandemien – 800 000 døde! – står fullstendig avslørt av Kinas Zero Covid-politikk. Hver eneste dag som dette fortsetter demonstrerer det for den internasjonale arbeiderklassen at deres regjeringer konspirerer mot deres liv.
Gjennom hele november ble det ført en aggressiv kampanje i internasjonale medier, med New York Times i front, som forlangte at Kina skulle oppheve landets «isolering», og at det måtte «åpne seg». Det ble insisterende påstått at Zero Covid ikke kunne opprettholdes.
Oppdagelsen og den raske spredningen av Omikron-varianten, en mutasjon som ble sluppet løs på verden av de førende kapitalistmaktenes avvisning av å vedta og iverksette en vitenskapelig basert politisk orientering for virusets eliminering, har rent midlertidig roet ned denne kampanjen. Bidens hvite hus har vendt seg til andre tiltak, der de nå i menneskerettighetenes navn har kunngjort deres boikott av vinter-OL, og beskylder Kina for genocid.
Dersom Kina fulgte de amerikanske diktatene og avsluttet landets politiske retningslinje for Zero Covid, og åpnet opp for viruset, da ville millioner dø, utvilsomt også titusener av uigurer. Det hvite hus bryr seg fint lite om akkurat det. Samtidig som Washington snakker om demokrati og menneskerettigheter krever de at enhver regjering adopterer deres politiske linje for massedød.