Biden-administrasjonen iscenesatte torsdag den første av et todagers «toppmøte for demokrati». Dette online-eventet, som samlet 80 verdensledere, presenterte Washingtons ekstraordinære hybris, der eventets paneldiskusjoner var breddfulle av imperialistkonspirasjoner. Siktemålet for Bidens toppmøte var å eskalere det globale presset på Russland og Kina, mens de kledde det opp som et forsvar for «demokrati» mot «autokrati».

President Joe Biden åpnet eventet, sittende ved et bord sammen med utenriksminister Antony Blinken, foran et overdimensjonert videopanel med ansiktene av hver av de forsamlede statslederne. Han adresserte det som utgjorde en verdenskapitalismens telefonkonferanse, ved å erklære at han hadde kalt inn til toppmøtet på grunn av «vedvarende og alarmerende utfordringer for demokratiet, de universelle menneskerettighetene ... over hele verden».

Bidens tale, og hele affæren som fulgte, hadde en dypt farseaktig karakter, preget av det spektakulære hykleriet som er det amerikanske imperiets varemerke.

Han smørte sine setninger med fraser om demokrati, ord som har fått deres historiske betydning uthulet i løpet av mer enn et århundre av det amerikansk imperium og dets kapitaliststyre. Han snakket om «rettferdighet», «ytringsfrihet», «forsamlingsfrihet», «religionsfrihet», «fri presse» og «alle de iboende menneskerettighetene, til ethvert individ».

Blant ansiktene på skjermen foran ham var ei rekke antidemokratiske og fascistiske figurer, hver og én personlig invitert av Det hvite hus.

Rodrigo Duterte, slakteren av fattige filippinere, direkte ansvarlig for politiets og vigilantenes mord på mer enn 30 000 mennesker de fem siste årene, var til stede. Samtidig som Duterte satt og lyttet til Bidens tale om «iboende menneskerettigheter», besluttet Filippinenes Høyesterett at hoveddelen av hans Antiterrorlov er konstitusjonell. Det filippinske militæret og politiet har nå fullmakter til å utføre avlyttninger og overvåkning uten domstolstilsagn, og til å arrestere enhver som påstås å være kommunist eller terrorist, i opptil 24 dager uten å innmelde noen anklage. Duterte har blitt anklaget av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for forbrytelser mot menneskeheten.

Ved Dutertes side var Jair Bolsonaro. Det brasilianske Senatets granskningskommisjon har anklaget Brasils fascistiske president for forbrytelser mot menneskeheten, for «massemordet» utøvd mot den brasilianske befolkningen gjennom den morderiske strategien for flokkimmunitet, som han har gjennomført som respons på pandemien.

Duterte og Bolsonaro, som alle de andre tilstedeværende statslederne, mottok personlige brev med Bidens signatur, der det sto: «Vi anerkjenner og setter pris på ditt partnerskap i arbeidet med å bygge demokratiske samfunn som respekterer menneskerettighetene, og lar alle borgere trives.» Brevet fortsatte, der det fortalte Duterte og Bolsonaro og de andre, at Biden så fram til å høre deres ideer for «hvordan vi kan fremme en mer demokratisk, rettferdig, inkluderende og bærekraftig verden».

Biden snakket gjentatte ganger om nødvendigheten av en «fri presse» og «uavhengige medier». I Storbritannia skal Høyesterett i løpet av den andre dagen av Bidens toppmøte for demokrati avsi en rettsbeslutning om USAs anke om å få utlevert Julian Assange. Assange kjemper for sitt liv mot Washington, som har forfulgt og hundset ham, fabrikkert anklager mot ham og sett ham låst inne i fengsel, fordi han våget å publisere bevis for det amerikanske imperiets forbrytelser. Pressefrihetens skjebne avhenger av Assanges forsvar, og Bidens Hvite hus, som viderefører Trumps og Obamas politiske retningslinjer, er verdens største enkeltfiende av pressefrihet.

USA har ingen rett til å belære noen om demokrati. Ingen makt har destabilisert og styrtet så mange demokratisk valgte regjeringer rundt om i verden som det Washington har. Ingen steder er uthulingen av demokratiet mer markert enn i USA, sentrum for verdensreaksjonen. Det republikanske partiet blir forvandlet til amerikansk fascismes parti, og Det demokratiske partiet forsoner seg med dem, mens det gjemmer vekk statuer av Thomas Jefferson.

For mindre enn et år siden, den 6. januar, forsøkte Donald Trump å opprettholde seg ved makten gjennom et nidtidig orkestrert fascistkupp. Biden-administrasjonen har gjort alt i sin makt for å bagatellisere 6. januar-hendelsene. Konspiratørene ansvarlige for komplottet mot amerikansk demokrati er ikke bare på frifot, de inkluderer mange av lovgiverne som forblir i deres verv og fortsetter deres daglige angrep på de grunnleggende demokratiske normene.

Biden, som har bestrebet seg på å dekke over et fascistkupp i USA, rådfører seg med Jair Bolsonaro og Rodrigo Duterte. Alt av det som er substans i dette toppmøtet utgjør faktisk en konspirasjon mot demokratiet.

Essensen av toppmøtet framkom seinere i Bidens kommentarer. Demokratiet er i nedgang, hevdet han, på grunn av «ytre press fra autokrater». Han hevdet at disse autokratene anvender internett og andre former for undergraving, for å øke «misnøyen til mennesker over hele verden med demokratiske regjeringer, som de føler ikke klarer å levere i henhold til deres behov».

Denne linja bygger på løgna om russisk innblanding i det amerikanske 2016-valget, som gjentatte ganger og helt grunnløst ble påstått av Det demokratiske partiet og New York Times. Denne påstanden blir nå utdypet av Bidens Hvite hus, til å være en global konspirasjon. Uspesifiserte «autokrater», og her insinueres det til Moskva og Beijing, undergraver demokratiet over hele kloden, ved å dyrke folkelig misnøye.

Ideen at sosial misnøye er produktet av intriger utenfra er helt absurd. Rundt 800 000 amerikanere har dødd av Covid-19, mens færre enn 6 000 har dødd i Kina, en nasjon med fire ganger så mange innbyggere. Arbeidere over hele verden konfronterer massedød, priser som går til værs, stillestående lønninger, og forlangender om at de har å holde seg i arbeid.

De tilstedeværende på toppmøtet representerer ikke demokratier, som ellers ville blomstret om de ikke ble undergravd av ekstern innblanding. De er kapitalistklassens representanter, som står overfor enorme sosiale eksplosjoner som de prøver å få undertrykt.

Biden fortsatte, der han erklærte at de uspesifiserte autokratene «søker å fremme deres egen makt, eksportere og utvide deres innflytelse rundt om i verden, og berettige deres undertrykkende politiske orienteringer og praksis». Han kunne lest rett ut av Det hvite hus’ mission statement [‘formålserklæring’] der han melder denne nøyaktige beskrivelsen av hva som faktisk er Washingtons gjerninger.

Bak påskuddene om å forsvare demokratiet mot innblandende autokrater ligger Washingtons pådriv for å opprettholde sitt globale økonomiske hegemoni.

Lista over nasjoner som var inviterte og de som var utelatte, hadde en klar geopolitisk funksjon. Mest slående var invitasjonen av Taiwan. Under Ett Kina-politikken anerkjenner ikke Washington Taiwan som en uavhengig nasjon. Det å invitere Taipei til å delta i en diskusjon om «demokrati», og den samtidige ekskluderingen av Beijing er en skarp provokasjon.

Juan Guaidó, for eventet presentert som «Venezuelas midlertidige president», var en av de tilstedeværende. Som alle andre deler av affæren besørget hans tilstedeværelse understrekningen av løgnaktigheten av anvendelsen av ordet «demokrati». Guaidó er ei ikke-valgt nikkedukke, som Washington har forsøkt å få innsatt som president i Venezuela ved militærkupp, gjennom utskyvingen av landets valgte president Nicolás Maduro.

Biden konkluderte hans bemerkninger med en oppfordring til alle de forsamlede – Duterte, Bolsonaro, Guaidó og kompani – til å «lenke deres armer» og «presse tilbake mot autoritært styre». Det fulgte deretter to plenumssamlinger bak lukkede dører. Den første var Biden vertskap for, og den andre Ursula von der Leyen, EU-kommisjonens president som i kraft av hennes posisjon som Tyklands tidligere forsvarsminister var medvirkende til å tilrettelegge for veksten av det ytre høyre, og som orkestrerte den tyske militarismens gjenkomst på verdensscenen.

Rundt plenumssesjonene var det paneldiskusjoner, der vertskapet var amerikansk etterretningsvesen og industri. Brad Smith, president for Microsoft, talte om hvordan man anvender «teknologi for demokrati». John Brothers, president for milliardærinvesteringsgiganten T. Rowe Price, som holder en massiv del av Venezuelas statsgjeld, modererte en diskusjon om «ansvarlige investeringer». Kent Walker, Google’s president for Global Affairs, et konsern som offentlig har innrømmet å sensurere World Socialist Web Site, talte om hvordan private selskaper kan bistå «demokratiet».

Samantha Power, sjef for US Agency for International Development (USAID), en organisasjon som faktisk er en av CIAs finansieringsarmer, kunngjorde at hennes byrå ville opprette et Global Defamation Defense Fund – et Globalt fond for bakvaskede journalister – som skal besørge ansvarsdekning for journalister som står overfor straffeforfølgelse for deres nyhetsdekning. Dette fondet vil uten tvil fungere som ei av den amerikanske imperialismens propagandaarmer, og besørge støtte for journalister som skriver i opposisjon til Washingtons rivaler, samtidig som Julian Assange vansmekter i fengsel.

Mandag ble det kunngjort at Det hvite hus vil bekjentgjøre en strategi for bekjempelse av korrupsjon, som vil bli fokusert på «denne trusselens transnasjonale dimensjoner». Det ble rapportert at USAID skal overvåke og målrette denne typen transnasjonal korrupsjon. Der dette initiativet kommer fra toppmøtet, med dets fordømmelser av Russland og Kina, kodet som «innblandingsautokrater», er det nok et konkret skritt fra Washingtons side for å eskalere presset mot Moskva og Beijing.

Ved begynnelsen av uka kunngjorde Washington deres offisielle boikott av vinter-OL i Beijing, der de beskyldte Kina for å begå «genocid», uten å fremlegge et fnugg av bevis for å underbygge påstanden. Tre dager seinere samlet Biden ei rekke krefter, inkludert autoritære skurker og massemordere, for å «forsvare demokratiet».

Begrepene «menneskerettigheter» og «demokrati» har ingen mening i Joe Bidens munn, sjefen for amerikansk imperialisme. De er løgner som gjentas i det uendelige for å berettige Washingtons forberedelser til krig, som nå er langt framskredne.