Canadas utenriksministers besøk i Ukraina understreker Ottawas støtte til USA-ledet krigshissing mot Russland

Den kanadiske utenriksministeren Mélanie Jolys todagers besøk til Ukraina denne uka understreket Ottawas fulle støtte til det USA-ledede imperialistiske krigpådrivet mot Russland. I motsetning til de fleste av de politiske imperialistlederne som har ankommet Kiev de siste dagene, strakk Joly seg langt ved å proklamere Canadas støtte til Ukrainas potensielle NATO-medlemskap, et trekk som ville bli tolket av Moskva som likeverdig med en åpen krigserklæring.

Personell fra Canadas væpnede styrker trener ukrainske tropper [Foto: CAF-Operation Unifier]

På spørsmål fra Radio Canada om hva hennes budskap ville være til ukrainske regjeringsrepresentanter, svarte Joly: «Jeg [vil] først og fremst fortelle dem at Canadas posisjon

ikke har endret seg. Vi mener at Ukraina bør kunne bli med i NATO.» Hun la til at hennes besøk var innrettet på å vise Trudeaus Liberal-regjerings «urokkelige solidaritet» med Ukrainas provestlige ytrehøyreregime, som idoliserer nazikollaboratører som Stepan Bandera og har integrert fascistmilitser inn i landets væpnede styrker.

Jolys oppflammende bemerkninger avslører hulheten i påstanden, uopphørlig gjentatt i hovedstrømsmedia, at krisen i Ukraina er et produkt av «russisk aggresjon». Realiteten er at i løpet av de tretti årene siden stalinistbyråkratiet oppløste Sovjetunionen og gjeninnførte kapitalisme, har imperialistmaktene i vesentlig grad utvidet deres innflytelse over hele Øst-Europa og omringet Russland militært. NATOs territorium har flyttet seg 1 280 kilometer østover, og den USA-ledede militæralliansen har nå tropper utplassert i de baltiske republikkene ved Russlands grense. Russlands president Vladimir Putin har erklært at Ukrainas medlemskap i NATO er ei «rød linje».

Den provoserende karakteren av Jolys forlangende om at Ukraina må bli et NATO-medlem blir enda tydeligere når man tar i betraktning Ukrainas styringselites karakter. President Volodymyr Zelenskyjs regjering et kriseridd og ekstremt ustabilt regime, splittet av de interne konfliktene i Ukrainas fabelaktig velstående og korrupte oligarki, og er dypt foraktet av landets fattige befolkning. Samme dag som Joly landet i Kiev returnerte den tidligere ukrainske presidenten Petro Porosjenko til landet for å konfrontere anklager om høyforræderi og oppvigleri under hans presidentperiode, for hans sanksjonering av kullhandel fra prorussiske separatister øst i landet.

Faren for at Kiev, oppildnet av støtten regimet har fått fra Washington, Ottawa og de europeiske imperialistmaktene, kan iverksette et tankeløst angrep på Russland for å avlede oppmerksomheten fra intern sosial og politisk uro, er reell og voksende. Hadde dette scenarioet funnet sted med Ukraina som NATO-medlem, ville de kanadiske, amerikanske og europeiske militærene vært forpliktet i henhold til alliansens kollektive forsvarsregler til å komme til Kievs militære unnsetning, en situasjon som ville utløst en brannstorm mellom atomvåpenmakter som ville sette selve menneskehetens overlevelse på spill.

Joly gjorde det klart at Canada ville innvilge det høyreorienterte Kiev-regimet lån i størrelsesorden av hundrevis av millioner dollar. Joly bemerket at Canada allerede har gitt Ukraina $ 245 millioner i lån siden 2014, så vel som hundrevis av millioner i utenlandsbistand, og levnet liten tvil om at den nye finanspakka ville bli anvendt til å styrke Ukrainas beredskap for krig. «Vi er beredt til å tilby økonomiske ressurser til Ukraina fordi vi vet at den russiske trusselen skaper en form for økonomisk ustabilitet, og det har en innvirkning på statens inntekter og den ukrainske regjeringens evne til å finansiere sin tilnærming til situasjonen.»

I motsetning til den falske propagandaen om at Canada finansierer «demokrati» og «juridiske reformer» i Ukraina, har Kievs «tilnærming» de siste årene, vagt referert til av Joly, vært å piske opp en virulent antirussisk nasjonalisme og integrere fascistmilitser inn i politiet og landets sikkerhetsstyrker. En studie fra George Washington University avslørte i fjor at kanadisk og amerikansk militærpersonell trente medlemmer av fascistgruppa «Centuria» ved Ukrainas Nasjonale hærakademi, en militærskole for framtidige hæroffiserer. Centuria fungerer som en fraksjon av den nynazistiske Azov-bataljonen, som kanadiske tjenestemenn holdt et direkte møte med i 2018. (Se: Kanadiske væpnede styrker besørger militæropplæring av ukrainske nynazister)

Etter å ha støttet 2014-kuppet i Kiev, der fascistgrupper var spydspisser, et kupp som styrtet den valgte prorussiske presidenten Viktor Janukovitsj og brakte en provestlig regjering til makten, sendte Canada 200 soldater til Ukraina for å trene landets væpnede styrker. Joly gjorde det helt klart under hennes besøk at denne utplasseringen, planlagt å utløpe i mars, vil bli forlenget.

En rapport i gårsdagens Globe and Mail bekreftet at Trudeau-regjeringen planlegger å kunngjøre neste uke en forlengelse av utplasseringen med minst seks måneder, og kan komme til å utvide antallet involvert personell fra De kanadiske væpnede styrker. Krigsskipet HMCS Montreal er allerede utsendt for å være del av NATOs provoserende militæroperasjoner i Svartehavet. Ottawa vurderer også å sende håndvåpen, nattsynsbriller, militærradioer og pansrede vester til det ukrainske militæret. The Canadian Security Establishment, en nøkkelaktør i det USA-ledede globale spionnettverket «Five Eyes», kan også begynne å forsyne Kiev med etterretnings- og cybersikkerhetsstøtte. Globe bemerket at visestatsminister Chrystia Freeland, en antirussisk hauk med en bestefar, Michael Chomiak, som redigerte ei ukrainsk nasjonalistisk pronazi-avis under den andre verdenskrig, er sterkt involvert i diskusjonene om ytterligere kanadisk støtte til Kiev. Det er også Wayne Eyre, sjefen for De kanadiske væpnede styrker.

Trudeau er i samtaler med USA og Storbritannia, som tidligere denne uka kunngjorde at de ville sende antitanksmissiler til Kiev, om en pakke med økonomiske sanksjoner mot Russland, som USAs president Joe Biden onsdag beskrev som «straffende». Trudeau snudde virkeligheten på hodet, der han på en pressekonferanse sa: «Vi jobber med våre internasjonale partnere og kolleger for å gjøre det veldig, veldig klart at russisk aggresjon er absolutt uakseptabel.»

Under Jolys besøk bekreftet medieoppslag at ei gruppe kanadiske spesialstyrker nylig ble sendt til Ukraina.

I et annet provoserende trekk kunngjorde Canadian Commercial Corporation, a crown corporation, dvs. et statlig kommersielt forretningsforetak underlagt den britiske dronningens overhøyhet, som bistår kanadiske firmaer med å sikre utenlandske offentlige kontrakter, i forrige uke at de planlegger å støtte byggingen av en ammunisjonsfabrikk i Ukraina. Anlegget, som skal opereres av flere Ontario-baserte selskaper, skal produsere håndvåpen og støttes med $ 60 millioner i statlige midler.

Canadas helhjertede støtte til Kiev reflekterer landets besluttsomhet om å styrke sitt åtte-tiår-lange militærstrategiske partnerskap med Washington, som leder imperialistmaktenes stormløp til krig med Russland. Men det ville være feil å se Canada som bare en støttende rolle for amerikansk imperialismes vanvittige pådriv for å beholde sitt globale hegemoni. Ottawa har sine egne imperialistinteresser med i spillet, inkludert Canadas tette bånd til de høyreekstreme regimene i Ukraina og de baltiske republikkene.

Den kanadiske styringseliten er også fast bestemt på å presse tilbake mot russisk innflytelse i Arktis, en region som får økende geostrategisk og økonomisk betydning på grunn av klimaendringene. I

august i fjor inngikk Trudeau en avtale med Biden-administrasjonen om å modernisere NORAD, Canadas og USAs nordamerikanske forsvarskommando for luftvåpenet og marinen, til en verdi av titalls milliarder dollar. Et sentralt mål med moderniseringen er å styrke den nordamerikanske kontinentale militærkapasiteten for å motvirke såkalte «over horisonten»-trusler, for å kunne føre en «vinnbar» atomkrig mot Russland eller Kina.

Trommehvirvlen for krig med Russland kommer fra alle kanter av det kanadiske politiske etablissementet. Medieoppslag på nesten daglig basis inneholder dystre påstander om en «forestående» eller «truende» russisk «invasjon». Det eneste «beviset» som noen gang er framlagt for å støtte disse påstandene er at Russland har utført troppebevegelser på landets eget suverene territorium. Denne krigshissende propagandaen er ledsaget av en uopphørlig mediekampanje mot Kina.

Etablissementspartiene støtter enstemmig den antirussiske kursen. I en uttalelse som ble kungjort kort før Jolys Kiev-besøk krevde Konservativ-lederen Erin O’Toole at Trudeau avviser «kapitulasjon for president Putins aggresjon». Han oppfordret regjeringen til å vedta «Magnitsky-sanksjoner mot de ansvarlige for russisk aggresjon» og til å «forsyne Ukraina med dødelige defensive våpen».

Jagmeet Singh, partileder for Det nye demokratiske partiet (NDP), krevde målrettede sanksjoner mot Russland. NDPs utenrikstalsperson Heather McPherson antydet at hennes parti ville være beredt til å støtte våpenforsendelser til Ukraina på en ikke fastsatt framtidig dato, men ba om at mer diplomatisk innsats først ble prøvd. «Jeg tror ikke dette er tidspunktet for å besørge våpen til Ukraina,» kommenterte hun. NDP har konsekvent støttet Canadas militære utplassering til Ukraina og støttet sterkt Jolys besøk til Ukraina denne uka. «Jeg er veldig glad for at minister Joly har tatt på seg å reise til Ukraina på dette tidspunktet,» sa McPherson. «Det er helt avgjørende at Canada gjør alt (landet) kan for å arbeide for å avskrekke Russland.»

Loading