Nylige data om langtidskonsekvenser av Covid-19 avslører de katastrofale resultatene av kun vaksine-strategien implementert av den spanske koalisjonsregjeringen av Sosialistpartiet (PSOE) og Podemos, og dens allierte fagforeninger. Én million spaniere lider sannsynligvis av Long Covid, derav anslagvis 200 000 barn.

Spania passerte i forrige uke milepælen 10 millioner bekreftede Covid-19-tilfeller, i en befolkning på 47 millioner, ifølge landets føderale helsedepartement. Antallet Covid-19-tilfeller eksploderte i løpet av juleferien, til tross for høye vaksineringsrater, som ga Spania en av Europas høyeste forekomstrater. Av Spanias totalt 10 millioner infeksjonstilfeller ble over 3,6 millioner registrert bare i januar 2022, hovedsakelig drevet av den svært smittsomme omikronvarianten, med over tre ganger flere tilfeller registrert i januar enn i desember 2021.

Dette er resultatet av den politiske retningslinja ført av PSOE-Podemos-koalisjonen, en politikk som deles av alle Europas store regjeringer, som nå omfavner Covid-19-masseinfisering under dekke av å erklære viruset «endemisk».

Terskelnivået 10 millioner infeksjoner fikk leger, farmasøyter, sykepleiere og psykologer til i forrige uke å etablere en konsensus om å definere Long Covid. Til tross for innvirkningen på millioner av pasienters liv, som rapporterer om symptomer avledet av Covid-19-infeksjonen, er det i Spania ingen konsensus om handling og ingen prosedyrer etablert for å behandle disse pasientenes symptomer, selv om Verdens helseorganisasjon (WHO) har hatt en offisiell definisjon siden oktober.

Ifølge WHO refererer Long Covid «samlet sett til konstellasjonen av langtidssymptomer som noen mennesker opplever etter at de har hatt Covid-19». Den legger til:

«Mens de fleste som utvikler Covid-19 igjen blir fullstendig friske, utvikler noen mennesker ei rekke mellom- til langtidseffekter som tretthet, kortpustethet og kognitiv dysfunksjon (for eksempel forvirring, glemsomhet eller mangel på mentalt fokus og klarhet). Noen mennesker opplever også psykologiske effekter som del av post-Covid-19-tilstanden.»

«Disse symptomene kan vedvare fra den første sykdommen, eller de utvikler seg etter at pasientene har blitt friske. Symptomene kan komme og gå, eller pasientene får tilbakefall over tid.»

«Post-Covid-19-tilstanden kan påvirke en persons evne til å utføre daglige aktiviteter som arbeid eller husholdningsforpliktelser.»

I Spania er det Forbundet for helse-selvhjelp (Anefp), med støtte fra Den spanske foreningen for allmenn- og familieleger (SEMG), Den spanske farmasiforeningen for klinikker, familier og samfunnsapotek (Sefac), Sentralrådet for sykepleie, Spanias sentralråd for psykologi og pasientforeningen Long Covid Handlinger som har promotert en første rapport fokusert på de mildere symptomene av Covid-sykdom, som noen langtidspasienter foreviser.

Jaume Pey, Anefp-generaldirektør, uttalte til den spanske avisa ABC at dokumentet tar sikte på «å gi noen handlingsretningslinjer: For det første, å identifisere disse pasientene effektivt, og for det andre, å behandle dem ved å lindre symptomene og overvåke deres utvikling, for å forbedre deres livskvalitet.»

Siden det har vært rapportert mer enn 10 millioner positive infeksjonstilfeller i Spania til inneværende måneden, ifølge helsedepartementets data, «kan det anslås at det i Spania er omtrent 1 million mennesker som er berørt av vedvarende Covid, som representerer minst 10 prosent av de som har vært smittet av Covid-19», heter det i rapporten.

Luis Manuel Entrenas, lederen for luftveisbehandling ved sykehuset Quirón de Córdoba, sa til avisa La Vanguardia at Long Covid ikke er relatert til alvorlighetsgraden av den første infeksjonen: Tilstanden kan ramme både pasienter som led mildt og de som led mer alvorlig og som måtte innlegges på sykehus. I tillegg er det sånn at pasienter som lider av Long Covid normalt ikke har forevist tidligere patologier.

Spania har fortsatt Covid-19-indikatorer på høye nivåer. Antallet daglige nye infeksjonstilfeller er fortsatt over 60 000. Den siste uka ble det registrert 1 760 dødsfall, og siden 1. februar 2 362. Så langt i februar er det daglige gjennomsnittet for dødsfall over 200. Spania har siden pandemien startet lidd mer enn 122 000 dødsfall.

Med 9 126 Covid-19-dødsfall i Spania siden midten av oktober er den nåværende bølga av infeksjoner de fire siste månedene mer dødelig enn noen firemånedersperiode siden vinteren 2020 til 2021, før vaksiner var tilgjengelige.

Det enorme dødstallet og den ukalkulerbare bredere effekten på folkehelsen, er et direkte resultat av den kriminelle og morderiske politikken som PSOE-Podemos-regjeringen fører. Etter å ha nektet å følge en vitenskapelig veiledet politikk for å eliminere pandemien, og i stedet prioritere interessene til Spanias banker og big business framfor befolkningens liv og helse, går regjeringen nå videre for å eliminere de siste gjenværende avbøtende tiltakene som har vært på plass.

I forrige uke kunngjorde den slutt på den obligatoriske anvendelsen av munnbind utendørs. Testing og kontaktsporing har blitt skjært ned, og smittetallene beregnes etter nye tellemetoder. Regjeringen planlegger nå å redusere antall dager personer infisert med Covid-19 må isolere seg, fra syv ned til fem dager, eller så lite som tre dager for de som er asymptomatiske.

Blant regionene i Spania som fra og med 15. februar ikke lenger har noen offisielle restriksjoner knyttet til Covid-19 er Madrid-regionen, Catalonia, Andalucia og Murcia. Bare fire regioner – Aragon, Galicia, La Rioja og Valencia – opprettholder fortsatt et krav om vaksinepass.

Forskere gir uttrykk for deres motstand. Epidemiologen Quique Bassat ved Global Health Institute sa til den spanske nettavisa Nius Diario at det er vitenskapelige bevis for at «mange mennesker fortsatt er i stand til å infisere andre, fra fem til seks dager etter å ha testet positivt». Han la til: «Det er en risiko i det å redusere isoleringsperioden for positive tilfeller, dersom vi lar potensielt smittsomme mennesker bevege seg fritt utendørs.»

César Carballo, visepresident for den spanske foreningen for akuttmedisin, sa: «Dette er helt klart ikke et epidemiologisk tiltak, men snarere et økonomisk og arbeidsbasert tiltak.»

PSOE-Podemos-regjeringen leder nå framstøtet innen EU for å endre måten Covid-19 overvåkes på, til en metode som ligner den anvendt for sesonginfluensa. Etter å ha forlatt avbøtningsstrategien, følger regjeringen nå strategien for flokkimmunitet, som resten av EU og de amerikanske myndighetene.

Kostnadene av denne politikken er forferdelige. Hver dag dør allerede mer enn 3 000 mennesker av Covid i Europa, og dette tallet øker på grunn av den kraftige stigningen i antall infeksjoner og de lave vaksineringsratene i mange land. Dette fører uunngåelig til økte tall på infeksjoner på andre kontinenter, hvor enda færre mennesker er vaksinert, og som i sin tur øker risikoen for at det utvikles flere mer smittsomme og dødelige varianter, som kan bli resistente mot de eksisterende Covid-19-vaksinene.

Det er ingen vitenskapelig berettigelse for den morderiske strategien for flokkimmunitet, som utelukkende har politiske motiveringer. For å holde økonomien i gang og profittene rennende er styringsklassen beredt til å ofre utallige liv, og hele generasjoners helse.

Helheten av det spanske politiske etablissementet støtter opp om den politiske orienteringen for flokkimmunitet, fra det fascistiske partiet Vox til regjereingspartiene PSOE og Podemos, medregnet deres forskjellige politiske satellitter. Bare en uavhengig bevegelse av den internasjonale arbeiderklassen, i opposisjon mot Podemos og PSOE, kan få stoppet denne morderiske politikken og få mobilisert den enorme folkelige motstanden som eksisterer mot en politikk for masseinfisering, for å eliminere overføringen av viruset og få stoppet pandemien.