De store kapitalistmaktene har trappet opp den finanskrigføringen mot Russland ved å innføre ei rekke sanksjoner, med sikte på å lamme landets bank- og finanssystem, og potensielt krasje Russlands økonomi.
Et fellesmøte med deltakelse av representanter for EU-kommisjonen, Frankrike, Tyskland, Italia, Storbritannia, Canada og USA kunngjorde lørdag sanksjoner innrettet på å stenge «utvalgte» russiske banker ute fra det internasjonale finansmeldingssystemet SWIFT, og å stanse Den russiske sentralbankens valutaoperasjoner.
Forbudet mot landets sentralbank betyr at dens valutareserver effektivt sett er frosset. «Vi skal lamme Den russiske sentralbankens eiendeler,» sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, ved møttets avslutting.
Møteuttalelsen sa SWIFT-tiltakene ville sikre at de utvalgte bankene ble «frakoblet det internasjonale finanssystemet og ville skade deres evne til å operere globalt».
Enigheten ble først oppnådd etter at motstanden fra Italia og Tyskland mot de nye tiltakene ble overvunnet, da begge land er svært avhengige av naturgassleveranser fra Russland, og det kom til enighet om at russiske banker som er avgjørende viktige for finansieringen av energitransaksjoner ikke skulle målrettes.
USA presset hardt på for SWIFT-sanksjonene, sammen med Canada og Storbritannia, men å få innført dem ble beskrevet som en «tøff prosess», ikke minst fordi EUs handel med Russland beløper seg til € 80 milliarder, et beløp som er 10 ganger større enn USAs handel.
En rapport om avtalen i Wall Street Journal (WSJ), som refererer en «seniorrepresentant fra Biden-administrasjonen», sa det var en utvelgelsesprosess innrettet på å minimere forstyrrelser i energimarkedene.
«Vi vet hvor mesteparten av energistrømmene finner sted, gjennom hvilke banker de finner sted,» sa embetsfunksjonæren til WSJ. «Og dersom vi tar den tilnærmingen, da kan vi ganske enkelt velge institusjonene der mesteparten av energistrømmene ikke finner sted.» Blant bankene som ikke er sanksjonert er Gazprombank, Russlands tredje største bank, og en viktig kanal for finanstransaksjoner som involverer olje og gass.
Ifølge WSJ-rapporten: «Offisielle amerikanske embetsfunksjonærer sier at unntakene var avgjørende for å oppnå politisk støtte for en koordinert og komplementær presskampanje fra et bredt spekter av økonomier, deriblant fra USA, Storbritannia og de 27 EU-medlemslandene.» Om de tyske innvendingene ikke hadde blitt imøtekommet kunne ikke tiltakene blitt iverksatt da EU-vedtak må være enstemmige.
Selv med bankene som finansierer energitransaksjoner utelukket vil SWIFT-beslutningen intensivere spenningene. Da det i 2014 ble vurdert å ekskludere Russland fra det globale betalingsmeldingssystemet sa Moskva beslutningen ville være ensbetydende med en krigserklæring.
Den franske finansministeren Bruno Le Maire beskrev i hans kommentarer på fredag det å kutte russisk tilgang til SWIFT-systemet som «det finansielle atomvåpenet».
I fellesuttalelsen står det at beslutningen om å pålegg Den russiske sentralbanken restriksjoner var for å forhindre den fra å «anvende sine internasjonale reserver på måter som undergraver innvirkningen av våre handlinger».
Russland har rundt $ 600 milliarder i valutareserver, i vesentlig grad som resultat av salg av olje og gass. Restriksjonene på sentralbanken vil forhindre at den anvender noen av disse reservene for å støtte opp under rubelen og forhindre en fullstendig kollaps.
Siden invasjonen av Ukraina begynte har masser av mennesker i Russland dannet køer ved banker og minibanker og desperat forsøkt å ta ut kontanter, både i dollar og rubler, av frykt for en kollaps av den nasjonale valutaen, som på internasjonale markeder har stupt i verdi.
Sentralbanken forsøkte å dempe denne frykten ved å avgi en uttalelse på søndag om at den ville besørge bankene med likviditet, og ikke sette noen begrensning på beløpene de ønsket å låne, så vel som å utvide lista over verdipapirer [‘securities’] den ville akseptere som sikkerhet for dekningen av deres lånebehov.
«Det russiske banksystemet er stabilt, har tilstrekkelige kapitalreserver og likviditet til å fungere uten avbrudd i enhver situasjon,» het det, med en forsikring om at alle klientmidler var sikre. Et innenlandsk betalingssystem, utviklet i tilfelle Russland skulle bli utestengt fra SWIFT, ville «i ethvert scenario» fortsette å fungere, sa uttalelsen.
Den russiske sentralbanken vil kanskje søke bistand fra Kina, hvor 14 prosent av dens valutareserver holdes. Men kinesiske myndigheter vil sannsynligvis være forsiktige med å vise helt åpen bistand til Russland, av frykt for at de kan bli mål for sekundærsanksjoner pålagt etter ordre fra USA.
Målrettingen av det russiske finanssystemet er en vesentlig eskalering av den globale økonomiske krigføringen USA de siste årene i tiltakende grad har praktisert for å ramme sine motstandere, i kombinasjon med de militære handlingene.
Dette kan USA gjøre fordi nesten halvparten av alle globale betalinger gjennomføres i dollar, som anvendes til å finansiere rundt 90 prosent av handelsfinansieringen. USA har anvendt denne dominansen til å ramme Iran og Venezuela, men trekket mot Russland er et kvalitativt nytt nivå av finansiell aggresjon.
Før angrepet på Den russiske sentralbanken ble kunngjort, sa Josh Lipsky, som tidligere arbeidet i Det internasjonale pengefondet (IMF) og nå er direktør for Atlantic Council’s Geoeconomic Center, at det ville være et «ekstraordinært betydelig og skadelig trekk» for Russlands økonomi.
Russland er verdens tolvte største økonomi, med BNP på rundt $ 1,7 billioner. «En G20-sentralbank har aldri vært i siktene før,» sa Lipsky. «Dette er ikke Iran. Dette er ikke Venezuela.»
Edward Fishman, en tidligere offisiell amerikansk embetsfunksjonær og nå representant for [Washington D.C.-tankesmia] Center for a New American Security, sa til Financial Times at trekket ville være et «knusende slag» for den russiske økonomien og var mer betydningsfullt enn SWIFT-beslutningen, fordi en «betraktelig andel» av Russlands valutareserver ville bli gjort «ubrukelige over natta».
Krigskrisen vil få betydelige tilbakeslagskonsekvenser [‘blowback effekts’] for verdensøkonomien. Prisene for olje og gass er stigende, i tillegg til priser for hvete og andre kornsorter, så vel som for diverse metaller.
Ifølge ett estimat fra et prognoseforetak referert av WSJ, ville det presse den årlige amerikanske inflasjonsraten til over 10 prosent dersom oljeprisen går opp til $ 110 per fat, fra dagens nivå på rundt $ 100. Dette reiser et dilemma for [den amerikanske sentralbanken] US Fed og andre sentralbanker fordi prisstigningene truer med å avlevere slag mot den globale veksten.
For det kommende møtet ved midten av mars var Fed på kurs mot en heving av bankens basisrentenivå på 0,25 prosentpoeng, etterfulgt av så mange som seks eller sågar syv hevinger for resten av året. Men den står nå overfor en situasjon der den vil måtte heve rentenivåene under betingelser av «stagflasjon» – stigende priser og lavere, eller kanskje til-og-med fallende vekst.
Bruce Kasman, sjeføkonom for JPMorgan, uttalte til WSJ: «Vi har ikke hatt et så stort og bredbasert inflasjonsnivå over målet på flere tiår.» Et vedvarende sjokk kunne presse inflasjonen enda høyere, og etterlate Fed med «noen veldig vanskelige valg».
Foruten de umiddelbare effektene på aksjemarkedet – i skrivende stund [Australia, søndag] var alle futures-indeksene for Wall Street ned, mens de asiatiske markedene var stabile – kan det bli andre økonomiske innvirkninger på grunn av de store imperialistmaktenes beslutninger denne helgen.
Globale investorer vil nødvendigvis bli utsatt for harde slag, medregnet banker og hedgefond og andre finansinstitusjoner som har investert i russiske finansmarkeder, i deres jakt på høyere avkastninger.
Bank for International Settlements (BIS) – «sentralbankenes sentralbank» – har estimert at russiske finansenheter skylder utenlandske banker rundt $ 121 milliarder. Av dette skyldes rundt $ 14,7 milliarder til amerikanske banker, og $ 25 milliarder til franske og italienske banker.
De største vestlige innehaverne av russisk statsgjeld inkluderer det tyske forsikringsselskapet Allianz og det amerikanske investeringsselskapet BlackRock. Disse gigantene er store nok til å tåle de umiddelbare effektene av en finansstorm. Men mindre selskaper er kanskje ikke det, og de har vært fullstendig uforberedt på den nåværende krisen.
Financial Times henviste til uttalelser fra sjefen for ett av disse selskapene, som ved slutten av januar sa snakk om ytterligere «knusende» sanksjoner mot Russland virket «ganske fiktive, gitt de smertefulle selvforskyldte konsekvensene det ville ha på den globale økonomien, og spesielt for Vest-Europa».
Det er verdt å påminne om kollapsen av hedgefondet Long Term Capital Management i september 1998, et fond verdsatt til $ 3 milliarder, som måtte berges med ei redningsgpakke fra Fed etter å ha vært sterkt involvert i veddemål i russiske rubler, fordi fondets kollaps utgjorde en fare for det amerikanske finanssystemet.