Perspective

Hensynsløst politisk spill på kraterkanten av en vulkan

Leo Trotskij møtte den 23. juli 1939 journalister, i hans eksil i Mexico, der han ga til kjenne hans vurdering av den internasjonale situasjonen. Selv om Trotskij var avgrenset til en tilværelse innenfor murene i en villa i Coyoacan var hans grep om verdenspolitikken uten sidestykke.

Trotskij snakket til de forsamlede journalistene på engelsk, og sa: «Kapitalistsystemet er i en fullstendig fastlåst tilstand. Jeg ser fra min side ingen normal, legal, fredelig vei ut av denne fastlåste tilstanden. En vei ut av blindgata kan bare skapes av en enorm historisk eksplosjon.»

«Historiske eksplosjoner er av to typer – kriger og revolusjoner. Jeg tror vi vil se begge deler.» Alle regjeringer og de etablerte massepartiene ble overveldet av begivenhetene. I en slående metafor sammenlignet Trotskij deres handlinger med «barnelek på den skrånende siden av en vulkan før et utbrudd».

Trotskijs analyse ble snart nok bekreftet. Den andre imperialistiske verdenskrigens vulkan brøt ut bare fem uker seinere.

Trotskijs beskrivelse av verden kort før utbruddet av den andre verdenskrig antar i den nåværende situasjonen ekstraordinær relevans. Alle regjeringer opptrer med slående hensynsløshet.

Men den mest hensynsløse av alle regjeringene er den i USA. Dens ledere har klatret opp siden av vulkanen, opp til kraterkanten der de slipper eksplosiver ned i den rødglødende og sydende kjernen.

President Joe Biden møter Russlands president Vladimir Putin, onsdag 16. juni 2021, i Genève, Sveits. [Foto: AP Photo/Patrick Semansky]

Etter å ha drevet Russlands president Vladimir Putin opp i et hjørne, med den klare hensikt at han ikke skulle ha annet valg enn en katastrofal invasjon av Ukraina, har USAs president Joe Biden satt i gang militære, økonomiske, politiske og sosiale prosesser han ikke kan kontrollere, og med konsekvenser han ikke kan forutse.

Dette nivået av hensynsløshet kan bare forklares som handlingen til et regime som tyr til krig som virkemiddel for å avlede oppmerksomhet og motvirke oppbyggingen av ekstreme sosiale spenninger innen USA selv.

USA har vært i grepet av en innenlandskrise uten sidestykke siden borgerkrigens æra. Det er fire hovedelementer i denne krisen.

1) Covid-19-pandemien som har herjet landet, der det offisielle dødstallet nærmer seg én million.

2) En politisk krise av en størrelsesorden bare borgerkrigen tilsvarer. Den sittende presidenten gjorde den 6. januar 2021 et forsøk på voldelig å omstøte Konstitusjonen og forhindre den nye og behørig valgte presidenten hans tiltredelse.

3) Den tiltakende skjørheten av et økonomisk system som opprettholdes av parasittisk spekulasjon, næret av den ubegrensede tilførselen av likviditet fra [sentralbanken] Federal Reserve. Ved starten av 2022 kunne prisveksten ikke lenger holdes tilbake.

4) Etter fire tiår av dens undertrykkelse dukket i 2021 klassekampen opp igjen. Det brøt ut store industristreiker som antok form av en oppstand mot de byråkratiske, pro-selskap-fagforeningene. Det er åpenbart at arbeiderklassen er i ferd med å bli radikalisert.

Samspillet mellom disse enkeltkrisene har produsert et høyt nivå av angst og desorientering innen styringseliten. Dette er en vesentlig faktor for Biden-administrasjonens beslutning om å provosere fram Ukraina-Russland-krigen, i håp om at den vil generere en fornemmelse av «nasjonal enhet».

Men oppildningen til krig vil ha den stikk motsatt effekten. Den vil forsterke alle av den amerikanske krisens elementer, og framfor alt akselerere og utvide klassekampen. Den uopphørlige krigspropagandaen har hatt liten effekt på arbeiderklassen, som – midt i en sosial krise innen USA selv – motsetter seg avledingen av sosiale ressurser og ofringen av liv i nok et militært korstog.

AntiRussland-hysteriet er ikke et nøyaktig barometer for sosialt sentiment i De forente stater. Det er snarere en termometermåling av krigsfeberen som griper den velstående og reaksjonære øvre middelklassen.

Det sosiale livets grunnleggende tendenser vil gjøre seg gjeldende når arbeidere blir drevet inn i åpen kamp i forsvar av deres egne interesser. Disse kampene vil anta en internasjonal karakter, og de danner det sosiale fundamentet for en antikrigbevegelse.

Dette er analysen Socialist Equality Party (SEP) baserer sin opposisjon mot krig på.

Loading