Perspective

Mer våpen, mindre smør: Bidens budsjett for den tredje verdenskrig

Med stedfortrederkrigen mellom USA/NATO og Russland over Ukraina nå i sin andre måned kommer konfliktens sosiale konsekvenser i skarpere fokus.

Over hele verden øker regjeringer militærutgiftene massivt. Den tyske regjeringen har tredoblet sitt militærbudsjett, med mål om å gjøre den tyske hæren til den største i Europa. Frankrike, Italia, Storbritannia og Australia gjennomfører, eller de planlegger, alle store økninger i utgifter til krig.

Amerikanske soldater i oppstilling under NATO-generalsekretær Jens Stoltenbergs besøk på flybasen Mihail Kogalniceanu, nær havnebyen Constanta ved Svartehavet, øst i Romania, fredag 11. februar 2022 [Foto: AP Photo/Andreea Alexandru]

Ingen steder er imidlertid denne prosessen klarere enn i USA, verdensimperialismens sentrum. Det hvite hus kunngjorde mandag det største amerikanske militærbudsjettet i landets historie, med overveldende fokus på forberedelser for å utkjempe en krig med Russland og Kina.

Budsjettet foreslår å bruke $ 813 milliarder på det amerikanske militæret, opp fra $ 782 milliarder i 2022. Når kostnadene til Department of Veterans Affairs og kostnadene for gjeld fra tidligere forsvarsutlegg legges inn, stiger tallet til over $ 1 billion. Og da er fortsatt ikke de hundrevis av milliarder brukt på føderale, statlige og lokale politistyrker og på USAs etterretningsapparat nevnt.

USA bruker mer på sitt militær enn de neste 10 landene til sammen. Lindsay Koshgarian fra Institute for Policy Studies skrev i Newsweek: «USA aleine bruker allerede 12 ganger mer på militæret enn hva Russland gjør. Kombinert med Europas største på militærutgifter anvender USA og landets allierte på kontinentet samlet sett 15 ganger mer enn hva Russland gjør.»

Forsvarsminister Lloyd Austin kunngjorde budsjettforslaget, der han sa: «Vi forespør om ... mer enn $ 40,8 milliarder for marinens slagkraft, for å inkludere ytterligere ni skip til kampstyrken, og nesten $ 12,6 milliarder for å modernisere hærens og marinekorpsets stridskjøretøyer. Vi forespør i dette budsjettet om mer enn $ 130,1 milliarder for forskning og utvikling – som er en rekord.»

Budsjettet foreslår å oppgradere og modernisere hvert eneste aspekt av USAs atomvåpenarsenal, fra atomubåter til bombefly og missiler. Det inkluderer $ 35,4 milliarder for å «utvikle, anskaffe og modernisere» USAs atomvåpen, deriblant:

•   $ 6,3 milliarder for ubåter av typen Columbia-class Ballistic Missile Submarine;

•   $ 5 milliarder for bombefly av typen B-21 Long Range Strike Bomber;

•   $ 3,6 milliarder for en ny klasse interkontinentale ballistiske missiler, kalt Ground Based Strategic Deterrent; og

•   $ 1 milliard for en ny generasjon kjernefysiske kryssermissiler, kalt Long-Range Stand-Off (LRSO) Missile.

Budsjettet allokerer i tillegg $ 56,5 milliarder til «Dødelige luftstyrker» [‘Lethal Air Forces’], inkludert anskaffelsen av 61 stykk kampfly av typen F-35 Joint Strike Fighters, til en pris av $ 11 milliarder. Det bevilger ytterligere $ 25 milliarder til missilforsvar, $ 7,2 milliarder til «langdistanse-beskytning» [‘long-range fires’], inkludert hypersoniske missiler, og $ 27 milliarder til «verdensromstyrken» [‘Space Force’] opprettet under tidligere president Trump.

Forsvarsbudsjettet for 2017, det siste budsjettet utarbeidet av Obama-administrasjonen, beløp seg til $ 583 milliarder. Donald Trump økte militærbudsjettet hvert år av hans presidentskap, til tross for at

han presiderte over en nedtrekking av antall amerikanske tropper i Irak og Afghanistan.

Under tilsyn av forsvarsminister James Mattis erklærte USA i 2018, i landets nasjonale sikkerhetsstrategi at «Stormaktkonkurranse – ikke terrorisme – er nå hovedfokuset for USAs nasjonale sikkerhet.»

Dokumentet kodifiserte det som faktisk i årevis hadde vært det dominerende konseptet i Pentagon-planleggingen: At det amerikanske militæret skulle fokusere på forberedelser til å utkjempe en krig med Russland og Kina. For dette formålet hadde Obama-administrasjonen allerede satt i gang en utvidelse av det amerikanske atomvåpenarsenalet for flere billioner dollar, en plan videreført og intensivert under Trump og nå Biden.

Selv Bidens forslag er bare utgangspunktet. Det faktiske budsjettet, som vedtatt av Kongressen, vil sannsynligvis bli enda større enn det som er foreslått av Biden og Pentagon.

Republikaner-senatoren Jim Inhofe sa på onsdag at budsjettet «forespør ikke om den reelle veksten vi trenger,» og oppfordret Kongressen til å «gjøre vår due diligence og vår konstitusjonelle plikt» og besørge enda mer finansiering.

Dette temaet ble gjentatt i en lederartikkel i Wall Street Journal, som klaget over at «forsvarsutgifter fortsatt ville være rundt 3,1% av økonomien» under Bidens budsjett. Målet burde være, ifølge Journal, å øke militærutgiftene til minst 5 prosent av økonomien – dvs. nesten to-tredjedels økning.

«NATO trenger mer våpen og mindre smør», skrev Glenn Hubbard, den tidligere styrelederen for Council of Economic Advisers, i en ytringskronikk i Wall Street Journal, der han forlangte kutt i sosiale programmer. Uttrykket har sitt opphav fra nazilederen Hermann Görings uttalelse, som da Tyskland forberedte seg for verdenskrig i 1936 erklærte: «Våpen vil gjøre oss mektige; smør vil bare gjøre oss feite.»

Følgekonsekvensen av massive militærutgifter er nedskjæringer i alt annet. Det gigantiske militærbudsjettet ble annonsert samtidig som mer enn 1 000 amerikanere hver dag dør av Covid-19-pandemien. Sentralt viktige og livreddende programmer blir eliminert, begrunnet med påstanden at det ikke er penger til å kunne betale for dem.

Det føderale programmet for å kompensere sykehus som behandler uforsikrede pasienter med Covid-19 gikk i forrige uke tomt for finansieringsmidler, som betyr at Covid-19-tester for uforsikrede pasienter ikke lenger er gratis, «på grunn av mangel på tilstrekkelig med midler». Finansieringen av Covid-19-vaksiner for uforsikrede opphører i neste uke, mens føderale leveranser

av monoklonale antistoffer kuttes.

Samtidig som regjeringen bruker uforlignelige summer på militæret sa Biden at hans administrasjon vil «balansere» budsjettet. «Vi skal gjenopprett orden i vår budsjett-hus» – dvs. krigsmaskina vil bli finansiert av et intensivert angrep på arbeiderklassen, samtidig som kostnadene for basisvarer øker med rater som er tosifrede.

USA blir mer og mer forvandlet til en garnisonstat som har to essensielle funksjoner: Finansieringen av et militær-politi-apparat, og redningen av de rike. Forberedelsene for verdenskrig er samtidig forberedelser til krig mot arbeiderklassen.

Alle påstandene om at Biden-administrasjonen ville åpne opp «spillerom» for sosial reform er knust i prosessen, og avslører Bernie Sanders’ absurde og latterlige påstand at Biden ville bli den «mest progressive presidenten siden FDR». Det demokratiske partiet har nok en gang demonstrert at det er et parti av Wall Street og militær-etterretningsapparatet.

Det voksende skjæringen mellom avledingen av sosiale ressurser over til militære utlegg og offensiven mot arbeiderklassen, gjør én ting til overmål klart: Den sosiale støttebasen for opposisjon mot krig er arbeiderklassen.

Oppsvinget i levekostnadene rundt om i verden utløser et globalt utbrudd av klassekampen. Den voksende globale bevegelsen av arbeiderklassen utgjør det essensielle sosiale støttegrunnlaget for kampen mot krig. Men denne bevegelsen må bli bevæpnet med perspektivet for sosialisme. Den må ha som mål å styrte det kapitalistiske nasjon-stat-systemet som er roten til ulikhet og krig.

Loading