Perus president Pedro Castillo utplasserte seint mandag kveld hæren, innledet en unntakstilstand og erklærte portforbud for hele tirsdagen, i hovedstaden Lima og den nærliggende havnebyen Callao, samtidig som protester over de raskt stigende levekostnadene spredte seg over hele landet. Seinere på tirsdag, da det ble klart at portforbudet bare ville utløse dypere protester, opphevet Castillo portforbudet.

Det som for åtte dager siden startet som en ledelsesstøttet streik av lastebilsjåfører over de stigende drivstoffkostnadene har nå utviklet seg til en bredere bevegelse som omfatter småbønder i landets fattige sentrale høylandsregion, så vel som ungdommer og arbeidere i Lima. Inflasjonen i Peru nådde fredag et toppnivå for de siste 26 år, der prisen på forbruksvarer på grunn av krigen i Ukraina hadde steget 1,5 prosent sammenlignet med forrige måned.

Selv om Peru ligger 12 800 kilometer fra Ukraina har stigende priser forårsaket av krigen, USA/EU-sanksjoner mot Russland og sammenbrudd i forsyningskjeder, utløst sosiale protester fra arbeidere over hele verden. Tilsvarende eksplosive protester finner for tiden sted på Sri Lanka, og store demonstrasjoner og streiker har også funnet sted i Sudan, Albania, Irak, Tunisia, Storbritannia, Brasil, Tyrkia, Egypt, Spania, USA, Canada og andre steder.

I en midnattstale til nasjonen på mandag kunngjorde Castillo – en tidligere lærer-streikeleder som vant valget i 2021 ved å posere som venstreorientert – et totalforbud mot forflytninger i offentligheten i Lima og Callao, og beordret millioner av mennesker til å forbli i deres hjem, og forbød alle unntatt de essensielle sektorer å vise seg i offentligheten, selv for å dra på jobb eller foreta nødvendige innkjøp. Nedstengningsordren forbød også offentlige forsamlinger og fritok heller ikke lokaliseringer for Covid-vaksinering.

I sin raskt annonserte tale sa Castillo: «For å gjenopprette fred og intern orden, har ministerkabinettet gått med på å erklære immobiliseringen av innbyggerne fra kl. 02:00 til kl. 23:59 tirsdag den 5. april.»

Han beordret protesterende til å «respektere offentlig og privat eiendom» og sa at størrelsen på demonstrasjonene reflekterer raseri over «krav som ikke har blitt tatt hensyn til over lang tid, som ble forverret av Covid-19-pandemien og nå av konfliktene i den internasjonale situasjonen».

Ordren betød at en tredjedel av landets befolkning gikk glipp av en arbeidsdag. Juan Gutierrez, en 45 år gammel klesarbeider, sa til Al Jazeera: «Vet du hva det vil si å miste en dag? Vi må jobbe for å spise.» Tirsdag ettermiddag kunngjorde Castillo-regjeringen at de vurderer å utvide nedstengningen forbi tirsdagen og implementere den i en nasjonal målestokk. Så, noen timer seinere, kansellerte Castillo brått portforbudet, og bidro dermed bare til den spinnende politiske krisen da det ble tydeligere at portforbudet bare forårsaket et dypt raseri.

En avtale oppnådd i løpet av helgen mellom regjeringen og ledere for lastebiltransportbransjen og landbruksindustrien klarte ikke å få stoppet protestene, som tidligere hadde vært begrenset til streikende lastebil- og drosjesjåfører. Avtalen inkluderte ikke bare midlertidig eliminering av de fleste drivstoffavgifter, men også kutt i matvareprisene og en 10 prosent heving av den nasjonale minstelønna, som nå skal tilsvare $ 332 per måned [NOK 2 887].

Kunngjøringen av en avtale fant sted etter at tusenvis hadde protestert sist fredag i byen Huancayo, Junín, beliggende rundt 240 kilometer fra Lima. Demonstranter som krevde å få senket prisene ble der møtt med brutal statsrepresjon. Demonstrasjonenes størrelsen og militans i Huancayo var bemerkelsesverdig, fordi byen er en høyborg for det regjerende partiet Peru Libre og mange av demonstrantene forklarte at de selv hadde stemt på Castillo, som nå har en godkjenningsvurdering som har sunket ned til midten av 20-prosenttallet.

I den sørlige byen Ica beleiret fattige landbruksarbeidere de mye forhatte bomstasjonene på motorveiene og brant dem ned. Skoler i mange regioner ble stengt på fredag, på grunn av protester. Totalt er det rapportert at fem personer så langt er drept.

Blokadene av de fleste store motorveiene fortsatte på mandag mens spontane og sosialt eksplosive protester over matmangel fant for første gang sted i Lima, den tredje største byen i Sør-Amerika, med en befolkning på 11 millioner og en av verdens store megabyer. Betydelige demonstrasjoner fant sted i ei rekke arbeiderklassedistrikter i byen, der videoer gikk viralt som viser folk som bryter seg inn i dagligvarebutikker på jakt etter mat.

Som en indikasjon på at bevegelsen får støtte fra arbeiderklassens industrisentre forsøker nå den viktigste fagforeningsorganisasjonen, Confederación General de Trabajadores del Perú (CGTP), å forebygge en ukontrollert og spontan streikebevegelse, ved å kunngjøre en generalstreik for torsdag, med demonstrasjoner over hele landet og en marsj til presidentpalasset i Lima.

I en pressemelding som kunngjorde streikeoppropet, advarte CGTP-generalsekretær Gerónimo López mot voksende sosial uro, og erklærte at «folket forlanger at regjeringen følger opp sine kampanjeløfter, ved å heve minstelønna til et nivå som samsvarer med de grunnleggende familieutgiftene.»

Frykt for at protester skal spre seg ytterligere ble uttrykt av den høyreorienterte kongressrepresentanten Jorge Montoya, som fortalte media på mandag at unntakstilstand og portforbud var nødvendig fordi masser av fattige peruanere forberedte seg på å «komme ned fra åsene og plyndre byen, ikke bare her [i Lima], men også på forskjellige steder over hele landet. Hovedstaden er et emblematisk sted, og den må beskyttes.»

Deler av den peruanske styringsklassen, som er fiendtlig innstilte fra høyre til Castillo-regjeringen, har forsøkt å bruke krisen til å presse på for at han skal fjernes fra embetsvervet. To parlamentariske forsøk de siste månedene på å felle Castillo har mislyktes. Castillo slo i fjorårets presidentvalg hans høyreorienterte rival Keiko Fujimori, datter av den tidligere diktatoren Kenji Fujimori, med en syltynn margin, midt under en hysterisk antikommunistisk kampanje i selskapspressen. Siden han kom til makten har Castillo samarbeidet med bankene og utenlandsk finanskapital for å få pålagt innstramminger og har gått tilbake på hans valgløfter om sosial reform.

Men den høyreorienterte pressen har gjort det klart at frustrasjonen med Castillo er basert på hans manglende evne til å få stoppet protestene. Næringslivsavisa El Comercio beskyldte Castillo, i en lederartikkel på tirsdag, for å ha fordømt demonstrantene som betalte provokatører, en taktikk som bare herdet folks støtte til protestene og dermed «forverret volden på steder som i Huancayo».

Lederartikkelen kritiserte Castillos justisminister, Félix Chero, for å håne innvirkningen av tirsdagens heldagsportforbud på byens arbeiderklasse, i frykt for at det ville utløse enda større protester. På spørsmål om hvordan Limas fattige innbyggere skulle finne mat dersom de ble pålagt å oppholde seg hjemme, sa Chero: «Jeg tror ikke noen vil gå uten mat, for dette er bare én dag.» El Comercio advarte: «Denne kommentaren, i en annen tidsepoke og på et annet sted, ville ha vært bensin for Den franske revolusjonen.»

Det er voksende bekymring i mediene i de store imperialistlandene over veksten av protester på steder som Peru og Sri Lanka.

«Stigende priser truer regjeringer overalt,» advarte Bloomberg på tirsdag, i en artikkel som refererer til innføringen av portforbud i Lima. «Selv om borgere i noen land kan ta det greit å måtte betale mer dersom det bidrar til å presse Russland til å stoppe krigen, så vil mange andre rett og slett skylde på dem som sitter ved roret. Dét er risikoen for alle verdens ledere, uansett hva de synes om Putin.»

Guardian skrev på tirsdag om Castillo, i en artikkel med tittelen «Drivstoffprotester utløser portforbud i Lima, der krisen i Ukraina berører Sør-Amerika» at: «Skolelæreren fra en småbondefamilie vant valget i fjor knepent, med støtte fra de fattige på landsbygda. Nå driver mange av hans tidligere støttespillere, blant dem bønder og transportarbeidere, protestene inn i deres andre uke, mens regjeringen sliter med å få ned prisene.»

New York Times publiserte også en ytringskronikk på tirsdag, som sa: «Før krigen hadde omtrent 811 millioner mennesker rundt om i verden ikke nok å spise. Dette tallet kan øke enormt denne sultsesongen, tiden mellom vårplantingen og innhøstingen, som er da matlagrene ofte går tomme. Krigens mange implikasjoner er urovekkende. Matkriser fører ofte til sosial uro, konflikter, mislykkede regjeringer og massemigrasjoner. Noen forskere peker for eksempel på stigende matvarepriser som en pådriver for omveltningene i Den arabiske våren i 2011.»

Alt tyder på at den økonomiske og sosiale krisen i Peru vil eskalere i ukene som kommer. Peru importerer 1,2 millioner tonn gjødsel i året, derav mer enn halvparten fra Russland. Den 19. mars erklærte landet en nødssituasjon på grunn av matusikkerhet, forårsaket av de stigende kostnadene for gjødsel.

Streiker og protester over de stigende levekostnadene tiltar over hele Latin-Amerika. En streikebevegelse utvikler seg i Brasil blant lærere og andre deler av arbeiderklassen, mens den argentinske regjeringen tirsdag annonserte en kontantutbetaling til pensjonister på 6 000 pesos (NOK 452) for å imøtekomme de raskt stigende matvareprisene.

Sosialisters oppgave er å forvandle denne objektive verdensbevegelsen til en selvbevisst arbeiderklassebevegelse mot imperialistkrig og kapitalistsystemet.