De utålelige økningene av levekostnader utløst av USA/NATO-krigen mot Russland i Ukraina produserer nå ei massiv bølge av arbeiderklasseprotester over hele verden. To år inn i en pandemi som har drept 20 millioner mennesker og som fortsatt raser, koker nå det sosiale raseriet som har bygget seg opp rundt kjøkkenbord og på fabrikkgulvene over, og ut i gatene. Masser av mennesker av alle ulike bakgrunner av hudfarge, etnisitet og språk, kommer til den samme konklusjonen: Livet kan ikke fortsette på den gamle måten.

Femti dager etter Russlands invasjon av Ukraina finner det nå sted protester på alle kontinenter, der demonstranter trosser innført unntakstilstand og reagerer på politirepresjon ved å vokse i størrelse og intensitet. De initielle protestene i Peru, Sudan og på Sri Lanka bare fortsetter, og de brer seg nå til tett befolkede og mer urbane land. I de store imperialistmaktene møter nå de samme regjeringene som planla den nåværende krigskrisen voksende streikebevegelser, som fagforeningsbyråkratiene desperat bestreber seg på å få holdt tilbake.

De siste dagene har kommuneansatte, statsansatte, oljearbeidere, telekommunikasjonsarbeidere og lærere i Iran lagt ned arbeidet, med krav om massive økninger av lønninger og pensjoner. Økonomen Ibrahim Razzaqi sa til avisen Shara at «for hver dag som går blir samfunnet mindre tolerant overfor alle sine problemer», og at Iran er vitne til «et folkelig utbrudd, over kritiske levekår».

I Indonesia, verdens fjerde største land målt etter antall innbyggere, brøyt det i forrige uke ut store studentdemonstrasjoner på grunn av den stigende prisen på matolje, og av president Joko Widodos nylige kunngjøring at han har til hensikt å bli sittende i en ny periode. Demonstranter i Jakarta, Sør-Sulawesi, Vest-Java og andre områder av landet, konfronterte brutal politiundertrykkelse, der én demonstrant ble påført livstruende skader.

I Pakistan er bekymring innen styringsklassen over protester mot stigende priser ved kjernen av den nylige parlamentariske avsettingen av tidligere statsminister Imran Kahn. Den engelskspråklige avisa The Diplomat skrev torsdag at matvareprisene i landet det siste året har økt med 15 prosent, og at i likhet med Sri Lanka og Peru, «er Pakistan det foreløpig siste offer for politisk ustabilitet. Forekomsten av panikk i råvare- og finansmarkedene; en global inflasjonsspiral, stigende matvarepriser og en økning av protester, spesielt i framvoksende markeder, viser at denne prosessen ikke vil bli begrenset til Pakistan eller Sri Lanka.»

I Latin-Amerika, en region man en gang trodde var relativt skjermet fra nedgangen i russisk og ukrainsk eksport, fant det i forrige uke sted massedemonstrasjoner i Buenos Aires, Argentina, der en trailersjåførstreik har kvalt landets korneksport. Den spanske avisa El País bemerket torsdag at «konflikten på gata vokser sammen med den lokale valutaens tap av kjøpekraft», der inflasjonen fra mars til april steg med 6,7 prosent, og inflasjonsraten på årsbasis har steget til 55 prosent.

En streik av trailersjåfører, drosje- og buss-sjåfører stengte i forrige uke ned Honduras, som regjeringen til Xiomara Castro responderte på med å heve avgiftene for arbeiderklassepassasjerene.

Sosial misnøye vokser også i verdensimperialismens sentre. I USA, der inflasjonen har steget til en årlig rate på 8 prosent, autoriserte torsdag 30 000 dørvakter for luksusleiligheter i New York City, en streik. Dette kraftfulle tegnet på motstand kommer samtidig med at kontrakter for hundretusenvis av arbeidere i kritisk viktige bransjer er satt til å utløpe de kommende ukene.

I Storbritannia advarte avisa The Guardian i en lederartikkel i forrige uke for at Storbritannia «glir inn i en sosial og økonomisk krise, som folket ikke har sett maken til på flere tiår. Husholdningenes drivstoffregninger er på vei til å toppe £ 2 400 innen høsten, mens prisene i en dagligvarebutikk skyter i været.» Inflasjonen i Storbritannia var i forrige måned på 7 prosent, den høyeste siden 1992.

Guardian bemerket: «I én prognose vil én av tre briter – 23,5 millioner mennesker – i år ikke ha råd til å dekke deres levekostnader.»

I alle land slåss de streikende og protesterende demonstrantene om liv-og-død-spørsmål. Globalt har matvareprisene steget med 34 prosent siden i fjor. Russlands invasjon av Ukraina er brutal og hensynsløs, men hvem kan tro på krokodilletårene fra NATOs regjeringer og deres mediepropagandister, når det er deres forlengelse av krigen som tvinger milliarder til å konfrontere sult i ulike grader av umiddelbarhet.

I de fattige regionene Vest- og Øst-Afrika står titalls millioner ansikt til ansikt med sult. I Midtøsten og Nord-Afrika vil allerede lave matvarebeholdninger tømmes i løpet av noen uker. Alle disse er regioner ødelagt av innvirkningene av de siste tretti årenes amerikanske kriger. Og mens krigen i Ukraina trekker ut og nå rammer vårinnhøstingen, vil avlinger som skulle ha matet milliarder av mennesker ligge brakk. I månedene framover vil kutt i gjødseleksporten fra Russland og Hviterussland redusere de globale avlingene med opptil halvparten.

FN publiserte i forrige uke en sterk advarsel om den globale arbeiderklassens nye oppsving. Dokumentet, med tittelen «Global innvirkning av krig i Ukraina på mat-, energi- og finanssystemet», fastslår at «krigen i Ukraina, i alle dens dimensjoner, produserer alarmerende kaskadeeffekter for en verdensøkonomi som allerede er rammet av Covid-19 og klimaendringer, med spesielt dramatiske konsekvenser for utviklingsland.»

FN advarte for at 60 prosent av regjeringene i utviklingsland har så stor gjeld til verdens banker og selskaper at de ikke vil være i stand til å besørge subsidier til dem som påvirkes av de stigende prisene. En annen nøkkelfaktor for eksplosiviteten i de nylige protestene, erkjente FN, er koronaviruspandemiens ødeleggende innvirkning på arbeiderklassen, som har resultert i «store sosiale og økonomiske arrdannelser».

Det som nå oppstår, skrev FN, er en «perfekt storm» av sosial misnøye. «I et miljø med allerede høye nivåer av sosioøkonomisk stress på grunn av Covid-19s innvirkninger truer nå stigningen av matvareprisene følgekonsekvenser, med påfølgende sosiale uroligheter.»

Disse nervøse uttalelsene fra kapitaliststyrets store og vesentlige institusjoner viser at imperialistregjeringene har mislyktes i deres forsøk på å bruke krig for å avlede fra tiltakende innenlandske spenninger. Tvert imot, den eskalerende pådriveren til verdenskrig produserer sosiale eksplosjoner.

Det spontane utbruddet av protester over hele verden er en objektiv prosess, produsert av det kapitalistiske verdenssystemets enorme krise. Transformasjonen av denne objektive prosessen til en bevisst bevegelse for sosialisme er et spørsmål om byggingen av det revolusjonære lederskapet, Den internasjonale komitéen av Den fjerde internasjonale (ICFI).

ICFI, og de tilknyttede Socialist Equality Partiene, ungdomsorganisasjonen International Youth and Students for Social Equality (IYSSE), og Den Internasjoanle Arbeideralliansen av Grunnplankomitéer (IWA-RFC), arrangerer på maidagen for internasjonal arbeiderklassesolidaritet, søndag 1. mai (kl. 21:00 norsk tid), et online-stevne.