Med ordren for Julian Assanges utlevering til USA, utstedt av en britisk Magistrates Court i forrige uke, er WikiLeaks-grunnleggeren nærmere enn noen gang før å bli satt på et fly og begravet i et amerikansk supermax-fengsel han aldri ville komme ut av.

Saken hans er sendt over til den britiske innenriksministeren Priti Patel, som med hennes høyreorienterte, militaristiske regjering vil gummistemple ordren. Det forligger bestemmelser som åpner for en ytterligere anke fra Assange. Men det britiske rettsvesenets handlinger det siste tiåret viser at ingenting kan tas for gitt. Det er alle muligheter for at Assanges rett til å anke vil bli avvist, som den ble av Storbritannias Supreme Court over et annet lovpunkt i forrige måned.

Assange har fire uker på seg til å komme med uttalelser til Patel før hun skriver under på utleveringen den 18. mai.

Responsen fra Australias Liberal-National-koalisjonsregjering, og i sin helhet støttet av Labor Party, har vært å stå til side mens de britiske domstolene på vegne av amerikansk imperialisme gummistempler hans utlevering.

Finansminister Simon Birmingham uttalte, som respons på spørsmål fra Australian Associated Press (AAP): «Den australske regjeringen vil ikke komme med noen representasjoner til den britiske innenriksministeren.»

Birmingham erklærte i stedet: «Vi stoler på til det britiske rettssystemets uavhengighet og integritet.» Dette er det samme «rettssystemet» som i to år har holdt Assange innesperret i fengselet Belmarsh, kalt Storbritannias Guantanamo Bay, uten siktelse, mens det tråkket på hans juridiske rettigheter og tilrettela for den fabrikkerte amerikanske utleveringsanmodningen.

Birmingham sa regjeringen ville fortsette å besørge Assange «konsulær bistand». I praksis innebærer dette at utenriksdepartementets byråkrater overvåker forverringen av Assanges helse og framdriften i hans forfølgelse, ikke for å sette en stopper for det, men for å begrense enhver politisk skade for regjeringen. «Konsulær bistand» er også omfanget av Labors «støtte» til Assange.

Den medskyldige reaksjonen på rettsbeslutningen kommer samtidig med en konspirasjon av taushet i den offisielle kampanjen for det australske valget, som skal holdes 21. mai, bare tre dager etter at Patels kjennelse blir bekjentgjort. Denne informasjonsblackouten blir håndhevet av regjeringen, Labor Party, De Grønne og pressen, inkludert de segmentene som poserer som «liberale» og «progressive».

Det er to grunnleggende årsaker til tausheten.

For det første, alle de offisielle partiene støtter Australias tiltakende engasjement i USA-ledede kriger og militære forberedelser, medregnet Washingtons eskalerende konfrontasjoner med Kina og Russland med siktemål å sikre amerikansk imperialistisk hegemoni. De er forpliktet til å undertrykke enhver opposisjon mot krig, som Assange faktisk personifiserer.

Selskapsmedienes journalister deltar, ikke bare fordi de er ansatt av milliardærer eller statlige kringkastere. De kan ikke identifisere seg med Assange, en journalist som blir forfulgt for å ha fortalt sannheten, fordi deres profesjonelle virke er det motsatte – nemlig å fortelle løgner på vegne av regjeringer og styringseliten som helhet, om krig og alle andre spørsmål.

For det andre, det offisielle politikk- og medieetablissementet er seg meget bevisst at skulle Assanges situasjon bli allment kjent, da ville det bli strie strømmer av raseri og opposisjon.

Det har vært erfaringen aktivister fra Socialist Equality Party (SEP) har opplevd de to første ukene av den inneværende valgkampen. Når Assange blir brakt på banen anser dem som husker ham WikiLeaks-utgiveren som en modig og heroisk størrelse som har gjort verdens befolkning en enorm tjeneste i kampen for sannhet, og mot krig. Arbeidere, og spesielt unge mennesker, hvorav mange aldri engang har hatt anledning til å høre om Assange, er opprørte over å bli holdt i mørket.

Det kritiske spørsmålet er hvordan disse sentimentene kan utvikles og føres framover.

Flere prominente Assange-supportere har hevdet at fjerningen av koalisjonsregjeringen ville forbedre hans utsikter. John Shipton, Assanges far, sa i forrige uke, såframt Labor blir valgt: «Selvfølgelig ville ting endre seg... Dette er en flott anledning for oss. Et nytt parlament har mye mer rom å bevege seg på... Jeg snakker med mange av dem. De vil ikke ha dette hengende rundt halsen som en albatross.»

Desperasjonen Assanges slektninger må føle etter å få slutt på hans forfølgelse er helt forståelig. Men det må sies rett ut: Valget av en Labor-regjering vil ikke endre noe som helst. Det å antyde noe annet tjener bare til å lede det stigende antallet arbeidende mennesker som støtter WikiLeaks-grunnleggeren inn bak hans dødeligste fiender.

Labors utenriksminister Penny Wong ble stilt de samme spørsmålene fra AAP, og avga svar som i substans var identiske med Birminghams. Alt hun la til var en dose kynisme, med de bekymringsfulle ord: «Jeg forstår hvorfor ikke bare Assanges personlige supportere, men mange australiere mer generelt, er bekymret for dette.»

Men, som AAP rapporterte: «Penny Wong sier at det i siste instans er en beslutning som er opp til Storbritannias innenriksminister.» Wong gjorde det klart, framfor alt for Biden-administrasjonen, at en Labor-regjering ikke ville anvende sine ubestridelige diplomatiske og juridiske fullmakter for å sikre Assanges løslatelse, slik regjeringer har gjort i flere andre tilfeller der statsborgere blir forfulgt i utlandet.

Labors perspektiv for Assange ble avslørt da Wong erklærte: «Vi forventer også at regjeringen fortsetter å søke forsikringer fra både Storbritannia og USA om at han blir behandlet rettferdig og humant.»

For Wong og Labor er Assanges oversendelse til US Central Intelligence Agency (CIA), som planla å myrde WikiLeaks-grunnleggeren, med andre ord et fullført faktum. Labor vil bare pliktskyldigst be om at CIA-snikmorderne behandler Assange pent.

Labor-leder Anthony Albanese har aldri én gang oppfordret til løslatelse av Assange, eller kritisert hans forfølgelse. Og Labor, under Albaneses ledelse, avfeide et forslag fra De Grønne om at det australske Senatet skulle granske påfølgende australske regjeringers respons på hans forfølgelse. Ikke bare er Labor Party fiendtlig innstilt til kampen for Assanges frihet. De motsettter seg til-og-med å diskutere hans forfølgelse i parlamentet.

De Grønne, som tidvis har utgitt seg som forsvarere av WikiLeaks-grunnleggeren, har for deres del droppet saken under valgkampen, da de fører kampanjer for en ordning om maktdeling med en minoritetsregjering ledet av Labor.

En slik avtale ville bli basert på Labor-Greens-regjeringen til statsminister Julia Gillard, som i 2010 stemplet Assange som en kriminell, illegalt forsøkte å kansellere hans pass og lovet å bistå etterretningsbyråene med å få ødelagt WikiLeaks. Gillards lovløse handlinger gikk hånd i hånd med hennes støtte til «vippa til Asia», den enorme amerikansk militæroppbygging som forberedelser til krig med Kina.

Mer enn et tiår seinere er forberedelsene til denne krigen langt mer framskredne. Wongs erklæring om at Labor ikke ville få Assange løslatt har mer å gjøre med denne nåværende situasjonen enn med Wikileaks-redaktørens tidligere avsløringer. Den hysteriske responsen fra Labor på sikkerhetsavtalen som regjeringen på Salomon-øyene har signert med Kina, er knyttet til forberedelsene til krig mot Kina. Labor har også støttet regjeringens finansiering og bevæpning av den ukrainske regjeringen i den eskalerende krigen mot Russland.

Wong og Albanese gjort har gjort det klart at en Labor-regjering ville jobbe i den tetteste kollaboreringen med Biden-administrasjonen, der den gjennomfører provokasjoner og trusler mot Beijing. Tror noen virkelig at Labor Party, under disse omstendighetene, vil forlange at Biden avslutter forfølgelsen av Assange, som USA har brukt over ti år og utallige millioner av dollar på å forfølge?

Valgkampen er preget av den fullstendig frakoblingen mellom den politiske eliten og den arbeidende befolkningen i alle anliggender. Det foreligger en enorm fiendtlighet mot sosial ulikhet, de massive utdelingene til storselskapene, «la det rase»-politikken på Covid-19, skyhøy inflasjon og krig. Disse sentimentene begynner å komme til uttrykk i streiker og andre kamper, fra sykepleiere, eldreomsorgsarbeidere og andre deler av arbeiderklassen.

Dette er støttegrunnlaget for demokratiske rettigheter, medregnet kampen for å få Assange løslatt. Supportere av WikiLeaks-grunnleggeren må utfordre denne offisielle taushetskonspirasjonen, avsløre de offisielle partienes medvirkning til hans forfølgelse og vende seg til arbeiderklassens framvoksende arbeidslivsaksjoner i kampen for å bygge en bred, folkelig bevegelse som krever at en australsk regjering handler for å sikre hans løslatelse. SEP er det eneste partiet i det føderale valget som bestreber seg for å utvikle en slik bevegelse.

Contact the SEP:
Telefon: (02) 8218 3222
E-post: sep@sep.org.au
Facebook: SocialistEqualityPartyAustralia
Twitter: @SEP_Australia
Instagram: socialistequalityparty_au
TikTok: @SEP_Australia

Authorised by Cheryl Crisp for the Socialist Equality Party, Suite 906, 185 Elizabeth Street, Sydney, NSW, 2000.