I forkant av Russlands «Seiersdag» den 9. mai, minnesmarkeringen som feirer Nazi-Tysklands nederlag i andre verdenskrig – som Sovjetunionens Røde Armé leverte det avgjørende bidraget til – har USA og landets NATO-allierte systematisk arbeidet for å eskalere krigen med Russland.
G7-gruppa av imperialistland kunngjorde søndag planer om å stoppe import av russisk olje og gass.
G7-gruppa trakk i sin uttalelse en absurd parallell fra den USA-ledede bestrebelsen for å bryte opp Russland, og omgjøre landet til imperialismens semi-koloniale protektorat, til kampen mot fascismen under den andre verdenskrig.
«I dag, den 8. mai, minnes vi, lederne av gruppa av syv (G7), sammen med Ukraina og det bredere globale samfunn, slutten på den andre verdenskrigen i Europa, og frigjøringen fra fascismen og det nasjonalsosialistiske terrorveldet, som forårsaket umåtelige ødeleggelser, usigelige grusomheter og menneskelig lidelser,» heter det i uttalelsen.
I realiteten er G7s foreslåtte tiltak fundamentalt sett innrettet på å bringe Russland under imperialistisk dominans. Målet er, med ordene til New York Times-reporter Roger Cohen, å bringe «den russiske økonomien ned på knærne».
Mens det stalinistiske byråkratiet i 1991 ødela Sovjetunionen og gjenopprettet kapitalismen i Russland, står i dag imperialistmaktenes politiske orienteringer i siste instans i tradisjonen fra krigsmålene forfulgt av tysk imperialisme da Hitler invaderte Sovjetunionen for 81 år siden.
I dag, 77 år etter slutten av den andre verdenskrig i Europa, balanserer verden igjen på randen av en verdensomspennende militær brannstorm.
I en uttalelse på G7-toppmøtet skrøyt Det hvite hus: «Våre uforlignelige sanksjoner utgjør allerede en enorm belastning for Russlands økonomi, og våre eksportkontroller har strupet Russlands tilgang til kritisk viktig teknologi og globale forsyningskjeder.»
Disse handlingene er «anslått å ville utslette de siste 15 årene av økonomiske vinninger i Russland.» Uttalelsen la til: «Nesten 1 000 private selskaper har forlatt Russland, og rapporter tyder på at mer enn 200 000 russere, hvorav mange høyt utdannede, har rømt landet. Alle disse kostnadene vil forsterkes og intensiveres over tid.»
«Vi forplikter oss til å fase ut vår avhengighet av russisk energi, inkludert ved å fase ut eller forby import av russisk olje,» sa G7 i sin uttalelse.
Målet, med Det hvite hus’ ord, er å kutte «hovedpulsåra» for Russlands økonomi. USA har allerede forbudt import av russisk olje, og EU diskuterer aktivt et tilsvarende forslag.
G7 kom med sin kunngjøring etter et videomøte med den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj.
G7 sa i sitt kommuniké at de siden krigen startet hadde besørget Ukraina med våpen og annen bistand for $ 25 milliarder.
Denne kunngjøringen kom etter at offisielle embetsfunksjonærer i Det hvite hus fortalte ledende amerikanske publikasjoner at USA var aktivt involvert i drap av russiske generaler i Ukraina, og i senkingen av krysseren Moskva, flaggskipet i Russlands Svartehavsflåte.
Samme dag som G7-toppmøtet reiste presidentfru [First Lady] Jill Biden til Ukraina for å møte president Volodymyr Zelenskyj; også Canadas president Justin Trudeau reiste søndag til Ukraina.
Avisa Guardian rapporterte: «Den kanadiske statsministeren Justin Trudeau turnerte Irpin, en forstad til Kyiv, åsted for noen av Russlands verste tidlige angrep, på en travel dag med VIP-besøk i Ukraina. Bärbel Bas, parlamentspresident for den tyske Bundestag, og Kroatias statsminister Andrej Plenković, møtte også Zelenskiyj i Kiev på søndag.»
Storbritannias statsminister Boris Johnson berømmet G7-medlemmene i hans bidrag til G7-toppmøtet, for deres handlinger for å forsyne Ukraina med «militært utstyr som tillot dem ikke bare å holde stand i Ukraina, men [å] gjenerobre terreng».
Ifølge statsministerens kontor var Johnson enig i at «verden må intensivere det økonomiske presset på Putin, på alle mulige måter, og sa Vesten ikke måtte la krigen gå over til en fastlåst situasjon».
USA skrur i mellomtiden opp våpenforsendelsene til Ukraina. Fredag kunngjorde USAs president Joe Biden ei ytterligere våpenpakke for $ 150 millioner til Ukraina. Han oppfordret Kongressen til å vedta de titalls millioner dollar i våpen og annen bistand til Ukraina som han har foreslått, og formante: «Kongressen må raskt besørge den forespurte finansieringen, for å styrke Ukraina på slagmarka.»
USA har siden krigen startet allerede besørget våpen til Ukraina for $ 3,4 milliarder, deriblant antitanksvåpen, kamikazedroner, luftvernvåpen, så vel som stridsvogner og kampfly. Søndag kunngjorde Lockheed Martin at de vil jobbe for å doble produksjonskapasiteten for Javelin-missiler.
USA kunngjorde søndag også ei rekke nye sanksjoner som blant annet avskjærer russiske medier fra å motta amerikanske annonser, så vel som at de blokkerer russiske selskaper fra å bruke amerikanske konsulenttjenester. USA innfører i tillegg visumrestriksjoner for tusenvis av russiske og hviterussiske embetsrepresentanter, så vel som sanksjoner mot Gazprombank, som mange europeiske land handler russisk gass ved hjelp av.
USAs finansminister Janet Yellen sa i en uttalelse: «Det å forhindre Russland fra å få tilgang til USAs verdifulle profesjonelle tjenester øker presset på Kreml, og avskjærer deres evne til å unndra seg sanksjoner pålagt av USA og våre partnere.»
«Til sammen er dagens handlinger en fortsettelse av den systematiske og metodiske fjerningen av Russland fra det globale finans- og økonomisystemet. Og meldingen er at det ikke vil være noen trygg havn for den russiske økonomien,» sa en embetsfunksjonær i Det hvite hus.