Så nakent frekke er represjonskreftene i Chile – på grunn av den forsvinnende lille sannsynligheten for å bli siktet for forbrytelser mot menneskerettigheter – at spesialstyrkene los Carabineros nonsjalant besørget beskyttelse for minst 11 skyttere og dusinvis av andre høyreorienterte bøller, som ved høylys dag skjøt på og kastet prosjektiler mot ubevæpnede demonstranter under en 1. mai-markering i Santiago, Chile.

Handlingene til opprørspolitiet og andre statlige represjonsstyrker der de beskyttet disse kriminelle er desto frekkere gitt at hundrevis av smarttelefoner var der og kunne fange og dokumentere det.

Fem personer, derav tre journalister fra uavhengige medieorganisasjoner, ble skutt mens de rapporterte om demonstrasjonene. Én reporter, Francisca Sandoval, fra det uavhengige mediet Señal 3 La Victoria, ble kjørt til hovedstadens sentrale akuttsykehus etter å ha blitt truffet av ei kule i ansiktet. Hun er fortsatt i kritisk tilstand. En annen reporter, kjent som Aby, fra Radio 7 Bajos de Mena, ble skutt med skarp ammunisjon og truffet i skuldra, og tre andre ble brakt til samme sykehuset.

Benjamín Lillo, direktør for Señal 3, sa i et intervju med La Red at skytterne «skjøt direkte mot oss. Av de fem personene som ble truffet er tre fra uavhengig medier. Angrepet var planlagt og med fullt overlegg.»

Det er all grunn til å tro at dette angrepet var planlagt og utført med fullt overlegg, og at det var politisk motivert. Én av de nylig identifiserte overfallsmennene har forbindelser til det fascistiske Republikanske partiet.

Myndighetene hadde gitt tillatelse til Central Clasista de los Trabajadores y Trabajadoras (Klassebevisste Arbeideres Sentral, CCTT) – en anarkosyndikalistisk organisasjon som angivelig ble opprettet i opposisjon til det offisielle fagforeningsapparatet, det korporatistiske fagforbundet Central Unitaria Trabajadora (CUT) – til å holde en motdemonstrasjon til CUTs offisielle 1. mai-samling.

Skytingene fant sted ved middagstid, mens CCTT-demonstrasjonen var på vei vekk fra samlingpunktet ned langs Avenida Bernardo O’Higgins, Santiagos hovedgate, og hadde nådd et sted kjent som Barrio Meiggs, et nabolag beryktet på grunn av forbindelser med organisert kriminalitet. I dette nabolaget blir det daglig etablert hundrevis av ambulante småforretninger under blå presenninger satt opp av desperate småhandlere som prøver å klemme ut en eksistens. Her er det en ansamling av dypt undertrykte, deklasserte og kriminelle sjikt. Fra disse elementene klekker politiet ut deres informanter og spioner.

Selv om de hadde blitt innvilget tillatelse og tidligere hadde hatt politieskorte opp til det tidspunktet, ble de marsjerende uventet konfrontert med beskytning fra en bande kriminelle elementer som dukket opp fra de provisoriske blå presenningene på nordsiden av Avenida Bernardo O'Higgins, og samtidig av et samling av spesialstyrkene los Carabineros, utstyrt med vannkanoner og pansrede kjøretøy.

I den surrealistiske situasjonen som utspant seg, bare mulig i et land der politiet er innvilget straffrihet til å begå kriminalitet, arresterte ikke los Carabineros en eneste av skytterne, men slo derimot hardt ned på demontrantene, med tåregass og vannkanoner.

Aby, en av de skadde journalistene, forklarte i et intervju at hun og et medlem av en menneskerettighetsbrigade som kom til hennes unnsetning, måtte trygle politiet om å la henne få førstehjelp.

Fotografen Manuel Iturra, en annen representant av uavhengige medier, så Sandoval bli skutt. Han fortalte Agencia Uno at han henvendte seg til los Carabineros for å advare dem om at demontrantene ble beskutt, men han ble totalt ignorert. «Bak meg kom en annen kollega som ga uttrykk for de samme bekymringene, og de bare ignorerte ham også. Det eneste vi oppnådde i det øyeblikket var at los Carabineros skjøt tåregass på oss, og rettet deres vannkanoner mot oss med forurenset vann mot det sørlige fortauet, der vi og demonstrantene var. Samtidig ble vi beskutt fra fortauet på nordsiden.»

Spesialstyrkene hadde blitt mobilisert for å håndtere forstyrrelser som fant sted på akkurat samme sted og tidspunkt som demonstrasjonstoget passerte gjennom Barrio Mieggs. Dusinvis av hettekledde menn helt uniformt kledd i svart begynte å bryte seg inn i butikkene langs gata, som var stengt for 1. mai-fridagen, og fortsatte med å sette opp barrikader med de ransakede varene og møblene. Det gjenstår å verifisere om de var agents provocateurs, men det skapte den tiltenkte effekten av å knytte deres handlinger til demonstrasjonstoget.

Den Kristelig-Demokratisk tilknyttede Cooperativa skrev: «Parallelt med demonstrasjonstoget organisert av [CUT] som marsjerte fra Plaza Baquedano langs Alameda mot vest, fant en annnen (CCTT-) demonstrasjon – eller «motdemonstrasjon» – sted, som resulterte i plyndring av kommersielle lokaler ved Estación Central, i tillegg til brenning av de blå presenningene installert i Barrio Meiggs-sektoren, og konfrontasjoner med personell fra los Carabineros.» De andre høyreorienterte selskaps- og statsdrevne mediene fulgte opp i desinformasjonskampanjen.

I løpet av dagene siden har demonstranter og uavhengige medier lastet opp en hel del bilder og videoer på sosiale medier, som viser hvor tett los Carabineros samarbeidet med antikommunistiske skyttere og kriminelle bøller.

Det kan trygt sies at uten at de uavhengige mediegruppene hadde identifisert minst 11 av de bevæpnede mennene ville ingen blitt arrestert. Som det er har bare tre blitt arrestert: Marcelo Naranjo ble dømt og satt i varetekt for å ha skutt på Francisca Sandoval; og Luis Flores og Yonaiker Fuenmayor ble dømt og satt i husarrest for ulovlig bæring og bruk av skytevåpen. Skytterne som er ansvarlige for å ha skutt de fire andre ofrene er fortsatt på frifot.

«Familien uttrykker sin avvisning og fordømmelse av påtalemyndighetens handlinger, som ikke forespurte om noen forebyggende fengsling for bæring, besittelse og skyting mot demonstrantene,» erklærte Sandoval-familiens advokat.

Han fortsatte: «Familien ønsker å uttrykke sin avvisning av innenriksministerens (Izkia Siches) opportunistiske handlinger, som i går møtte opp for å snakke med dem, og alle andre av regjeringens politiske operatører, som har forsøkt å komme hit for å senke situasjonens profil, og ikke tar på seg deres ansvar for los Carabineros’ handlinger, som opererte i samspill med og beskyttet gangsterne.»

Mens regjeringens parlamentariske venstresektorer har kommet med hule uttalelser og forlangender om en etterforskning av politiet, og har oppfordret til at direktøren for los Carabineros går av, og til-og-med har mudret opp oppfordringer om å «gjenopprette» eller «demokratisere» institusjonen, har ikke pseudo-venstre-administrasjonen til Gabriel Boric følt noen trang til å følge opp.

Sist onsdagen grep tvert imot innenriksdepartementet til forrige søndags skyteepisode for fullt ut å støtte los Carabineros og deres sjef, og for å kunngjøre tiltak for å øke politiets tilstedeværelse i hovedstadsmetropolen, og i øvrige regioner. Dette, mener de, er nødvendig for å styrke det nasjonale etterretningssystemet «for en stat med informasjon som tillater oss å forutse konflikter».

World Socialist Web Site fordømmer sist søndags skyting mot ubevæpnede demonstranter og journalister i Chile. Denne nedrige kriminelle handlingen bærer alle kjennetegn av en provokasjon, med sikte på umiddelbart å oppfordre til et opprør. På lengre sikt er det et forsøk på å intimidere en stadig mer opprørt arbeiderklasse og ungdom, som slåss mot kontinuerlig politistatsundertrykkelse og trakassering, de skyhøye levekostnadene, utrangert sosial infrastruktur og uanstendige nivåer av sosial ulikhet.