Socialist Equality Party (SEP) på Sri Lanka fordømmer president Gotabhaya Rajapakses utnevnelse torsdag kveld av partilederen Ranil Wickremesinghe som statsminister for det pro-amerikanske partiet United National Party (UNP).

Dette er nok en handling fra Rajapakse rettet mot arbeidere, ungdommen og de fattige, som forlanger presidentens og hans regjerings avsetting, og en slutt på den sosiale katastrofen som er påført dem.

Arbeidende mennesker står overfor akutte mangler og økte priser på alle basisvarer, både mat, medisiner og drivstoff, og de lider under lange strømavbrudd. Denne krisen er drevet fram av Covid-19-pandemien og av USA-NATO-stedfortrederkrigen i Ukraina mot Russland.

Rajapakses nye regjering under Wickremesinghe vil ikke adressere noen av disse betingelsene. Tvert imot, den vil snarere bare forverre dem. Den er opprettet for å gjennomføre de brutale innstrammingene diktert av Det internasjonale pengefondet (IMF).

Presidenten og hans nye regjering må gå! Veien videre for arbeiderklassen er gjennom å bygge aksjonskomitéer, mobilisere klassens industrielle og politiske styrke og slåss for sosialistisk politikk.

Rajapakse gikk til hans dystre trekk bare én dag etter å ha utkommandert militæret med ordre om å «skyte på sikt» for å håndheve loven. Sist fredag, etter en massiv én-dagsgeneralstreik og en hartal (nedstenging av småforretninger), utropte Rajapakse en undertrykkende unntakstilstand.

Mandag ble Rajapakse-regjeringens oppildnede partibøller, organisert av statsminister Mahinda Rajapakse, sluppet løs for å angripe ubevæpnede antiregjeringsdemonstranter.

President Rajapakse, politisk svekket, har vært engasjert i bak kulissene-manøvrer som involverer Wickremesinghe som mellom-mann, med president Rajapakse og statsminister Mahinda Rajapakse på den ene siden, og USA og IMF på den andre.

Wickremesinghe er det eneste parlamentsmedlemmet valgt inn for partiet United National Party (UNP) ved generalvalget i august 2020, der det er 225 seter. Uten flertall har han ingen legitimitet og status, selv ikke i henhold til Sri Lankas konstitusjonelle normer. Den nye statsministeren vil kun sikre seg et flertall i parlamentet gjennom underhånden-avtaler og hestehandler, som Sri Lankas politiske elite lenge har praktisert.

Den eneste kvalifikasjonen som berettiget Rajapakses installasjon av Wickremesinghe er hans beryktede historikk – som parlamentsmedlem, og seks ganger statsminister – og agent for amerikansk imperialisme og IMFs innstrammingstiltak. Rajapakse vender seg nå til denne korrupte politiske bedrageren for å implementere et brutalt IMF-program, og få undertrykt det voksende raseriet blant arbeidere og de fattige.

Bare minutter etter at Wickremesinghe ble tatt i ed som statsminister ble han hilst med hyllester av USAs ambassadør til Colombo, Julie Chung. «Hans utnevnelse som statsminister og den raske dannelsen av en inkluderende regjering er det første skritt for å takle krisen og fremme stabilitet. Vi oppfordrer til meningsfull framgang i IMF, og for langsiktige løsninger som imøtekommer alle srilankeres behov.»

Denne uttalelsen gjør det klart at utnevnelsen av Wickremesinghe er for å videreføre amerikansk imperialismes strategiske interesser i regionen, og spesielt innordningen av Sri Lanka inn i USAs pådriver for krig mot Kina.

Wickremesinghes historikk siden han ble valgt inn i parlamentet i 1977, under tidligere president J.R. Jayawardenes UNP-regjering, er beryktet. Den regjeringen implementerte hensynsløs åpent-markedspolitikk og knuste de offentlig ansattes generalstreik i 1980, og den sparket 100 000 offentlig ansatte som motsatte seg utslettelsen av deres sosiale rettigheter. Den utløste også den 26-år-lange kommunalistiske krigen mot tamiler, for å splitte, svekke og undertrykke arbeiderklassen. Wickremesinghe får spesielt ros for å ha innført frihandelssoner, som plattformer for billig arbeidskraft for internasjonal kapitals hensynsløse utbytting.

Sammen med tidligere president Chandrika Kumaratunga spilte Wickremesinghe hovedrollen i den Washington-sponsede regimeskifteoperasjonen i 2015, som avsatte daværende president Mahinda Rajapakse og erstattet ham med pro-USA-rivalen Maithripala Sirisena. USA ville bryte Rajapakses relasjon til Beijing, og få innordnet Sri Lanka til deres «vippe til Asia»-politikk, rettet mot Kina.

Etter at han i går ble innsverget som statsminister erklærte Wickremesinghe: «Vi står overfor en krise, vi må se å komme oss ut av den.»

Men på hvilken måte? Ifølge Wickremesinghe kan det bare gjøres ved å implementere IMFs diktater. Det vil si ved å iverksette brutale innstramminger, inkludert restruktureringen av statseide næringsvirksomheter, øke skattene og kutte underskuddet i statsfinansene gjennom dype nedskjæringer av offentlige arbeidsplasser, lønninger, pensjoner og de resterende prissubsidiene.

Den sosiale katastrofen for arbeidende mennesker som vil følge av disse tiltakene vil stille i skyggen det som allerede finner sted. Dette er pådriveren for å pålegge kravene fra utenlandske kreditorer og den srilankiske selskaps- og finanseliten, på bekostning av det store flertallet av befolkningen.

Wickremesinghes utnevnelse vil bli møtt med enorm motstand fra arbeiderklassen og de fattige på landsbygda, fordi hans historikk er velkjent og konsekvensene av hans politikk vil bli katastrofale.

Opposisjonspartiet Samagi Jana Balawegaya (SJB) erklærte i går at det ikke vil støtte Wickremesinghe, og anklaget Rajapakse for ikke å ha invitert partiet med til å danne en regjering, etter å ha uttrykt deres vilje til å etablere et midlertidig regime. Torsdag ettermiddag reviderte SJB sitt tidligere krav om presidentens umiddelbare avgang, og ba i stedet om en tidsramme for den.

Alle SJB-lederne var medlemmer av UNP, før de splittet fra partiet tidlig i 2020 og dannet det nye partiet. SJB har ingen alternativ løsning på den økonomiske krisen, annet enn å påtvinge IMFs krav.

Anura Kumara Dissanayake, partileder for Janatha Vimukthi Peramuna (JVP) sa hans parti hadde presentert et program for presidenten, og hadde uttrykt deres vilje til å danne et midlertidig regime. Dissanayake beklaget at Rajapakse ikke var interessert i å føre diskusjoner med JVP, som faktisk ikke har noe program, annet enn den hensynsløse implementeringen av innstramminger.

Dissanayake sa i forrige uke, i en henvendelse til en buddhistisk munkeorganisasjon, at da den greske økonomien kollapset ble den først gjenopplivet av «strenge beslutninger». Han sa at på samme måte kunne Sri Lanka bare løse krisen ved å «endre sin livsstil» i to til tre år, med andre ord ved å kutte ytterligere ned på livsvilkårene.

Arbeiderklassen kan ikke forvente at fagforeningene forsvarer deres sosiale og demokratiske rettigheter. De to siste månedene har fagforeningene forsøkt å avlede arbeidernes kamper, begrenset dem til oppfordringer til regjeringen om å gå av, og til dannelsen av en ny midlertidig kapitalistregjering, de samme kravene som har blitt stilt av alle opposisjonspartiene. Dette har bare styrket regjeringens hender og knyttet arbeiderne til kapitalistpolitikk.

SEP oppfordrer arbeiderklassen til å avvise både Wickremesinghe-regimet, og ethvert annet midlertidig kapitalistregime.

Vi oppfordrer arbeiderklassen til å ta saken over i egne hender. Dette kan gjøres ved å danne aksjonskomitéer på hver en arbeidsplass, i alle arbeiderklasseforstedene og på plantasjene, uavhengige av og i opposisjon til alle fagforeninger og det borgerlige politiske etablissementets partier. Et nettverk av slike komitéer over hele øya er nødvendig for å koordinere og forene hele arbeiderklassen.

SEP oppfordrer disse komitéene til å ta opp følgende krav:

• Arbeidernes demokratisk kontroll over produksjon og distribusjon av alle essensielle varer og andre kritisk nødvendige ressurser for befolkningens liv. Så lenge produksjons- og distribusjonsmidlene forblir i kapitalistklassens hender anvender de dem bare til å ansamle seg profitter.

• Bankene, storselskapene og de store landeiendommer må nasjonaliseres og settes under arbeidernes kontroll. All utenlandsgjeld må avvises, og disse midlene må i steden anvendes for sosial velferd for arbeidere og de fattige.

• Kontrontert med en voldsom inflasjon må lønningene indekseres til levekostnadene. Bønder og andre næringsdrivende må gis tilskudd og få slettet all deres gjeld.

Etableringen av et nettverk av aksjonskomitéer vil forene hele arbeiderklassen på Sri Lanka, på tvers av alle språk og religioner, i en felles kamp. SEP har allerede bygd aksjonskomitéer blant plantasje- og helstjenestearbeidere, lærere og kunstnere, og er beredt til å hjelpe til med å danne dem på andre arbeidsplasser.

I partiets uttalelse fra den 10. mai oppfordret SEP også arbeidere til å danne forsvarskomitéer og forsvarsvakter, sammen med aksjonskomitéene, for å forsvare arbeiderklassen og massene på landsbygda fra angrepene fra myndighetsorienterte bøller og kjeltringer.

Ved å fremme denne politikken, kan arbeidere samle de fattige på landsbygda og i byene til deres side, og slåss for en arbeidernes og bøndenes regjering, for å implementere sosialistisk politikk som del av kampen for internasjonal sosialisme.

Vi oppfordrer arbeidere og ungdommer til å tilslutte seg denne kampen, og for å bygge SEP som massepartiet for å lede kampen for sosialisme.