Sri Lankas statsminister forlanger større oppofrelser fra øyas arbeidenede befolkning

I en spesialtale til nasjonen skisserte Sri Lankas statsminister Ranil Wickremesinghe i klare ord den alvorlige økonomiske situasjonen landet står overfor. Han advarte for at «de neste par månedene vil bli de vanskeligste i alle innbyggernes liv», og han insisterte på at befolkningen «må forberede seg på noen oppofrelser».

Ranil Wickremesinghe [Kilde: United National Party. Facebook] [Photo: United National Party Facebook]

Wickremesinghe kom med uttalelsen seint i går, under opptakten til dagens parlamentsesjon, hvor det skal finne sted en støtteavstemming for den nye statsministeren. Han ble utnevnt av president Gotabhaya Rajapakse torsdag i forrige uke, midt i den uforlignelige økonomisk, sosiale og politiske krisen som har oppslukt landet.

Mahinda Rajapakse, presidentens bror, trakk seg som statsminister den 9. mai etter uker med masseprotester og streiker der kravene var at begge brødrene Rajapakse måtte gå av, og en slutt på den sosiale katastrofen som arbeidere står overfor. Prisene på livsnødvendigheter, deriblant mat, drivstoff og medisiner, har skutt i været. Kroniske mangler har ført til lange køer, og det er timelange strømavbrudd hver dag.

Urolighetene på Sri Lanka er et spesielt akutt uttrykk for kapitalismens globale krise, som har blitt produsert av den kriminelle «la det rase»-pandemipolitikken ført av regjeringer rundt om i verden, og som nå er forsterket av USA-NATO-stedfortrederkrigen mot Russland i Ukraina.

Sri Lankas turistindustri har kollapset, pengeoverføringer fra srilankere som jobber i utlandet har på årsbasis falt med 61 prosent, og teeksporten til de store markedene i Ukraina og Russland har tørket inn. Landets sentralbank har erklært midlertidig mislighold av landets enorme utenlandslån på mer enn $ 51 milliarder. Mangelen på valuta har gjort at import av drivstoff, medisiner og basismatvarer ikke lenger kan betales.

Wickremesinghes utnevnelse var et desperat forsøk på å kjøpe tid for styringsklassen, mens forhandlinger pågår med IMF og kreditorer. Hans tale på mandag var innrettet på å overbevise dem om at hans regjering vil treffe de harde innstrammingene de krever, og skulle overbevise arbeidere om å «ofre» for nasjonen.

Wickremesinghe tilbød ingen lettelser for arbeidere eller de fattige, der millioner av dem sliter med å få satt mat på bordet, skaffet medisiner eller å kunne betale for transport for å komme til deres arbeidsplasser. I stedet understreket han dybden av den økonomiske krisen, for å berettige de harde tiltakene han har tenkt å iverksette.

Om Sri Lankas valutareserver, som i november 2019 var på $ 7,5 milliarder, sa han: «I dag er det en utfordring for statskassen å finne $ 1 million... For å kunne lette på køene må vi skaffe ca. $ 75 millioner i løpet av de neste par dagene.»

«For øyeblikket har vi bare bensinbeholdninger for én enkelt dag,» truet han. Mens en dieselleveranse kom på søndag, vil det være behov for mer i dagene som kommer. «En fjerdedel av elektrisiteten produseres ved hjelp av olje. Derfor er det en mulighet for at de daglige strømavbruddene vil forlenges til 15 timer i døgnet,» fortsatte han.

«En annen alvorlig bekymring er mangelen på medisiner,» sa Wickermesinghe. «Det er en alvorlig mangel på ei rekke medisiner, deriblant medisiner som trengs for hjertesykdom, så vel som kirurgisk utstyr. Det har ikke vært besørget betalinger til leverandører av medisin, medisinsk utstyr og mat til pasienter, på fire måneder.»

I en avslørende kommentar erklærte Wickremesinghe hans intensjon om å selge Sri Lankan Airlines, og bemerket deretter at selv med dette salget ville det være store tap å måtte betale. «Dere må være klar over at dette er et tap som må bæres selv av de fattige menneskene i dette landet, som aldri har satt sin fot ombord på et fly,» sa han.

Bemerkningen er en åpen bekreftelse på at den arbeidende befolkningen vil bli tvunget til å bære hovedtyngden av kapitalistkrisen – for å betale ned de enorme lånene som er pådratt til fordel for den velstående selskapseliten. Statsministeren forutsa også ytterligere store prisøkninger for drivstoff og elektrisitet, og han sa statssubsidier ikke lenger var overkommelige.

Wickremesinghe avsluttet sin tale med å erklære at «disse fakta er ubehagelige og skremmende», men han lovet at de «tøffe tidene» ville bli korte, og at en rosenrød framtid var forut dersom alle la skuldra til. Han framstilte seg som en martyr for nasjonen, beredt til å trå en farlig og vanskelig vei.

For en svindel! Wickremesinghe har blitt installert for å gå til tjeneste for Sri Lankas big business, IMF og utenlandske kreditorer. Som statsminister ved fem tidligere anledninger er han beryktet for hans innføring av pro-marked-restruktureringer og for hans pro-USA-orientering. Hans utnevnelse ble umiddelbart ønsket velkommen av den amerikanske ambassadøren til Colombo.

Wickremesinghe har tilbrakt hans første dager i embetet i diskusjoner med diplomater fra USA, Japan og Kina, mens han har holdt samtaler med regjerings- og opposisjonsfigurer bak lukkede dører, i et desperat forsøk på å samle et flertall for dagens parlamentsavstemming.

Hans mangel på folkelig støtte understrekes av det faktum at han er den eneste representanten for hans United National Party (UNP), i parlamentet med 225-seter. UNP ble i 2020 splittet, og flertallet av medlemmene dannet det som nå er det viktigste opposisjonspartiet, Samagi Jana Balawegaya (SJB). SJB har indikert kvalifisert støtte til en Wickremesinghe-regjering, men har nektet å delta i den. Per mandag hadde bare fire ministre blitt utnevnt til Wickremesinghe-kabinettet – alle medlemmer av president Rajapakses parti Sri Lanka Podujana Peramuna (SLPP).

Selv om Wickremesinghe skulle få parlamentarisk flertall i dag, vil hans regjering uunngåelig stavre fra krise til krise når den skal forsøke å pålegge nye utålelige byrder på øyas arbeidende befolkning. Antiregjeringsprotester fortsetter ved Galle Face Green i Colombo sentrum. Protestledere har motsatt seg Wickremesinghes utnevnelse, hvilket reflekterer en langt bredere mistillit til manøvrene utført innen det politiske etablissementet.

President Rajapakse har blankt avvist protestenes hovedkrav, han nekter å trekke seg og bibeholder det utøvende presidentskapet med vidtrekkende fullmakter, som blant annet innebærer at han kan avskjedige regjeringen og pålegge politi-stat-tiltak. I kjølvannet av generalstreiken den 5. mai, med deltakelse av millioner av arbeidere over hele øya, innførte han en landsdekkende unntakstilstand, konspirerte med sin bror for å orkestrere et voldelig angrep på demonstranter ved Galle Face Green, og utnyttet deretter raseriutbruddet til å innføre portforbud og utkommanderte militæret i gatene.

Wije Dias, generalssekretær for Socialist Equality Party (SEP) på Sri Lanka, fordømte i kommentarer til WSWS statsminister Wickremesinghes oppfordring til arbeidende mennesker om å akseptere ei uendelig rekke oppofrelser for landets del.

Wije Dias, generalsekretær for SEP [WSWS Media]

«Socialist Equality Party anmoder sterkt arbeiderklassen, de fattige på landsbygda og ungdommen av alle etnisiteter og trossamfunn, singalesiske, tamilske og muslimske, til å avvise Wickremesinghes appell, som han framsetter på vegne av de internasjonale bankfolkene og de lokale kapitalistiglene som har blødd srilankere hvitt de siste 74 årene, under forskjellige borgerlige regjeringer, helt siden den falske uavhengigheten.»

«Dette er et helt annet resultat enn hva protesterende arbeidere, småbønder og ungdom har forventet seg der de har okkuperte gatene med deres masseprotester og én-dagsgeneralstreiker. De ønsker en slutt på manglene og de høye prisene på drivstoff, gass, melkepulver, og på alle strømavbruddene, alt som har blitt uutholdelig under det kapitalistiske profittsystemet.»

«Det er fagforeningene og deres pseudo-venstre-allierte, som alle har en lang historikk for forræderi, som bevisst blokkerer massekampens seier, ved å spre falske illusjoner i det borgerlige parlamentariske demokratiet, og dermed fortsetter å opprettholde kapitaliststyret.»

«SEP har derimot helt fra første stund oppfordret arbeiderklassen til å ta saken over i egne hender, ved å danne aksjonskomitéer, uavhengig av fagforeningene, og har foreslått konkrete krav for at arbeidere slåss for deres egne interesser og kan vinne de undertrykte massene over på deres side. Dette ville legge grunnlaget for en arbeidernes og bøndenes regjering, for å implementere sosialistisk politikk som imøtekommer massenes behov.»

«Dette er den eneste løsningen som vil gjøre det arbeidende folkets aspirasjoner til virkelighet.»

Loading